USA: Erfaring: Samle opprette tanker og lykkelig promotere Shen Yun

Hilser vår medfølende Mester!
Hilser medutøverne!

Jeg er en Dafa-utøver fra Taiwan, og jeg er her for å dele mine erfaringer med å promotere danseforestillingen Shen Yun 2015 i Taiwan med dere alle!

Å tro på Mesteren og Dafa: Å bruke et rent hjerte til å være vertskap for aktiviteter
Jeg kommer fra sørspissen av Kaohsiung i Taiwan. I fjor var ikke billettsalget for Shen Yun i byen vår godt nok. Uken før åpningsforestillingen var det fortsatt ganske mange usolgte billetter i midtre og lavere prisklasser. Utøvere fra byer hvor Shen Yun allerede var ferdige med forestillingen, kom en etter en for å hjelpe oss. Selv om billettene til slutt ble nesten utsolgt, fylte de tomme setene oss likevel med dyp beklagelse og skapte barrierer i utøvergruppen. Da vi så tilbake på det som hadde skjedd, var alle hele tiden opptatt av å diskutere hvordan vi kan gjøre det bedre.

Mesteren har sagt:
”Ved å lede dere alle i å gjøre Shen Yun, har Mesteren faktisk gitt dere en modell. Jeg har gjort Shen Yun til den beste forestillingen i verden; i det minste innen utøvende kunst. Innen scenekunst spiller Shen Yun en ledende rolle. Så hva med våre andre prosjekter? Når det dere gjør har bare litt suksess, er dere så fornøyde med dere selv. Men spiller dere en ledende rolle (innen ditt område)” (Fa-undervisning ved den store New York Fa-konferansen i 2013).

Da vi tenkte på våre tidligere promoteringer av Shen Yun, enten det gjaldt å kontakte spesielle foreninger eller andre organisasjoner for å fortelle og markedsføre Shen Yun-forestillingen, føltes det alltid som vi spilte en birolle. Dette er kobinert med det faktum at i fjor, etter å ha sett forestillingen, var det mange blant publikum som en etter en fortalte oss: Shen Yun-forestillingen var så rørende. Finnes det muligheter for å lære mer om dette?”

Dette var det som oppmuntret oss til å holde te-arrangement for VIP’er på et passende sted og folk ble invitert til å delta. Vi planla arrangementet til å vare to og en halv time. Alle ville få en dypere forståelse for Shen Yun gjennom presentasjonene og videoene.

Da vi planla arrangementet og skulle bestemme hvem som skulle inviteres og hvilken form teselskap vi skulle ha, viste det seg at det var store meningsforskjeller. Etter å ha diskuter om og om igjen, kom vi gradvis til en retning som holdt mål. Fra Dafa kan alle forstå at målet er å redde mennesker, men til slutt løste vi mange hindringer og satte datoen for teselskapet til 10. juli. Alle sendte ut masseinvitasjoner og arbeidet hardt for å gjennomføre pliktene i forhold til prosjektet. Ansvaret mitt denne gangen var å planlegge programmet, være vert og tenke hva som skulle gjøres.

Uken før tilstelningen opplevde jeg imidlertid en stor prøvelse, noe jeg aldri hadde erfart før jeg begynte å kultivere: Mannen min døde plutselig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men innså raskt at jeg var en Falun Dafa-utøver. Jeg ba Mesteren om å gi meg visdom og evne til å ivreta denne plutselige endringen.

Raskt kom det en stor energibølge til meg. Energien ledet meg på en uforutsigbar måte, men noen ganger ble sinnet mitt tomt igjen. Alt syntes å være en drøm. Noen ganger kunne jeg ikke en gang se om fortiden eller nåtiden var en drøm, inntil en medutøver kom med spørsmålet: ”Jeg vet at det ikke er enkelt for deg akkurat nå, men jeg må spørre: Skal vi utsette teselskapet?” Den hovedkoordinatoren sa også tankefullt: ”Ikke bekymre deg om teselskapet. Vi kan utsette det.”

Jeg husket plutselig at Mesteren alltid fortalte oss: ”…..Uansett hva du opplever, godt eller dårlig, så er det en god ting…” (“Teaching the Fa in San Francisco, 2005”)

Mesterens ord dukket opp i sinnet mitt: ”For å si sannheten, hele kultiveringsprosessen for en utøver handler om hele tiden å gi opp menneskelige bindinger”. (Zhuan Falun)

Jeg forsto på et dypt plan at sorg og anger er bindinger til sentimentalitet. I Mesterens nærvær og Fa er det ikke nødvendig å være redd for noe. Derfor sa jeg med fasthet til mine medutøvere: ”Alt vil skje ifølge planen vår”.

