Vitneforklaring fra kinesisk utøver i Norge: Hvordan jeg ble forfulgt og torturert i Kina

Mitt navn er Dai Ying. Jeg er 48 år gammel og bor i Norge.

For det første ønsker jeg å takke internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner for å gi meg denne muligheten til å avsløre hvordan jeg ble forfulgt i Kinas interneringssentre, fengsler og tvangsarbeidsleirer.

Det kinesiske kommunistregimet har forfulgt Falun Gong i syv år. I disse syv årene ble jeg ulovlig [1] dømt til tre år i transformering-gjennom-arbeidsleir og senere enda to år i omskolering-gjennom-arbeidsleir. I disse fem årene jeg var fengslet, ble jeg nådeløst torturert av Det onde kommunistpartiet. Jeg mistet totalt synet på det venstre øyet, og tenner i over- og undertenner falt ut eller løsnet.

I dag ønsker jeg å avsløre for det internasjonale samfunnet hvordan Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) brukte myndigheten til å ubarmhjertig torturere og forfølge meg. Jeg håper det internasjonale samfunnet og folk over hele verden vil oppdage sannheten om hvordan KKP forfølger Falun Gong, vil klart forstå den onde naturen til KKP og vil forlate alle illusjoner om det onde partiet. Jeg håper dere ikke vil bli bedratt av Den kinesiske myndighetens løgner og i stedet være fri fra manipulasjon.

Oppdager Falun Dafa (Falun Gong)

Jeg begynte å praktisere Falun Dafa i 1997. Før jeg begynte å øve, hadde jeg mange sykdommer, inkludert eroderende magekatarr, atrofisk magekatarr, tarmkatarr (enteritt), kvinnesykdommer, forstoppelse og psykasteni (utbrenthet). Jeg hadde dårlig appetitt og sov dårlig. Hele kroppen min verket. Jeg dro til mange leger uten noen bedring. Hver dag var livet mitt fullt av lidelse. Hver måned hadde firmaet jeg jobbet i, mellom 1.000 til 1.500 yuan [2] i medisinske utgifter på meg. Lederne på jobben var svært lite tilfredse med det, og de sa: "Du er en av de yngste, likevel, dine medisinske regninger er størst."

I oktober 1997 ble mannen min introdusert for Falun Dafa. Senere øvde jeg sammen med ham. Bare en uke etter at jeg begynte å øve Falun Gong, sa en medutøver ved øvelsesstedet til meg: "Den mørke ansiktsfargen din er blitt mer rosa." Jeg erfarte selv hvordan det var å bli fylt med energi fra hodet til tærne, uten sykdommer. Slike erfaringer var så vidunderlige. Jeg har ikke vært syk de siste ni årene – helt siden jeg begynte å praktisere Falun Gong. Jeg verdsetter Lærer Li Hongzhi fra hele mitt hjerte. Det var Lærer Li som reddet livet mitt. Ved vårt øvelsessted kjente jeg mange som hadde blitt bra etter å ha praktisert Falun Gong. Ikke bare ble deres helsetilstand bedre, deres karakter forbedret seg også. Titalls millioner av mennesker har opplevd fordeler av å praktisere Falun Gong i Kina. Til tross for dets gode natur, startet Jiang Zemin og Luo Gan en omfattende forfølgelse av Falun Gong den 20. juli 1999.

Internering

Den 21. juli 1999 appellerte mannen min og jeg til kommunemyndighetene i byen Shenzhen i Guangdong provinsen som representanter for Falun Gong. Der arresterte Shenzhen-politiet oss ulovlig. Politidepartementet internerte mannen min på et hemmelig sted inntil han lyktes i å rømme ti dager senere.

Den 29. September 1999 arresterte politiet i Shenzhen mannen min og meg ulovlig for andre gang. Vi ble internert ved Futian-distriktets interneringssenter. Min familie prøvde å redde oss. Jeg ble løslatt mot kausjon femten dager senere, men mannen min fortsatte å lide forfølgelse under interneringen.

Min mann, Li Jianhui, holdt fast ved å kultivere Falun Dafa og tro på Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Shenzhen kommunemyndighet rapporterte hans navn til 610-kontoret [3] i Guangdong-provinsen i tillegg til 610-kontorets sentralkomité. Forfølgelsen ble opptrappet. En aktor ved Shenzhen domstol fortalte mannen min at han var uskyldig. Likevel ble retten beordret av høyere autoriteter til å dømme ham av politiske årsaker.

