Grusom tortur og pinefull død – Hao Yingqiang

"Da jeg ble fraktet bort fra avhørsrommet, så jeg en stor flekk på sementgulvet som var misfarget av blodet mitt. Blodet var sølt utover hele gulvet, på veggene, pulten og stolene. Klærne mine var limt til hele kroppen på grunn av de blødende sårene. Jeg var skadet og hadde blod overalt…" – Hao Yingqiang, en Falun Gong-utøver fra byen Yanji i Jilin provinsen.

Hao ble torturert til døde den 8. juni 2006.

Hao Yingqiang er en Falun Dafa-utøver fra byen Yanji i Jilin provinsen. På grunn av at han nektet å avsverge sin tro på "Sannhet, Medfølelse og Toleranse," ble han arrestert og voldsomt banket opp av autoritetene utallige ganger. De presset han også for penger. Han ble så umenneskelig banket opp at han mistet bevisstheten gjentatte ganger. Senere ble Hao hemmelig dømt til åtte års fengsel. De demoraliserte vaktene ved Jilin fengsel torturerte ham grusomt. Som et resultat av torturen led Hao Yingqing av unormal ansamling av veske i magen fra sluttfasen av utbredelsen av inflammasjon i leveren, hovne lymfekjertler og veske i lungene. Hele kroppen hans var hoven, og magen var utvidet. Det venstre kinnbeinet var bristet, og han hadde mistet hørselen på det høyre øret. Han var nær døden.

Hao Yingqiang døde under ulidelige smerter den 8. juni 2006. Hans 81-årige mor var overveldet av sorg. Hun gråt fryktelig og slo hodet sitt i gulvet. Hun ønsket å utspørre Xiao Bin og andre ugjerningsmenn ved Jilin fengslet: "Hvorfor drepte dere min sønn?" Alle som var vitne til den eldre damens sorg, ble selv sorgtynget og kunne ikke la være å gråte.

Vi appellerer sterkt til alle mennesker som støtter rettferdighet om å stå opp mot den sju år lange umenneskelige forfølgelsen av de som lever etter prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse." I denne forfølgelsen, har utallige kultiverere dødd etter tortur, som ikke er ulik Hao Yingqiangs lidelse.

Under forteller Hao Yingqiang om torturen han led i hendene på ugjerningsmennene fra 610-kontoret [1], og om det demoraliserte politiet og vaktene ved Jilin fengselet.

I. Forfulgt av tjenestemenn fra Det offentlige sikkerhetsdepartementet i Yanbian

Mitt navn er Hao Yingqiang. Jeg er 49 år gammel. Jeg var tidligere direktør for sikkerhetsseksjonen til lagerhuset Food and Grain Storage Warehouse i byen Yanji i Jilin provinsen. I august 1996 så jeg på et program på CCTV og lokale TV-stasjoner som publiserte at "Falun Gong er en stor metode." Jeg ble dypt rørt av denne informasjonen. Jeg tenkte for meg selv, "Hvilket mirakel at det i dagens korrupte samfunn, hvor alle hengir seg til materiell vinning og bedrar hverandre for små interesser, fortsatt eksisterer en slik stor metode hvor mennesker lever etter prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse". På grunn av at jeg ønsket å forandre meg og bli god, begynte jeg med Falun Gong. Kort etter ble alle mine sykdommer kurert, inkludert hjertesykdom, akutt inflammasjon i galleblæren og magesykdommer. Enda viktigere, mitt syn på livet forandret seg, og jeg visste hvordan jeg skulle oppføre meg som en genuin, god person. Jeg fulgte prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse" i alt jeg gjorde.

Under de siste årene led jeg umenneskelig tortur i hendene på Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) regime, rett og slett fordi jeg ønsket å være en god person. Fra 20. juli 1999 fulgte CCTV, som tidligere promoterte og roste Falun Gong som en stor metode, KKPs befaling om å "avsløre og fordømme" og spre ærekrenkelser mot Falun Gong. Det samme gjorde alle andre media. På denne måten startet den brutale forfølgelsen.

Min arbeidsenhet sa meg opp fordi jeg fortsatte med å praktisere Falun Gong. Jeg ble også arrestert, og de presset meg for penger mange ganger. Gjerningsmennene og politiet banket meg alvorlig, og jeg besvimte flere ganger. Jeg ble dømt til åtte års fengsel basert på oppdiktede siktelser. I Jilin fengselet torturerte vaktene meg umenneskelig. Som et resultat led jeg av unormal ansamling av veske i magen og den siste tiden hadde jeg en utbredelse av inflammasjon i leveren, hovne lymfekjertler på ryggen og veske i lungene. Hele kroppen var hoven, spesielt mageområdet. Det venstre kinnbeinet var bristet, og jeg mistet hørselen på det høyre øret.

