Sikter målrettet på bindinger ved å se innover

Frem til nå har jeg forstått at min lærer, det vil si grunnleggeren av Falun Gong, Li Hongzhi, har gitt oss et kultiveringssystem, mens de gamle kreftene også har påtvunget oss et system de ønsket. Derfor støter alle utøvere på hindringer og prøvelser, spesielt alle hindringene som reflekteres i de daglige gjøremålene. Vi har imidlertid mislykkes med å legge merke til dette og har mistet mange muligheter til å høyne vår natur og herde våre hjerter. Jeg har innsett at det ofte er disse små tingene som rører ved våre fundamentale bindinger.

Det følgende er noen eksempler på min kultivering når det gjelder hverdagslige gjøremål. Jeg vil at de skal fungere som en advarsel for de utøverne som opplever lignende situasjoner.

Min kones kjefting

Ved et tilfelle kom noe vann ved et uhell i en skål med noen nåler, og naturligvis så rustet nålene. Jeg vasket nålene i vasken hvor konen min vasker klær, men jeg vasket ikke bort rusten som satte seg i bunnen av vasken, noe som gjorde konen min ganske sint på meg, og hun kjeftet lenge på meg. Hun sa at jeg aldri er oppmerksom på hva jeg gjør. Jeg var ikke sint da hun kjeftet på meg. Da jeg roet meg ned, spurte jeg meg selv: Ble dette ansett for å ha klart testen? Har jeg et problem i meg selv? Jeg studerte underkapittelet ”Høyne xinxing” (høyne hjertets natur) fra Zhuan Falun. Læreren sa:

”Når enn du støter på et problem, burde du først tenke over om andre kan tåle det eller om det vil skade noen.”

Jeg forstod at når jeg gjorde ting, tok jeg ofte ikke hensyn til følelsene til andre personer eller om det jeg gjorde ville skape problemer eller senere skade andre.

Når jeg nå ser tilbake, har jeg funnet at ingenting er isolert. Min feil var å ignorere de vanlige relasjonene mellom mine handlinger og andres handlinger. Dette viste at jeg var egoistisk. Tidligere brydde jeg meg alltid kun om ting som berørte meg og viste lite oppmerksomhet for de som ikke gjorde det. Dette var en manifestasjon av min egoisme, som jeg ikke la merke til. Dette viste at den var dypt fastgrodd. Jeg ville ikke la bindingen slippe unna denne gangen, og jeg røsket den bestemt vekk.

Tar feil av eddik og soyasaus

En ettermiddag kom en middelaldrende kvinne inn og klaget på at hun hadde ønsket å kjøpe en flaske soyasaus, men i stedet hadde jeg gitt henne eddik. Som et resultat hadde all maten hun laget, blitt sur. Jeg følte meg fryktelig og hadde mislyktes med å gjøre jobben min skikkelig, så jeg beklaget og fylte en flaske med soyasaus til henne.

Hvordan kunne noe slikt skje? Det viste seg at mens hun vasket, hadde konen min byttet soyasaustønnen og eddiktønnen. Da hun satte dem tilbake, byttet hun plassene deres. Derfor tok jeg ved en feiltakelse eddik for å være soyasaus. Da jeg hadde funnet ut dette, tenkte jeg på om jeg skulle konfrontere henne med det. Jeg tenkte på et avsnitt fra lærerens forelesning ”Teaching the Fa at the 2004 Chicago Conference”:

“Når en konflikt dukker opp eller noe skjer, har jeg fortalt dere at ikke bare bør de to partene i konflikten lete etter årsaker i seg selv. Selv den tredje parten burde tenke over seg selv: hvorfor er du den som observerer det? Når du er en direkte part i konflikten, er det enda mer slik, men hvorfor kultiverer du deg ikke?” (uoffisiell oversettelse)

I begynnelsen så jeg etter en ytre årsak, men det er bare når du ser innover, at det virkelig kan anses å være kultivering av hjertet.