Før rettshøringen engasjerte jeg en advokat ved navn Qu Ci (kvinne) fra advokatkontoret New Century Attorney Office i Shenzhen, og min svoger engasjerte en annen advokat ved navn Xu (kvinne) for å arbeide sammen med henne for å forsvare min mann. Etter at de hadde studert dokumentene, trodde begge at min mann var uskyldig. Advokat Qu Ci tok med dokumentene til Beijing og inviterte eksperter i den rettslige kretsen med autoritet for å diskutere saken i et forum. Ekspertene beviste omfattende, fra konstitusjonelle og rettslige synsvinkler, at min mann var uskyldig. Så advokatene Qu og Xu bestemte seg for å erklære min mann uskyldig.

To dager før rettshøringen, hørte Shenzhen byrett at advokatene planla å erklære ham uskyldig. Shenzhen politidepartement handlet på vegne av Shenzhen kommunemyndighet for å stoppe advokat Xu fra å forsvare min mann. Shenzhen rettsbyrå tvang også advokat Qu Ci til å avslutte sin kontrakt med meg og slik hindre henne fra å forsvare min mann. Verken advokatene eller familiemedlemmer fikk tillatelse til å overvære rettshøringen. Retten utpekte en annen advokat til å erkjenne min mann skyldig etter tiltalen.

Kinas konstitusjon fastsetter at enhver anklagede og hans eller hennes familie har rett til å engasjere advokater for å forsvare den anklagede. Likevel brøt Shenzhen byrett bevisst loven. I direkte tale: Myndigheten forfulgte Falun Gong. Loven gjelder ikke når de forfølger Falun Gong. I slutten av februar 2000 dømte Futian distriktsrett i Shenzhen min mann ulovlig til fire års fengsel. Hele rettsprosessen brøt fullstendig med konstitusjonen og hadde ingen rettslig grunnlag.

Jeg bestemte meg for å dra til Beijing for å appellere til Det statlige rådet, siden den kinesiske konstitusjonen bevilger alle innbyggerne rett til å appellere. Jeg ønsket å appellere for rettferdighet mot forfølgelsen av Falun Gong og Falun Gong-utøvere. Den 5. mars 2000 dro jeg til Beijing for å appellere. Jeg ble arrestert av politiet og sendt tilbake til Shenzhen for å bli internert ved Futian distrikts interneringssenter

Tortur og forfølgelse

Under Det kinesiske kommunistpartiet er det ingen menneskerettigheter. KKPs førere hevdet ofte i sine offentlige taler i utlandet at KKP snakker om retten til overlevelse i stedet for menneskerettigheter. Rettighetene KKP bevilger det kinesiske folket er den såkalte overlevelsesrettigheten til et dyr. Disse rettighetene vil bli tatt bort fra en person om han eller hun nekter å være lydig. Retten kan bryte konstitusjonen og lover og erklære en uskyldig person skyldig uten noe bevis. Det ble sett på som en forbrytelse da jeg appellerte til myndigheten i et forsøk på å rense min manns navn. Jeg ble internert og ventet på en rettsavgjørelse.

For å fortsette protestene mot forfølgelsen hadde jeg ikke annet valg enn å starte en sultestreik. På den tredje dagen av sultestreiken begynte vaktene ved interneringssenteret å tvangsfore meg. Tvangsforing har blitt et virkemiddel for vaktene for å torturere Falun Gong-utøvere.

De dro meg ut av cellen. Fire eller fem personer presset meg mot bakken for å hindre meg fra å bevege meg. De stakk et svært tykt gummirør inn i neseboret. Dette gjorde at nesen begynte å blø. Da røret ikke virket, brukte de et skrujern til å åpne munnen og stakk et tykt, kvesset bambusrør inn i munnen min. Det gjorde så vondt at det føltes som at de delte munnen i to. Denne tvangsforingen besto av enten mat eller saltvann. Jeg følte meg kvalt. Mat og blod sprutet fra nese og munn. Hver gang de var ferdige, følte jeg det som om jeg hadde dødd. De tvangsforet meg hver andre eller tredje dag, ikke for at de var bekymret for mitt liv, men for å torturere og knuse meg. En gang bet jeg tennene sammen og lukket munnen godt. Legen Zhou i interneringssenteret brukte det største skrujernet for å åpne mine tenner. To av fortennene falt ut, og resten av over- og under tennene mine i forkjeven ble løse.