I 2001 led jeg fysisk tortur fra gjerningsmenn og politiet. Xiao Bin, underdirektøren fra Politikk og sikkerhetsseksjonen på politistasjonen i byen Yanji (nå brigadeleder), Jin Yongyi og Cui, polititjenestemenn ved Politikk og sikkerhetsseksjonen arresterte meg den 9. januar 2001, og tok meg til Politikk og sikkerhetsseksjonen i åttende etasje på politistasjonen. I et lite kontor ventet politimennene Jin og Huang Wenzhe på meg. Jin angrep meg fysisk mens han skrek hysterisk. Huang skjelte meg ut verbalt ved å rope uanstendige ord. I det lille kontoret led jeg tortur og grusom oppbanking for første gang i mitt liv, og for første gang lærte jeg også prisen man må betale for å "være en god person". Senere ble jeg internert i nesten tre måneder før jeg ble dømt til ett år med tvangsarbeid.

Under interneringen led min eldre mor stor sjelekval på grunn av denne tragedien. Hun gråt dag inn og dag ut. Til slutt ble hun syk, og hennes tilstand ble forverret hver dag. Min familie var svært bekymret for meg og appellerte til respektive departementer nesten hver dag. Tvangsarbeidsleirens administrasjonskomité fra Yanbian, Politikk og sikkerhetsseksjonen og Rettslig straffeseksjon fra Yanbian regionale politidepartement, presset til slutt familien min for over 20.000 yuan [2] og løslot meg midlertidig.

Som en Falun Gong-utøver som har nytt mange goder ved å praktisere Falun Gong, vet jeg at Falun Gong er blitt behandlet urettferdig. Vi har aldri gjort noe skadelig mot nasjonen eller folket. Tvert imot har mange mennesker, selv kriminelle som har gjort gale handlinger, blitt gode mennesker med høy moralsk standard etter å ha praktisert Falun Gong. Jeg fortsatte å fortelle fakta om Falun Dafa til myndigheten og til allmennheten. Jeg fortsatte å avsløre fakta om forfølgelsen.

Den 2. September 2001, da jeg avslørte fakta om forfølgelsen ved bydistriktet Badao i byen Longjing, rapporterte noen meg til politiet. Det lokale politiet arresterte meg klokken 18.00. De stjal 400 yuan og klokken min, sammen med alle de andre eiendelene mine. Jeg protesterte mot denne urettferdigheten, og seks politimenn torturerte meg og banket meg brutalt opp. Jeg bet tennene hardt sammen slik at jeg kunne holde ut torturen. Jeg hadde så vondt at det føltes som om at organene skulle ekspoldere. Spesielt var smerten i ryggen nær ved å være utålelig. Gradvis mistet jeg bevisstheten, men jeg holdt fast på en tanke: "Dere kan aldri banke meg til døde!"

Jeg vet ikke hvor lenge jeg led under den ville bankingen. Jeg kunne ikke bevege kroppen, ikke engang en centimeter, på grunn av smerten. Jeg visste bare at jeg fortsatt var i live. Jeg kjempet for å åpne øynene. En politimann slo hodet mitt hardt med håndtaket til en mopp da han oppdaget at jeg var våken. Jeg mistet øyeblikkelig bevisstheten.

Da jeg kom til bevissthet igjen, oppdaget jeg at jeg var i en politibil med hendene i håndjern. Hodet og ansiktet blødde. Klærne mine var misfarget av et tykt lag med blod og limt til kroppen min. Ingen kunne si hva den opprinnelige fargen på klærne var. Ansiktet var hovent og mørk lilla. Sårene blødde fortsatt, og jeg kastet opp blod. Politiet tok meg til politistasjonen i byen Longjing.

Den 3. September kom Wu Jinglin, leder for 610-kontoret i Yanbian regionen, og flere politimenn inn og så rasende på meg. Wu kastet et ondskapsfullt blikk på kroppen min og spurte: "Skal du tilstå?" Jeg var stille. Da overførte han meg til Interneringssenteret i byen Longjing, hvor jeg led en enda verre tortur under avhøringen.