Da jeg allerede hadde tatt på meg oppgaven med å være vert for teselskapet, ble det en enorm test for meg. Da jeg ikke hadde opprette tanker, ble jeg angrepet av sentimentalitet som en bølge som kunne flytte fjell og tørke ut havet. Det kunne nesten drukne meg. På et øyeblikk var livet mitt forandret. På et øyeblikk var livet til en lykkelig familie ødelagt. Mesteren låner alltid stemmen til medutøvere eller min datter for å minne meg på ting i god tid og rettlede meg til å korrigere alle tanker. Jeg økte også Fa-studiene for hele tiden å være i Fa.

I denne perioden fulgte jeg med min sønn og datter som også var medutøvere, og jeg beundret virkelig Dafas kraft. Disse to vil alltid være barn i mine øyne, selv om de alltid handler ifølge Dafas standard. Deres opprette tanker og rette handlinger var som to store pillarer som støttet meg når jeg trengte det. Jeg må også takke medutøverne for å ha tatt på seg noe av arbeidet med å være vert for festen i siste sekund.

Kvelden før tilstelningen funderte jeg over hvordan jeg kunne lokke frem følelsen av gamle oppdrag hos publikum for å gi dem en sjanse til å posisjonere seg korrekt. Den seneste utviklingen i livet mitt hadde tappet meg for krefter, både fysisk og mentalt. Sinnet mitt var tomt, og det nærmet seg nattens dyp. Jeg skrudde på pc’en og satte på meg hodetelefonene for å se introduksjonen til Shen Yun videoen igjen og igjen. Jeg lyttet til den delen av videoen hvor det blir sagt: ”Ren skjønnhet, ren energi, ren visdom, ren åndelighet, ren tradisjonell kinesisk kultur”.

Jeg forsto at vi må bli renere og renere for å fjerne våre menneskelige begjær. Bare på denne måten kan vi bli det rene fartøyet som følger Mesterens arrangementer for å redde alle. Jeg opplevde at følelsen av sentimentalitet plutselig ble borte fra kroppen min, lag på lag, noe som ga meg en følelse av å bli født på ny. Tårene som jeg så sterkt hadde undertrykt gjennom denne perioden, sprutet ut uten stans, men tårene jeg felte, var tårer som dypt takket for Mesterens nåde.

Da jeg hadde sett videoen nesten 30 ganger, så jeg plutselig en scene der Dafa-disiplene reinkarnerte i livstid etter livstid og laget forbindelser med vår medfølende og mektige Mester, slik at vi på det siste trinnet i historien kan assistere Mesteren i å redde alle. Jeg forsto alt klart. Det er på det siste stadiet i Fa-opprettingen, og jeg må stødig fullføre det å gå denne veien. Jeg følte straks en klarhet i hjertet som jeg aldri hadde følt tidligere. Ubevisst kom det fra dypet av hjertet et rent og plettfritt smil. Jeg lovet alvorlig: ”Fra nå av vil denne utøveren helhjertet følge Mesterens arrangerte vei og tro fullstendig på Mesteren og Fa”.

Den dagen teselskapet skulle være, samlet alle utøverne seg og skapte i fellesskap et gigantisk energifelt. Folk som deltok, trivdes og delte skjønnheten og godheten fra Shen Yun, og de gikk ikke før vi annonserte at festen var over. Alle var motvillige til å gå.

Det var en gripende historie selv om ingen på den tiden visste når Shen Yun skulle opptre i Kaohsiung. Vi solgte likevel 400 forhåndsbestilte billetter for Shen Yun forestillingene i 2015 og vi inn nesten $30.000 USD fra Venner av Shen Yun. Vi var alle helt klar over at alle hadde valgt sine posisjoner, og vi følte oss svært lykkelige på deres vegne.

Å samle sine opprette tanker og lykkelig promotere Shen Yun
Hele prosessen med å være vertskap for teselskapet gjorde vår promoteringsgruppe mer hel i tanker og i hjerter. Rundt åtte måneder før forestillingen hadde vi ingen idé om hvilken dato forestillingen ville være. Under disse forholdene hadde publikum kjøpt billetter på forhånd og betalt på stedet. Dette knuste mine tanker om promotering av Shen Yun. Mens vi opprettholdt opprette tanker, fortsatte alle å arbeide hardt med promotering og billettsalg. Helt uventet hadde vi, før Shen Yun sine annonser gikk ut, allerede solgt nesten 4.000 billetter.