En medutøver, Jiang Xiaowen (kvinne) ble internert i cellen ved siden av meg i tvangsarbeidsleiren. Vaktene slo ut to av fortennene hennes. Falun Gong-utøver Xue Aimei (kvinne) var internert i samme celle som meg. Jeg var vitne til hvordan vaktene brutalt tvangsforet henne med chiliolje og chilipulver. Hver gang hun kom tilbake fra tvangsforingen var nesen og ansiktet dekket av blod, og kroppen hennes var dekket av chiliolje og mat.

På grunn av at vi var ulovlig internert og ikke hadde begått noen forbrytelser, nektet vi å bruke fengselsuniformer. Over et dusin politimenn og kvinner fra Futian distriktets interneringssenter kom inn og tvang over tjue kvinnelige Falun Gong-utøvere til å strippe. En kvinnelig utøver ble dratt naken foran alle de mannlige fangene for å ydmyke henne.

Vi ble også tvunget til å gjøre slavearbeid i interneringssenteret hver dag. Vi sydde lærsko manuelt, noe som påførte oss blodige blemmer på fingrene. Fingrene våre ble også deformerte og bøyd av dette arbeidet. Alle produktene vi lagde ble eksportert til Amerika og Europa. Vi ble tvunget til å arbeide fra klokken 7:30 til midnatt eller 01:00. I tillegg måtte vi ta nattskift fra 1 - 4 timer hver natt og i tillegg jobbet vi i helgene. Tretti mennesker bodde i et rom på omtrent 30 m2, og ett golvtoalett. Da vi sov, måtte vi ligge på siden for å spare plass, med hodet ved siden av en annens føtter og motsatt. Måltidene besto av ris som var angrepet av meldugg. I tvangsarbeidsleiren behandlet ingen oss som mennesker.

Det onde KKP dømte meg raskt til tre års fengsel. Den 8. mars ble jeg overført til Shaoguang fengsel (for øyeblikket kjent som Guangdong provinsens kvinnefengsel). Jeg nektet å gi opp min tro på Falun Dafa og nektet å erkjenne meg skyldig etter tiltalen. På grunn av dette foreleste instruktør Luo, direktør Dai, sjefene Zheng Zhu'e og Chai Guangping, kontorassistentene Lin og Yang meg etter tur hver dag. De koblet trusler med løfter. De truet meg, skjelte meg ut og hjernevasket meg. Ofte tvang de meg til å se på programmer som svertet Falun Dafa og Lærer Li. Da jeg nektet å gi opp min tro på Falun Dafa, straffet de meg og tvang meg til å snu meg mot veggen. Jeg fikk ikke lov til å bevege meg, sitte ned eller sove. Hver dag besto av taler, skrive rapporter og straff. På den tredje dagen kunne jeg ikke stå lengre, og føttene mine ga etter under meg. De vekket meg og tvang meg til å stå igjen. Jeg falt igjen, og de tvang meg til å stå igjen. Denne prosessen pågikk inntil jeg ikke kunne stå opp igjen. De lot meg ta en kort blund, men tvang meg snart til å snu meg mot veggen. De ga meg ikke mer enn to eller tre timer med søvn i mange dager. Selv under disse to eller tre timene beordret de to fanger med smittsomme sykdommer til å overvåke meg som mine "personlige oppassere". En hadde lungetuberkulose (TB) og en annen hadde hudsykdom. Blundene mine ble brukt som et virkemiddel for å pine og true meg med smittsomme sykdommer.

Under et storskala fengselsmøte tok vaktene meg opp på scenen. Instruktør Luo fortalte alle at jeg praktiserte Falun Gong og at ingen hadde tillatelse til å snakke eller dele noe med meg. De nektet meg å kjøpe daglige nødvendighetsgoder. Jeg kunne bare drikke vann fra toalettet.

Hver dag hadde jeg tre eller fire personlige oppassere. Uansett om jeg spiste, brukte toalettet eller tok et bad, fulgte de etter meg hvor jeg enn gikk. Med vilje lagde de problemer, misbrukte og fornærmet meg. I tillegg til dette rapporterte de hver dag hvert eneste ord og handling gjennom hele døgnet til sjefene sine.