Ved interneringssenteret annonserte Wu Jinglin med en gang han gikk inn, hvem han var: "Jeg er direktøren for 610-kontoret i Yanbian regionen. Min plikt er å knekke Falun Gong-utøvere." Selv om han mente å være offensive, beskrev jeg hvordan politiet hadde stjålet pengene og eiendelene mine og hvordan de torturerte meg. Jeg kjempet hardt for å holde ut den uutholdelige smerten og å ikke kaste opp blod. Før jeg var ferdig, svingte han armen og ropte: "Du fortjener det!" Det blir ikke betraktet som en forbrytelse om vi stjeler fra deg eller til og med dreper deg. Det vil bli betraktet som selvmord. Formann Jiang utstedte en hemmelig ordre. Det vil være nytteløst om du prøver å appellere."

Deretter forlangte han at jeg skulle tilstå noen oppdiktede siktelser. Da jeg fortalte ham at jeg ikke hadde begått noen forbrytelser, ble Wu Jinglin svært sint og kalte øyeblikkelig inn fem polititjenestemenn. Blant dem var Chen Runlong og Meng (han var kort og tykk) fra Politikk og sikkerhetsseksjonen til politidepartementet i byen Yanji, og personale ved Politikk og sikkerhetsseksjonen fra Longjing politidepartement og fra Longjing interneringssenter.

Politiet grep min skadede kropp og skjøv armene mine bak kroppen min, veldig hardt. Da armene mine gjorde en 90-graders vinkel i forhold til ryggen, bandt de armene mine sammen med et tau og hengte meg opp. Jeg hadde sår overalt. Alle sårene åpnet seg. Jeg følte en uutholdelig smerte. Smerten var ubeskrivelig. Det knekte nesten viljestyrken min. Jeg stønnet av sterk smerte. Wu Jinglin ydmyket meg mens han nøt å se mine smertefulle ansiktsuttrykk. Han ba meg å knele ned foran ham og tilstå. Jeg nektet bestemt. Han beordret politiet til å banke meg enda mer grusomt. Chen Runlong og Meng grep et stolbein og slo hodet, brystet, ryggen og magen. Sårene på kroppen åpnet seg igjen, og blod sprutet ut over alt. Mens de banket meg, traff den skarpe enden av stolbeinet leddene mine. Smerten var uutholdelig. Innen 10 minutter mistet jeg bevisstheten igjen.

Etter at jeg kom til meg selv, oppdaget jeg at jeg var i en mørk celle i Longjing interneringssenter. Jeg turte ikke å bevege meg.

De stoppet imidlertid ikke torturen. Under de neste fire dagene og nettene, led jeg en brutal tortur, utenkelig for en normal person. Jeg ble tvunget til å sitte på en Tigerbenk [3], måtte lide "fly et fly," ble sjokket med elektriske batonger med høyspenning og ble banket på samme tid. Min allerede skadete kropp led videre tortur. Jeg besvimte om og om igjen. De helte kaldt vann på meg for å vekke meg og fortsatte torturen og avhøringen. Over 10 polititjenestemenn delte seg opp i flere grupper med tre personer i hver gruppe og byttet på å banke meg. De hadde mistet enhver fornuft og brukte hva de enn kunne finne for å banke meg. De forbød meg å bruke toalettet, å spise, drikke og sove. De ga aldri opp med å torturere meg. Etter fire dager og netter med umenneskelig tortur ble jeg overført til Yanji interneringssenter.

Illustrasjoner av torturmetoder som Hao Yingqiang led:

Tigerbenken	"Fly et fly"
Oppbanking	Opphengt i håndjern

Da jeg ble fraktet bort fra avhøringsrommet, så jeg en stor flekk på sementgulvet som var misfarget av mitt blod. Blodet mitt var sølt utover hele gulvet, på veggene, pulten og stolene. Klærne mine var limt til hele kroppen min på grunn av de blødende sårene. Det var blod overalt. Da jeg ankom interneringssenteret, stinket klærne mine fra det koagulerte blodet. Jeg ønsket ikke å være til bry for andre innsatte, så jeg gikk til vasken for å vaske klærne mine, mens jeg prøvde som best å holde ut smerten. Tre store vaskefat med rent vann ble øyeblikkelig røde da jeg vasket klærne. Hele cellen stinket av blod. Det tok meg lang tid å vaske klærne.