Vi gjennomførte vår ukentlige Fa-studie med diskusjon og delte løst og fast av våre erfaringer med å promotere Shen Yun. Alle diskuterte hvordan vi kunne øke effektiviteten og organiseringen av promoteringen vår. Vi reflekterte over hvordan vi kunne få medutøverne som ikke allerede var med, til å hjelpe oss. Vi kategoriserte de forskjellige profesjonene og skapte muligheter for folk slik at de kunne bli kjent med Shen Yun. Medutøvere tok frivillig på seg forskjellige oppgaver som var nøye gjennomtenkt, slik at utøverne enkelt kunne delta. Som et resultat, blomstret mulighetene over alt. I denne perioden hjalp eldre og unge hverandre, og de erfarne ledet de uerfarne. Vi hindret ikke noen som hadde en forutbestemt skjebne. Og enda bedre, vi utelot ikke noen medutøvere.

Jeg husker første gang jeg arbeidet med unge utøvere for å få sosiale institusjoner til å promotere Shen Yun. Da de fleste gikk på universitetet og hadde relativt få muligheter til å delta på formelle arrangement, var de svært nervøse før vi dro. Men vi oppmuntret hverandre; det er for å hjelpe Mesteren med å gjenopprette Fa og å redde alle som kom, uansett hvor imponerende personens tittel er. Uansett hvem du møter, vil vedkommende ha en skjebneforbindelse med deg. Ikke føl deg presset og husk på å være medfølende og ren. I nærvær av Mesteren er det ingenting å være redd for. De unge utøverne klarte seg. De utøverne som ikke kom for å delta så ofte, klarte seg også. Vi var en kropp. Vi må redde vanlige mennesker sammen. Dette året ble de unge utøverne en av hovedkreftene i Shen Yun promoteringen.

Samarbeid oss imellom har ingen barrierer. Vi leverte stafettpinnen fra en person til den neste. Fra oppringninger og koordineringspresentasjoner, til å faktisk være vertskap for et arrangement, tekniske forberedelser og den åpne overordnede koordineringen; alle gjorde sitt beste for å oppfylle sin rolle. Ingen spilte lederrollen eller en støtterolle. Vi skapte en kropp som er uforgjengelig. Dette er også det dypeste inntrykket fra dette årets erfaringer.

Da jeg var vert, har jeg i de senere årene alltid følt meg svært nervøs. Jeg la hele presset med billettsalg på meg selv. Dette inneholdt mer eller mindre en binding til å verdsette meg selv. Da jeg dette året sto på scenen under presentasjonen, følte jeg hele tiden at jeg var en kropp med medutøverne som var til stede på arrangementet. Alle var en partikkel i Dafa. Hver enkelt partikkel ser ordinær ut, men alle er svært viktige.

Jeg innså at etter at jeg la bort bindingen til egoet, ble omgivelsene renere. I disse rene omgivelsene var alle utøverne som var til stede, som ubegrensede skip som Mesterens medfølende budskap kan strømme ut fra. Vi passerte gjennom lag på lag av substanser som berømmelse, profitt, sentimentalitet som dekket mennesker for å nå dypet av hjertene deres; den delen der de klart forstår hva som skjer. Det er for å vekke deres minner fra en tid langt borte og la alle bli oppmerksomme på at i denne urolige verden er Shen Yun deres eneste håp om å bli reddet.

Akkurat slik, den ene presentasjon etter den andre, så lenge vi samlet våre opprette tanker, ble billettene solgt på stedet, akkurat slik en danser i Shen Yun sa en gang: ”Når jeg er den som leder dansen, støtter alle på sidene meg og inspirerer med til å gjøre det enda bedre, så energien kommer fra alle sammen”.

Promoteringen av forestillingen Shen Yun 2015 startet fra sommeren i fjor og varte gjennom høst, vinter og nå gjennom presentasjonssesongen denne våren. Vi stanset ikke opp. Alle var tett bundet til hverandre, som en stor familie. Flere ganger når jeg besøker noen, kan jeg tilfeldigvis finne en medutøver sin silhuett som skynder seg på den andre siden av gaten. Vi vinker og hilser på hverandre før vi skynder oss hver vår vei.