Siden jeg nektet å bli "transformert," [4] sjokket vaktene meg jevnlig med elektriske batonger. De truet meg ofte: "Om du ikke transformerer deg, sender vi deg til nordvest." Nordvest refererte til konsentrasjonsleirene i fjerntliggende og isolerte regioner i nordvestlige Kina. Mange mennesker som var fengslet der, har forsvunnet.

Etter bare å ha blitt torturert i en måned, hadde jeg et blodtrykk som økte til 220, selv om det alltid hadde vært normalt tidligere. Jeg var i en transelignende tilstand. Blodtrykket forble høyt. Til tross for det gjorde jeg fortsatt 14 timers slavearbeid hver dag. Jeg kunne ikke hvile om jeg ikke hadde gjort ferdig mitt oppdrag. Vi lagde alle mulige typer av lærsandaler og juletrelys. Den høye arbeidsintensiteten og den ekstremt lange arbeidstiden utmattet meg. Jeg følte det alltid som om lemmene mine falt fra hverandre.

Da instruktør Luo fant ut at jeg fortsatt nektet å gi opp å øve Falun Dafa, sa hun en dag til meg at hun var for snill mot meg. Hun truet meg med å låse meg inn i cellen sammen med en mentalt syk pasient slik at pasienten kunne spre sitt kroppsavfall på meg. Hun ga meg 15 minutter til å vurdere det. Jeg fortalte henne: "Jeg er ikke redd."

Invalidisert syn

Et par dager senere, rundt 22:00, kom departementssjef Lin og tre fanger med harde dommer inn og dro meg ned til en kjeller. De tre fangene presset meg i bakken og holdt meg så hardt at jeg ikke kunne bevege meg. Departementssjef Lin begynte å sjokke meg med en elektrisk batong. Hun presset den på mine akupunkturpunkter og sensitive områder, inkludert tinningene, renzhong akupunkturpunkt (i gropen over overleppen), det sentrale nervesystemet ved halsvirvelen og andre plasser. Jeg skrek ut i smerte. Det føltes som om hodet mitt hadde delt seg av sjokkene. Jeg kunne nesten ikke holde ut smerten som gjennomtrengte kroppen min. Etter 30 - 40 minutter med denne toturen klarte jeg ikke mer.

Morgenen etter oppdaget jeg at synet var uskarpt. Alt var i skodde. Dette var et direkte resultat av de elektriske sjokkene. På grunn av min sterke anmodning tok sjefen Zheng og kontorassistenten Yang meg til Lishi sykehus (utenfor fengslet). Undersøkelsen viste at det blødde mange steder fra synsnerven. Jeg mistet synet på det venstre øyet. Legen sa at det ikke ville bli bedre og at jeg snart ville bli blind. Mitt høyre øye var også berørt. Nå har det høyre øyet et syn på 0.1, og det venstre øyet et syn på 0. (Normalt syn er 1.5)

KKPs forfølgelse av Falun Gong har påført min familie stor skade. Min mann og jeg var fengselet. Min datter var bare 14 år gammel, og ingen kunne ta vare på henne. Min mor døde under forfølgelsen. Det er ingen måter å gjenopprette disse tapene.

Fangen Liu Cheng deltok i forfølgelsen av meg i fengselet. Han fortalte meg: "Du er ingen ting sammenlignet med Song Ping. Hun ble torturert enda verre. Hva du har holdt ut, er bare en tiendedel av hva hun har lidd. Da Song Ping ble sjokket med elektriske batonger, helte de vann på henne inntil hun var gjennomvåt. Da brukte de flere elektriske batonger til å sjokke henne samtidig. Når hun ble sjokket, spratt hun i veggen, siden tilbake til golvet. Og da sjokket de henne igjen. Hun hadde blåmerker over hele kroppen sin. Hun var elendig. Etterpå kunne hun ikke spise i det hele tatt. Hun ble sendt til et sykehus."

Øyet ble blindt etter elektriske sjokk. Jeg ble imidlertid fortsatt tvunget til å arbeide overtid hver dag, helt til to måneder før fengselsperioden min var over og fengselet gikk med på å løslate meg, under betingelse av kausjon for medisinsk behandling. Familien min kom og hentet meg hjem.

