Erfaring fra en vestlig utøver: “Dradd opp og dyttet framover” av Mesteren

Vær hilset Mester! Vær hilset medutøvere!

Jeg fikk Fa i november 2011 da jeg var på søk etter overnaturlige evner.

Jeg er oppvokst med å se japanske og amerikanske tegnefilmer med overmenneskelig kampsport og ønsket noe mer enn et ordinært liv. Etter et kurs i taoisme på universitetet forstod jeg vagt at qigong og tao kunne gi meg det. Første gang jeg så en informasjonsplansje for Falun Dafa ved universitetet, tenkte jeg: ”Dette er akkurat hva jeg har lett etter.”

På dette tidspunktet hadde jeg tatt medisiner for luftveisplager, konsentrasjonsvansker og/eller depresjon i over 12 år uten å finne noe som kurerte plagene mine. Selv om jeg fikk Fa i november 2012, tok det meg om lag ett og et halvt år før jeg kjente at jeg virkelig gjorde framskritt og kultiverte.

Først måtte jeg bli et godt menneske. I årevis hadde jeg alltid visst at jeg, foreldrene mine og resultatene mine på jobb og skole led på grunn av latskap, stoff, alkoholmisbruk og avhengighet til videospill. Til slutt klarte jeg å komme meg ut av dette med Mesterens veiledning og begynte å kultivere.

Jeg har aldri følt at Mesteren har gitt meg opp, til tross for min stahet mot forbedring. Tvert om følte jeg at Mesteren sier: ”Jeg trekker deg nesten opp og dytter deg deretter framover.” (Forelesning åtte, Zhuan Falun)

På grunn av manglende kultiveringsmiljø og lite studering av Fa i starten endret jeg meg ikke mye. Jeg studerte Fa og gjorde øvelsene bare når jeg hadde tid til overs. Jeg ønsket å være en utøver og tenkte jeg kunne være en, selv med mine mange og sterke fastholdende. Hva skulle det være godt for å leve for evig?

Etter om lag ett og et halvt år befant jeg meg i en situasjon der en full venn dummet seg ut offentlig, bannet og slo kjæresten min for å ha tatt bilnøkkelen, for så å kjøre i fylla. Det fikk meg til å stille spørsmålet hva jeg gjorde med meg selv. Hvis alkohol og stoff kunne påvirke en ellers så fornuftig mann, var det ingen grunn til å nyte det, selv i små mengder.

Etter denne hendelsen endret jeg meg fullstendig. Jeg sluttet å drikke og ble mer seriøs i min kultivering. Umiddelbart møtte jeg prøvelser. Bursdagsselskapet mitt var bare en måned etter og skulle feires på en lokal bar/restaurant.

Vennene mine drakk og tilbød meg stoff, og jeg avslo høflig. Kjæresten min spurte: ”Hvorfor stopper du å feste nå? Du kunne ha ventet til etter bursdagen din.” Jeg sa til henne: “Det hadde vært bedre å stoppe enda tidligere. Dette er en utmerket mulighet for meg, en prøvelse.”

Fra tid til annen klaget hun på at jeg ikke drakk og at jeg var lite morsom, men med tiden har hun godtatt det og støtter min beslutning om å kultivere.

Den neste store prøvelsen involverte henne også. I “Teaching the Fa in the City of Los Angeles” fra 2006 som jeg leste en eller to måneder senere, sier Mesteren:
“Før har jeg snakket om de gamle kreftenes forstyrrelser. Har dere tenkt på følgende? [Seksuell lyst] er en av faktorene [de bruker] for å holde deg igjen! Hva er det de gamle kreftene og det gamle kosmos ser som det største? Begjær, [i form av] utenomekteskapelig seksuell aktivitet. Det er hva de anser som det mest alvorlige. Når noen krenket denne oppfatningen tidligere, ville han blitt kastet ut av tempelet, og hans kultivering ville vært fullstendig over.”

Jeg var helt i sjokk og målløs da jeg leste det. Oppvokst i et moderne samfunn og blendet av mine fastholdende har jeg blitt opplyst langs en brokete sti. Jeg trodde at begjær var akseptabelt for en utøver, noe man kunne ta lett på og at førekteskapelige relasjoner var akseptabelt.

På dagen besluttet jeg å opphøre en slik relasjon med kjæresten min, som senere ble min kone. Hun klaget i månedsvis, gråt og kjempet. Gjennom denne prosessen skjønte jeg gradvis hva en ekte menneskelig relasjon er.

På den tiden bodde jeg med foreldrene mine og jobbet mens jeg tok kveldsundervisning på universitetet i tillegg til å være på jakt etter et fulltidsarbeid. De dagene jeg hadde undervisning, dro jeg på jobb kl 06.30 og var først hjemme ved midnatt etter studiene. Jeg spiste 3 måltider ute og dusjet på universitetet disse dagene. Rent fysisk var det en krevende tid for meg med alle slags prøvelser, og jeg snublet ofte.