Noen ganger hadde flere grupper presentasjoner på samme dag. Vi ga da straks denne informasjonen videre for at alle skulle være oppdaterte. Når enn det er nyheter om vellykket salg, gledet alle seg sammen, men det kunne også spore oss til å arbeide hardt, gjøre det bedre og holde tritt med de andre. Alle var lykkelige over å få delta i prosessen med å promotere Shen Yun. Vår dypeste følelse fra dette året er å lykkelig kunne promotere Shen Yun.

Dafautøvere er en kropp
Dette året startet promoteringen relativt tidlig. Siden vi hadde høstet erfaringer fra å være vertskap for teselskaper, dro vi, når vi hadde muligheten, til andre land for å assistere dem i deres promotering.

Vi var nok engang den første byen på turneringsplanen i Taiwan. Etter at forestillingene var over i vår by, dro vi for å gi støtte til andre byer. Alle var svært lykkelige og takknemmelige for at de andre byene ga oss muligheter til å fortsette å promotere Shen Yun.

Medutøvere fra nord sa at vi bragte med oss solskinn og håp. Kanskje var det et sammentreff, men to ganger på rad hendte det at da vi ankom, kom solen frem. Da vi dro, begynte det å regne.

I prosessen med å koordinere presentasjonen i byen Keelung rakte en deltaker opp hånden og sa: ”Dere fra Kaohsiung er virkelig lik general Yue Fei sin armé fra Det søndre Song-dynastiet! Dere sloss fra sør til nord”. Alle smilte nikkende.

Vi opplevde flere ganger situasjoner som ikke var ideelle, men alle oppmuntret hverandre: ”Vi kan bare være trist en kort stund. La oss tørke bort tårene og ta opp flagget til kamp igjen”.

En gang da gruppen vår var på vei tilbake fra Penghuøyene, tenkte jeg at vi skulle ha en ny presentasjon for hundrevis av mennesker, og så reise en lang vei tilbake til nord for å gi en annen presentasjon. Jeg følte meg plutselig ekstremt utmattet. En ung utøver kom bort og spøkte med meg: ”Vi kan bare være trette en kort stund. Etter en lur må vi ta opp flagget til kamp igjen.” Jeg følte meg straks energisk. Plutselig så jeg en scene : På den støvete slagmarken oppmuntret alle hverandre og støttet hverandre uansett hva som skjedde. Alle oppmuntret og støttet hverandre. De holdt opp kampflaggene og for fremover uten stans. Dette er vår guddommelige misjon.

I løpet av kort tid formet vi en kropp med promoteringsgruppene i andre byer. Fra dette vant vi mye erfaring i å promotere Shen Yun, og vi lærte mye fra andres erfaringer. Alle fokuserte på egen kultivering og kom ut fra boksen de var i, for å forbedre seg.

Dafautøvere er som en stor familie
For meg var fjoråret fylt med helt spesielle hendelser. Før dette takket jeg ofte Mesteren for å ha gitt meg det beste av alt, inkludert å dra til USA for å ta min doktorgrad. Og så, på tross av misunnelse, dra tilbake til Taiwan for å bli universitetsprofessor. Jeg hadde to fantastiske barn, en sønn og en datter, en støttende ektemann, og hele familien min kultiverte i Dafa. Jeg har alltid tenkt at å ha alt dette var den største lykke.

Nå har jeg en ny definisjon på lykke. Når det på overflaten ser ut som at alt er tapt, var hjertet mitt i stand til å være uberørt, fredfylt og fritt i akkurat det som blir vurdert til å være den største ulykke. Dette fordi mesteren og Fa er her. Jeg tenker at dette er hva sann lykke er, og jeg takker oppriktig Mesteren og Dafa.

Jeg følte på et dypt plan livets forgjengelighet på jorden. Alt her på jorden kan plutselig bli borte. Dette fikk meg også til å føle at det haster å redde mennesker. Det er hva en utøver skrev i en artikkel på Minghui websiden: ”Brukte du all din kraft på å gjøre det?” Jeg tror at Shen Yun promoteringsgruppe i Kaohsiung har den samme oppfatningen: ”I 2016 skal vi bruke all vår krafft til å promotere Shen Yun, assistere Mesteren i Fa-opprettingen og redde alle levende vesener”.

Hvis det er noe som ikke er korrekt, vennligst påpek det på en hensynsfull måte.

Takk, ærede Mester!
Takk, medutøvere!

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2015/5/27/150787.html