En ung kinesisk utøvers essay: "Mors kjærlighet"

En grunnskole i Hebei Provinsen utførte nylig et “takknemlig oppdragelsestermin". Den ansvarlige læreren for tredje klasse ba elevene skrive en stil om å “være takknemlig overfor foreldrene.” En Falun Gong-utøvers 10 år gamle datter skrev en stil med tittelen: “Mors kjærlighet.” Den fullstendige teksten er som følgende:

"Mors kjærlighet"

Mor er veldig glad i meg. Hun mistet nesten livet for at jeg skulle kunne vokse opp glad og frisk.

Mor er Falun Gong-utøver. Hun begynte å praktisere Falun Gong til og med før jeg ble født. Mor sa at det da var mange Falun Gong-utøvere, og “Zhuan Falun” [denne boken inneholder hovedlæren i Falun Dafa] ble anmeldt av mange aviser for å være en av bestselgerne. Til denne dagen har mor beholdt kunngjøringene fra Beijing ungdomsavis og Beijings kveldsnytt om “Zhuan Falun” som blir utpekt som bestselger.

Etter hvert var det noen i sentrumsregjeringen som ikke tillot praktisering av Falun Gong. Da jeg var et og et halvt år gammel, ble mor tvunget med til interneringssenter eller fengsel om og om igjen, og jeg måtte bo med far og farmor. Jeg var vant til å bli ammet, så jeg nektet å drikke fra flaske. Jeg var sulten og gråt mye, og far og farmor var veldig stresset. I løpet av den tiden holdt far meg ofte i armene sine og gråt stille.

Mor min var fengselet i et interneringssenter i et og et halvt år og deretter fengslet i arbeidsleiren i to år. Da hun kom tilbake, gikk jeg i barnehagen. Mor kom og hentet meg i barnehagen hver dag. På veien sang jeg for mor: “En fisk svømmer i vannet, ensom og bekymret”. På grunn av min unge alder var ikke uttalelsen min tydelig, og jeg uttalte alltid “ensom (gu-gu-dan-dan)” som “Gu Gu Da Da.” Mor klarte til slutt, etter mye vanskeligheter, å forstå sangteksten, og hun kunne ikke la være å le. Jeg lo med henne. Tiden jeg hadde sammen med mor, var virkelig flott.

Den gode tiden varte ikke lenge, og mor ble igjen fengslet i en arbeidsleir. Denne gangen, for min skyld, orket ikke mor å være passiv. Mor sa til vaktene i arbeidsleiren: “Datteren min har med tvang vært atskilt fra sin mor siden hun var et og et halvt år gammel. Fordi hun ikke hadde en mor ved sin side, har hun blitt engstelig og mistet sitt glade humør. For at mitt barn skal kunne vokse opp glad og frisk, må jeg reise hjem. Dere er også mødre, jeg håper dere kan forstå meg.”

Mor sultestreiket, avstod fra mat og drikke i ti dager. Vaktene i arbeidsleiren satte inn en slange gjennom mors nesebor for å tvangsfore henne. Vaktene fylte sterkt konsentrert saltvann inn i mors mage, og saltvannet sprutet ut fra mors nesehule og munnhule. Mors mage var så oppsvulmet at hun kastet seg rundt i sengen uten å lukke øynene hele natten på grunn av smertene. For å torturere mor, lot ikke vaktene i arbeidsleiren mor ta ut slangen. Mor kunne bare puste gjennom munnen, og halsen og munnen hennes hadde blodige sprekker på grunn av dehydrering.

Til slutt falt mors blodtrykk, puls og kroppstemperatur. Av redsel for å måtte stå til ansvar for min mors død gikk arbeidsleiren med på å løslate henne.

Da far og jeg dro for å hente mor, var hun veldig tynn. Da min døende mor så meg, åpnet hun den sprukne munnen og smilte.

Jeg hadde endelig en mor igjen, og jeg kan endelig leve sammen med min mor. Følelsen av å ha en mor er virkelig god.

* * * * * * *

Barnets lærer leste stilen høyt for klassen og vurderte stilen som “virkelig og rørende.”

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://www.minghui.org/mh/articles/2007/5/14/154779.html