Hvem er det som egentlig undergraver Kinas lov i dag?

Kommunistregimet bruker artikkel 300 fra straffeloven til å ramme Falun Gong-utøvere, godhjertede mennesker som tror på “Sannhet, Medfølelse, Toleranse.” Artikkel 300 refererer til “å bruke onde religiøse organisasjoner for å undergrave realiseringen av loven.” Hvilken ond religion? Hvilke forbrytelser er blitt gjort? Hvilken lov er blitt undergravet? Hvem er det som i virkeligheten tråkker på loven?

1. Det er ulovlig å forfølge en åndelig metode ved å bruke tiltalen “ond religion”. Trosfrihet blir sett på som en grunnleggende menneskerettighet over hele verden. Har en regjering rett eller grunn til å definere en tro som “ond religion”? Stemplet de ikke denne troen som “ond religion” med planer om å knuse den? Sett fra en annen synsvinkel, hvor er da trosfriheten?

Lovene i demokratiske land definerer ikke noen religioner som “onde religioner.” Loven kan ikke begrense årsakene til menneskers tanker, den kan bare bli brukt som et resultat av menneskers handlinger og oppførsel. Mennesker kan ta egne avgjørelser om en religion er “god” eller “ond”. En ond religion vil ikke ha et marked, og en oppriktig tro kan ikke undertrykkes.

Forfølgelsen av Falun Gong har pågått i nesten 8 år, men likevel har den spredt seg fra 10 til nå mer enn 80 land. Er det dette kommunistregimet ikke tåler? Handlingen å definere en tro som en “ond religion” er i seg selv et brudd på menneskerettighetene, og det er faktisk det som “undergraver gjennomføringen av loven.”

2. Anklagen “ond religion” holder ikke mål. Den er imot grunnlovens trosfrihet. Høytstående statsansatte fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som kjenner til historien innenfra, vet at det var Jiang Zemin alene som fant på uttrykket “ond religion” mot Falun Gong. Han kalte tilfeldig Falun Gong en “ond religion” under et intervju med en fransk journalist i oktober 1999 da han besøkte Frankrike. Dagen etter publiserte The Peoples Daily en artikkel med tittelen “Falun Gong er en “ond religion”. Termen “ond religion” ble derfor laget slik. Jiangs stempling av Falun Gong som en “ond religion” var hans individuelle handling, ikke resultatet av noen rasjonell eller rettslig prosess. Å forfølge Falun Gong basert på denne tiltalen, viser at Jiang Zemin har brukt sin makt til å undergrave gjennomføringen av loven. Alle rettssakene og dommene mot Falun Gong er ulovlige. Men utøveres handlinger for å avsløre KKPs ulovlige oppførsel blir stemplet som “hindring av gjennomføringen av loven” eller “involvering i politikk.”

Det var selvfølgelig umulig å definere Falun Gong som en “ond religion” i en lovlig prosess. Før forfølgelsen startet i 1999, beordret Luo Gan ”Departementet for offentlig sikkerhet” å etterforske og samle “bevis på forbrytelser” over hele landet. Men de to store nasjonale initiativene Luo Gan beordret, kunne ikke finne noen bevis på forbrytelser. En høytstående statsansatt sa: “ Falun Gong har hundrevis av fordeler både for mennesker og landet, men ikke en eneste ulempe.” På grunn av sjalusi, (antallet Falun Gong-utøvere er større enn antallet medlemmer i partiet) brøt Jiang Zemin loven med sitt maktmisbruk, nølte ikke med å ta ledelsen i å “undergrave gjennomføringen av loven” og definerte Falun Gong som en “ond religion”. En tid senere konstruerte Jiang Zemin selvbrenningshendelsen på Den himmelske fredsplass for å lure offentligheten slik at han kunne trappe opp forfølgelsen av Falun Gong.

3. Loven som ble laget for å undertrykke Falun Gong forvirrer og lurer offentligheten med hensikt.

A) Lover kan straffe ens ulovlige handlinger, men ikke ens tanker. I Kina kan man imidlertid bli funnet “skyldig” for sine “tanker” og “tro”. En kan bli siktet og sendt til arbeidsleir for å inneha en kopi av Zhuan Falun (1). Ved å si: “Jeg vil fremdeles praktisere Falun Gong,” kan en bli arrestert og sendt til et hjernevaskingssenter eller dømt til tvangsarbeid eller fengselsstraff, deretter torturert og hjernevasket, såkalt “reformering”. Tusenvis av mennesker har blitt plaget til døde på denne måten. Likevel kaller Kommunistpartiet dette “utdanning og påvirkning”. Ifølge straffeloven er det å straffe en person for hans tro i det minste å begå “forbrytelsen av maktmisbruk,” “forbrytelsen av ulovlig fengsling,” “forbrytelsen av å ulovlig frarøve en innbygger trosfrihet” og “forbrytelsen å torturere fengslede innbyggere.”

B) Anklagen “å undergrave gjennomføringen av loven ved å bruke onde religiøse organisasjoner” angriper ens tro, ikke bare handlinger. Falun Gong-utøvere har aldri undergravet noen lov. De følger læren av “Sannhet, Medfølelse, Toleranse,” forsøker å være gode mennesker i samfunnet og forbedrer sine sinn og kropper. Hvordan kan de bryte loven? Hvordan kan de “undergrave gjennomføringen av loven?” Under rettssakene til Falun Gong-utøvere har ingen noen gang bevist at Falun Gong-utøvere er til skade for samfunnet. Faktisk begynte mange å praktisere Falun Gong etter å ha lært sannheten om Falun Gong.

Ingen lover i Kina sier at “å tro på Falun Gong er ulovlig”. Ingen våger å gjøre det fordi Falun Gong-utøvere følger en rettvis vei. Det eneste dokumentet som foreslår at å praktisere Falun Gong er ulovlig, er “de seks frastøtende forbudene” kunngjort av ministeren for offentlig sikkerhet. De seks forbudene inkluderer: Forby Falun Gong-utøvere fra å studere Falun Gong-bøker, praktisere øvelsene i parker, treffe hverandre for å dele erfaringer og appellere til regjeringen for rettferdighet. Alle som bryter meldingen vil bli anholdt eller siktet for kriminelt ansvar. Senere, etter ordre og trusler fra Jiangs regime, brukte statsholderen fra høyesterett “avgjørelsen fra den stående komité fra folkets nasjonalkongress” for å straffe Falun Gong som en kult. Slike juridiske fortolkninger uten noe lovlig grunnlag er i seg selv ulovlig og derfor ugyldig.

Kina er det eneste landet i verden hvor “tanker” og “tro” kan være “skyldig” og troen på “Sannhet, Medfølelse, Toleranse” er utsatt for undertrykkelse.

I dagens Kina bruker politiet og dommere fremdeles de “seks forbudene” og artikkel 300 fra straffeloven som det “rettslige grunnlaget” for å hjerteløst arrestere Falun Gong-utøvere, sende dem til tvangsarbeidsleirer og dømme dem til fengselsstraffer. Burde ikke disse handlingene fordømmes?

Fotnote:

1. "Zhuan Falun": er hovedboken, som formidler de dypere meningene i Falun Gong. I 1996 var boken den mest solgte i Kina og har siden den gang blitt oversatt til over 20 språk.