Etter åtte måneder med ulovlig internering holdt Yanji byrett en hemmelig rettssak den 13. mai 2003. Dommeren, som ledet rettsaken, var Li Zhe. De andre dommerne var Fei Yunshi og Li Qingshi. Andre tilstedeværende var departementssjef Xu Jialin og statsadvokat Liu Jichang. Rettsaken var svært kort og rett på sak. I begynnelsen annonserte de noen oppdiktete siktelser. Så spurte sjefsdommeren Li Zhe meg: "Tilstår du dine forbrytelser?" Jeg svarte: "Jeg har ikke begått noen forbrytelser." Så spurte han: "Skal du fortsette å praktisere Falun Gong?" Jeg sa: "Ja!" Jeg ble så dømt til åtte år i fengsel. Li Zhe kom ned fra stolen sin og sa påtatt til meg: "Om du tilstår dine forbrytelser og samtykker til å ikke praktisere lengre, vil vi løslate deg øyeblikkelig."

Jeg følte meg trist over et slikt rettsystem under Kinas totalitære herredømme. Hva slags rett er dette? Hvor er lovene deres? Hvilken type dommer er han?

II. Forfølgelse i Jilin fengsel

Jeg møtte kontinuerlig og metodisk umenneskelig tortur i Jilin fengsel. En grusom vakt ved navn Meng Haijun beordret en gruppe av forbrytere til brutalt å torturere meg. Forbryterne overvåket meg døgnet rundt. De banket meg opp, skjelte meg ut og torturerte meg. Forbryterne Wang Hongmin, Wang Longhe, Guo Shutie og Guo Honggang var blant dem som var direkte involvert med å torturere meg. De banket meg grusomt nesten hver eneste dag.

En dag rapporterte jeg ikke til dem før jeg gikk på toalettet. Wang Hongmin og Wang Longhe slo hodet, ryggen og mine to ribbein voldsomt med trepanel og trestoler. Det venstre kinnbeinet ble brukket etter at Wang Hongmin angrep meg. Ryggen var også alvorlig såret. Senere ble sårene på ryggen infisert, og sårene på ryggen ble større. Jeg vet ikke hvor lenge de banket meg. De stoppet ikke før jeg besvimte. Senere rapporterte jeg hendelsen til Meng Haijun. Han smilte simpelthen uten mye uttrykk. Neste dag ble jeg torturert enda verre. Politiet og forbrytere er i virkeligheten en og samme familie.

Hao Yingqiang led unormal ansamling av veske i magen fra sluttfasen av utbredelse av inflammasjon i leveren. Dette var et resultat av torturen.	Hao Yingqiang etter at han ble alvorlig skadet på grunn av tortur
Politimannen Meng Haijun ved Jilin fengsel beordrer forbryterne Wang Hongmin, Wang Longhe og andre til å grusomt banke Hao Yingqiang i hodet og ryggen med trepanel og trestoler. Sårene på ryggen ble infisert og sårdanningen ble større.	For å hjelpe til med å lindre smerten av unormal ansamling av veske ble et rør satt inn i Hao Yingqiangs rygg for å tappe bort den overskytende vesken.

På grunn av den langvarige, umenneskelige torturen var jeg nær døden i april 2003. Tidligere pleide jeg å veie 80 kilo og var svært sterk og frisk. Nå var jeg blitt redusert til en tynn "gammel mann" som veide under 40 kilo. Imidlertid var magen min ekstremt oppsvulmet. Jeg så ut som en gravid kvinne. Jeg var totalt ute av form. To sykehus diagnostiserte det som spredt inflammasjon i leveren på et sent stadium, og oppsvellingen av mageområdet var forårsaket av veske i mageområdet som følge av spredt inflammasjon i leveren. Legene sa at jeg bare hadde tre måneder igjen å leve. Først da løslot KKP meg på medisinsk grunnlag. De var redde for å ta ansvar for min død.

Da jeg ble løslatt, var jeg nær ved å dø, og legene sa at jeg sannsynligvis ikke ville leve i enda tre måneder. Imidlertid ga Dafa meg nytt liv. Jeg ikke bare overlevde, men min helse var nesten helt gjenopprettet. Men jeg var invalidisert i flere deler av kroppen min på grunn av langvarig tortur. Jeg mistet fullstendig evnen til å utføre fysisk arbeid, og jeg kunne ikke tjene penger. Mangel på mat var mitt største problem. Til tross for dette kom hovedforbryterne, som var ansvarlig for min lidelse, politiet fra Politikk og sikkerhetsseksjonen ved Yanji politistasjon, ofte for å trakassere meg. De ransaket hjemmet mitt, truet meg og overvåket meg daglig. De stjal kassettspilleren, kassetter og Dafa-bøker. De stjal til og med en vakker håndlaget mongolsk kniv, som en venn hadde gitt meg.