Hva er den egentlige årsaken til feiltakelsen? Jeg sjekket gjentatte ganger sinnstilstanden min og så etter bindinger eller tankekonsepter, da jeg endelig fant årsaken. Det vil si, det var bindingen til å begjære anseelse og suksess. Siden jeg var barn, lærte Det kinesiske kommunistpartiet oss å ha store ideer og høye forventninger. Derfor hadde jeg et sterkt begjær til å gjøre noe stort, noe merkbart. Når det gjaldt mindre saker, hadde jeg en likegyldig holdning. Resultatet av dette var uhell som det jeg nevnte ovenfor uunngåelig.

For meg, en egoistisk person, er små saker og store saker forskjellige. Jeg viser bare oppmerksomhet til resultatet, men ikke prosessen. Derfor var det jeg ønsket å oppnå, noe stort siden å oppnå noe ”stort” ville gi meg flere fordeler. Som utøver legger vi imidlertid vekt på prosessen istedenfor resultatet. For utøvere har det egentlig ikke noe å si om det er en liten sak eller en stor sak, siden bindingen som viser seg er den samme. Fra nå av vil jeg følge nøye med min holdning og eliminere bindingene når enn de viser seg.

Kultivering handler ikke om å rope slagord

En dag da jeg deltok på morgengruppetrening med utøvere fra hele landet, ble jeg hele tiden bitt av mygg som laget kul etter kul. Jeg følte meg ganske ukomfortabel, så jeg klødde flere ganger for hvert bitt. Å kjenne kløe under øvelsene har skjedd før, men det gav dypt inntrykk på meg denne gangen. Kanskje læreren gav meg et hint.

Jeg tenkte: ”Ingenting er tilfeldig”. Da tenkte jeg plutselig på ordene læreren nevner i avsnittet ”Ditt sinn må være rett” fra Zhuan Falun. Under øvelsene ristet jeg på bena da myggene bet meg. Da myggen bet meg i ansiktet, tok jeg på ansiktet, og da de bet meg på armene, klødde jeg på armene mine. Dette var å legge bevegelser til øvelsene. Hvordan kunne jeg da gjøre øvelsene bra? Å gjøre øvelsene er en seriøs sak. Jeg burde ikke legge til noen bevegelser selv, om jeg klødde eller følte ubehag. Fordi å legge til bevegelser til øvelsene er også en handling som undergraver Fa, prinsippene som utgjør Falun Gong!

Tilsynekomsten av denne tilstanden var faktisk også en slags forstyrrelse. Det å måtte klø seg så veldig naturlig ut, men var den egentlig naturlig? Dypt inne visste jeg at det var en brist i min personlighet som måtte løses. Jeg så innover og fant til slutt bindingen. Det viste seg å være en binding til å søke etter komfort. Jeg forstod at jeg ikke kunne ta lett på dette, ettersom det er en binding som kan påvirke ens prosess betydelig. Jeg snakket ofte med utøvere da vi delte erfaringer, om at uansett hvor store vanskeligheter eller straff eller hvor umenneskelig forfølgelsen er, så lenge vår tro på Læreren og Fa er stø som fjell i det kritiske øyeblikket, vil vi klare å passere testen. Nå har jeg forstått at kultivering ikke bare handler om å rope slagord eller å si store ord, men en prosess av å kontinuerlig se innover for hver tanke og handling, som direkte sikter på våre sinn. Bare ved å gjøre det kan vi virkelig kultivere oss. Når mygg biter, føler vi ubehag og ergrelse. Så klør vi på bittet for å søke komfort. Hvor er vår solide tro på mesteren og Fa i et slikt øyeblikk? Hvor er vår viljestyrke som burde være like solid som diamant og uforanderlig? Mygg er små, men forstyrrelsen i sinnet var stort. Hvis vi ikke kan gi slipp på det, hvordan kan vi da opprettholde rettferdige tanker og rettferdige handlinger, og hvordan vil vi være i stand til å passere store tester og prøvelser?