Bare to måneder etter at jeg kom hjem, brøt politimann Wang Xiang og over et dusin andre fra Shenzhen 610-kontor seg inn i hjemmet mitt den 27. februar 2003 klokken 22.00 og førte bort mannen min og meg. De tok oss til Futian interneringssenter igjen. I interneringssenteret møtte jeg Wang Suqin en 67-årig, kvinnelig Falun Gong-utøver. Hun fortalte meg at da politiet fra Shenzhen 610-kontor avhørte henne, satte de henne i håndjern i en liten enecelle. Uavbrutt båste de på henne med en vifte i to dager og to netter under den sprengkalde vinteren, og de tillot henne ikke å spise eller sove. Hun fortalte at datteren Li Xiaoqiu også var internert i Futian distriktets interneringssenter. Datteren ble ubarmhjertelig torturert av Shenzhen 610-kontor. Hun ba noen om å gi en lapp til moren der hun fortalte at hun ikke ville ta selvmord, og om hun gjorde det, ville det være på grunn av tortur.

Tortur i Sanshui kvinnearbeidsleir

På grunn av at jeg ikke var "transformert" ble jeg ulovlig dømt til enda to år med omskolering-gjennom-arbeid bare to måneder etter at jeg var løslatt. Jeg ble internert i den tredje brigaden i det første distriktet ved Guangdong-provinsens kvinnearbeidsleir i Sanshui.

Ved Sanshui tvangsarbeidsleir ble jeg låst inne i en liten celle. Alle vinduene og dørene var forseglet med papir slik at mennesker ikke kunne se inn fra utsiden. Vaktene Xie og Tang, seksjonssjefene Ge og Chen, sjefene Sun, Tang og Zhang og bestyrer Liu Ai forfulgte meg. De lot meg ikke få skrive til familien min, og de tillot heller ikke at min familie besøkte meg. Hver dag hjernevasket de meg, ga meg forelesninger, tvang meg til å se på tv-programmer som baktalte Falun Gong og Lærer Li og tvang meg til å skrive rapporter. De lot meg ikke få sove eller bruke toalettet. Den mentale torturen og hjernevaskingen var mest smertefull. De tvang deg til å fortelle løgner mot din samvittighet, å blande godt og ondt og å sverte Gud og Buddha. Smerten av en slik åndelig tortur kan ikke beskrives. Jeg har sett at noen utøvere ble alvorlig syke rett etter at de var "transformert". Noen kunne ikke engang gå. Mer enn 30 utøvere ble forfulgt og led av høyt blodtrykk. Jeg kjente en kvinnelig utøver som ble forfulgt og ble mentalt forstyrret. Fengselet gav ikke familien hennes beskjed. Noen utøvere ble forfulgt til det bare var skinn og bein igjen.

Noen utøvere ble transportert ut av fengselet etter at de ble forfulgt til en kritisk tilstand. Da fengselet overførte en slik utøver, låste vaktene alle andre inn i et annet rom og låste døren. Så pakket vaktene og narkotikarelaterte fanger den døende utøveren inn i et pledd, bar henne ned og overførte henne hemmelig. Ingen vet hvor hun ble sendt. Hvilken skamfull gjerning har de gjort?

Vårt slavearbeid besto av å sortere søppel. Søppelet var sendt med skip fra Hongkong. Det var skittent og luktet forferdelig. Vi måtte sortere ut plast og metall fra søppelet. Ingen utenfor fengselet ville gjøre en slik motbydelig jobb. Vi var imidlertid tvunget til å gjøre det. Alle hadde en daglig kvote. Omskoleringstermen ville bli forlenget om vi ikke gjorde kvoten vår.

En dag i mai 2004 samlet de sammen omtrent 160 Falun Gong-utøvere. Leger fra Folkets sykehus fra byen Foshan kom og ga oss injeksjoner. Vi visste ikke hvilken type injeksjon vi fikk. Jeg spurte sjefen Sun hvorfor bare Falun Gong-utøvere, men ingen andre fanger (slik som narkomaner), fikk injeksjonene. Hun svarte: "Vi ville ikke gi dem injeksjoner, selv om de ønsket dem. Dette er myndighetenes spesielle behandling for dere."