Den 1. februar 2005 avslørte jeg torturen jeg hadde lidd på Minghui/Clearwisdom websidene. Wu Jinglin og Xiao Bin tok hevn etter at de fant ut dette. De samarbeidet med Jilin fengselet og utstedte en ransakingsordre. De hevdet at jeg feilet med å rapportere til politiet punktlig og at jeg var "ute av kontroll" under medisinsk prøveløslatelse.

Jeg ble arrestert igjen rundt den 10. mars 2005 mens jeg besøkte min internerte kone, Yang Mingfang ved Jilin provinsens kvinnefengsel. Politiet arresterte meg ved Changchun togstasjon og tok meg til Jilin fengselet igjen. Jeg ble låst inne i en liten celle og ble forfulgt.

I september 2005 var jeg på nytt i stor fare i Jilin fengselet på grunn av tortur. Fengselet planla å prøveløslate meg på nytt av medisinske årsaker. Imidlertid dro Xiao Bin til fengselet og fortalte dem at både den lokale politistasjonen og 610-kontoret ikke ønsket meg tilbake. Som et resultat kunne ikke fengselet løslate meg av medisinske årsaker.

Jeg startet da en sultestreik for å protestere mot forfølgelsen. Tjueåtte dager senere, den 20. desember 2005, informert fengselet familien min om den alvorlige situasjonen. Med hjelp fra to mennesker hadde jeg et møte med familien.

Jeg var den mest grusomme torturerte utøveren i Jilin fengselet. Jeg måtte bli båret når jeg skulle på toalettet. Fengselssykehuset sa at jeg bare hadde omtrent to måneder igjen å leve. På grunn av Xiao Bins press turte ikke fengselet å løslate meg tidligere. Rundt den 30. april 2006 var jeg døende. Fengselet løslot meg til tross for Xiao Bins press, fordi de ikke ønsket å ta ansvar.

Dette er min historie. Jeg led umenneskelig tortur simpelthen fordi jeg ønsket å være en god person. Falun Gong-utøvere ønsker å bli bedre mennesker ved å følge prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse". Hvilken forbrytelse er det? Kommunistregimet angrep en gruppe med gode mennesker og forfulgte dem. Vi blir arrestert og lider brutal tortur. Vi blir internert etter oppdiktete siktelser. Kommunistpartiet og Jinags kjeltringegjeng inngikk hemmelige avtaler og tusenvis av Falun Gong-utøvere ble torturert til døde (dette er velkjent). Med avsløringene om KKPs fjerning av organer fra levende Falun Gong-utøvere har vi fått vite at de flere tusen bekreftete dødsfallene av Falun Gong-utøvere bare er en liten del av det totale antallet drepte. I Kina er folkemordet mye større og mye mer ondskapsfullt enn det som allerede er kjent.

(av Falun Dafa-utøver Hao Yingqiang)

Kontakt informasjon til de som deltok i forfølgelsen av Hao Yingqiang:
(telephone area code: 433)

* Wu Jinglin, head of the 610 Office of Yanbian Region, head of the Politics and Security Brigade of Police Department of Yanbian Region: 256-5275(Office), 297-0555 (Mobile)
* Ren Zhiqi, director of the 610 Office of Yanbian Region: 2506311, 2556280 (Home), 13894389168 (Mobile)
Liu Wei, director of the 610 the Office of Yanbian Region: 2992610 (Mobile)

Jilin Prison:
Operator: 0432-4881551
Li Qiang, prison director: x 3001

Fotnote:

1. "610-kontoret" er et byrå spesielt opprettet for å forfølge Falun Gong, med absolutt makt over ethvert nivå av administrasjonen i det kinesiske kommunistpartiet og alle andre politiske og juridiske systemer.

2. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

3. "Tigerbenken" – innsatte er tvunget til å sitte på en liten metallbenk som er omtrent 20 cm høy med knæne bundet sammen. Med hendene bundet bak ryggen eller noen ganger plassert på knærne blir de tvunget til å sitte oppreist og se rett frem uten å bevege seg i lange perioder. Se et maleri av en Falun Dafa-utøver som illustrerer denne torturmetoden på: http://www.falunart.org/artwork.php?&id=11 Se også illustrasjon på: http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2004/6/12/49036p.html

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://minghui.ca/mh/articles/2006/7/13/132900.html