Flere vakter holdt en utøver og injiserte henne med makt. Utøveren besvimte av hendelsen. Da jeg så at mange utøvere gjorde motstand mot injeksjonene, gjorde jeg også motstand. Til tross for strevingen ble noen utøvere fortsatt gitt injeksjonene. Men generelt gav vaktene opp når vi gjorde motstand mot injeksjonene.

Et par dager senere forandret de taktikk. Vaktene tok et par utøvere om gangen til arbeidsleirens klinikk. Legene fra Folkets sykehus i byen Foshan kom for å utføre en fysisk undersøkelse og tok blodprøver, elektrokardiogram og røntgenbilder. Alt utstyret ble fraktet fra Folkets sykehus og installert i en stor buss.

Da en lege undersøkte meg, spurte han meg ut i detalj om min hjertetilstand. Han spurte om jeg noen gang hadde hatt noen hjerteproblemer tidligere. Under den fysiske undersøkelsen presset og klappet legen spesielt på midjen min (lungeregionen) og spurte meg om det gjorde vondt. Alle utøvere fikk en fysisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøve, inkludert av utøvere som hadde mentale forstyrrelser. Imidlertid ble fanger som ikke var Falun Gong-utøvere ikke undersøkt. I lys av nylige avsløringer om KKPs forbrytelser angående organrøveri fra Falun Gong-utøvere, blir den underliggende årsaken til den fysiske undersøkelsen klar.

Da folk kom for å besøke eller inspisere fengselet eller arbeidsleiren, ble alle Falun Gong-utøverne låst inne i et hemmelig rom, unntatt de som hadde gitt opp kultiveringen. De ble intervjuet og fortalte løgner som instruktørene sa at de skulle fortelle.

Jeg var på grensen til å kollapse på grunn av den lange perioden med forfølgelse i Sanshui kvinnearbeidsleir. Mitt blodtrykk var så høyt som 250, og jeg besvimte ofte. Jeg var konstant i en livstruende tilstand. Arbeidsleiren var uvillig til å ta ansvaret om jeg døde, så jeg ble løslatt mot kausjon for medisinsk behandling den 20. september 2004.

Unnslipper KKPs grep

Det onde Shenzhen 610-kontoret startet enda en runde med forfølgelse. Om kvelden den 7. september 2005, ble vi informert før de kom, og vi forlot øyeblikkelig vårt hjem. Vi forlot akkurat i tide, siden de kom rett etterpå. De mislyktes i å arrestere oss, men de gav ikke opp. De lette etter oss mange steder, følgte etter oss gjennom telekommunikasjon og brukte videokamera ved de store inn- og utganger til byen Shenzhen for å forfølge oss.

Vi var nødlidende og hjemløse i nesten to måneder. Vår ankomst til Thailand kom etter utallige, ubeskrivelige strabaser. Vi dro til FNs flyktningekontor og fortalte dem den sanne situasjonen om Falun Gong i Kina og om vår egen erfaring. Med hjelp av FNs flyktningkontor unnslapp vi til sist KKPs grep og ankom Norge.

Min mann og jeg ønsker å takke FN og den norske myndigheten for støtten og hjelpen. Vi ønsker også å appellere til alle gode og rettvise mennesker rundt om i verden og alle rettvise myndigheter om å arbeide sammen for å stoppe KKPs forfølgelse av Falun Gong.

10. mars 2006

Fotnoter:

1. "Ulovlig arrestert eller dømt": I motsetning til hva den tidligere kinesiske lederen Jiang Zemin, som startet forfølgelsen, og resten av kommunistpartiet vil at verden skal tro, er Falun Gong IKKE ulovlig i Kina. Sikkerhetsdepartementet utstedte uhjemlede restriksjoner mot Falun Gong da forfølgelsen startet i 1999. Ettersom det aldri er vedtatt noen lov i Folkekongressen, det eneste lovgivende organ i Kina, som forbyr Falun Gong eller gir politiet myndighet til å arrestere Falun Gong-utøvere som gjør sine øvelser eller sprer informasjon om sin praksis, manglet disse vedtak konstitusjonelt grunnlag.

2. "Yuan" er den kinesiske valuta; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

3. "610-kontoret" er et byrå spesielt oppdrettet for å forfølge Falun Gong, med absolutt makt over ethvert nivå av administrasjonen i det kinesiske kommunistpartiet og alle andre politiske og juridiske systemer.

4. ”Reformere eller transformere” Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.