I helgene bodde jeg ofte hos kjæresten min. I begynnelsen trodde jeg at det var akseptabelt å sove i samme seng uten upassende kontakt. Men prøvelsene på begjær dukket opp i drømmene mine, så jeg forstod at dette var galt.

Deretter trodde jeg det var greit om jeg sov på gulvet fullt påkledd, i pyjamas, sokker og slikt. Nok en gang fortsatte drømmene, så jeg forstod at dette fremdeles var upassende.

I løpet av denne tiden diskuterte kjæresten min og jeg ofte ekteskap fordi jeg snart ble uteksaminert fra universitetet. Det var noe vi begge alltid hadde vurdert, men på grunn av moderne forestillinger planla vi å utsette det på ubestemt tid, inntil nå.

Selv om jeg gjorde framgang, gikk opplysningen sakte. Læreren fortsatte å gi meg hint. Noen hint var ganske tydelige og andre mindre åpenbare. Da jeg kysset kjæresten min farvel en dag, fikk jeg for eksempel umiddelbart vondt i magen. Da jeg senere forklarte henne hvorfor jeg trodde dette skjedde, ble hun enig i at vi skulle slutte med den slags til vi var gift. Hun ville ikke at jeg skulle føle meg syk, og jeg ønsket å høyne meg selv.

Etter måneder med slike prøvelser, kom dagen da vi til slutt planla å gifte oss i tinghuset. To timer før bryllupet fridde jeg til henne, og hun sa ja. Overveldet lente jeg meg mot henne og kysset henne. Umiddelbart følte jeg anger, og det føltes som om Falun slo sprekker og sprakk i buken min. Hun smilte og var lykkelig, mens jeg følte kvalme og unnskyldte meg til Mesteren i tankene mine: ”Lærer, jeg er så lei for det.”

To timer senere, etter at vi var lovlig gift, dukket ikke slike saker opp lenger. Jeg håper dette kan tjene som et eksempel til andre utøvere hvor viktig det er med ordentlige menneskelige relasjoner for en utøver.

Til tross for konstant snubling har jeg aldri følt meg så vel i hele mitt liv. Jeg følte meg lett og svevende og klarte meg svært godt med en positiv innstilling i anleggsjobben min.

Tidligere var jeg ekstremt lat, dro tidlig fra jobb og laget problemer for fars bedrift. En dag stoppet bestefaren min traktoren han kjørte, tok meg til siden og sa: ”Du virker som en helt annen person. Du vet hvordan du arbeidet før. Nå jobber du hardere enn noen jeg har sett før. Hva har skjedd med deg?”

“Jeg praktiserer Falun Dafa”, sa jeg til ham. ”Det er en kinesisk, åndelig metode som dreier seg om Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Jeg må være et godt menneske i enhver situasjon.” Akkurat da forsto han ikke hvordan Falun Dafa hadde endret meg, men han forstod at endringen var drastisk.

Jeg hadde utviklet et ønske om å gjøre de tre tingene bra og kultivere godt. Da han så det, gav Mesteren meg forholdene jeg trengte for å klare det. To måneder etter at jeg var uteksaminert fra universitetet, ledet Mesteren meg til å finne de lokale utøverne slik at jeg kunne delta i prosjektene deres. Han arrangerte også mange muligheter til å oppnå gunst hos min kones arbeidsgiver, som rekrutterte fra universitetet mitt. Det var en godt betalt jobb der jeg kan jobbe om kvelden. Dette frigjorde dagen til sannhetsavklarende aktiviteter. Kort tid etter kunne jeg kjøpe min første bil slik at jeg daglig kan informere om Falun Gong og forfølgelsen.

Alt dette ble mulig fordi jeg utviklet et ønske i hjertet om å kultivere. Det var akkurat som Mesteren sa:
“…er det Buddha-naturen som har kommet frem. Dette hjertet blir sett på som mest verdifullt, og andre vil hjelpe ham.” (Forelesning to, Zhuan Falun)

I begynnelsen hjalp jeg til ved Epoch Times-kontoret før kveldsjobben med å selge annonser og med avisens layout. Det gikk ganske dårlig med annonsesalget fordi tankene mine ofte kretset rundt provisjonen, og jeg solgte ikke en eneste. Salgspartneren min, en kinesisk veteran-utøver, hadde annonsesalget som sin eneste inntektskilde. Men til tross for salgsresultatene, klarte vi å informere om Falun Gong og forfølgelsen til mange vestlige forretningsfolk. Jeg kvittet meg derfor med mine fastholdende til penger.

Jeg fortsatte å jobbe med henne også under promoteringen av Shen Yun. Jeg hadde bare sett forestillingen en gang, og dette var det første året jeg hjalp til med Shen Yun. Vi kontaktet mennesker som arrangerte bolig- og hagemesser, konferanser og andre arrangementer for å bytte en stand på arrangementene deres mot en annonse i Epoch Times.

Akkurat som kinesiske studenter da ”Ni kommentarer om Kommunistpartiet” ble utgitt, føltes det rart å jobbe med Shen Yun på grunn av egne mangler og mine bekymringer om muligheten Læreren hadde gitt meg.

Hvis jeg fortalte folk hvordan de kunne bidra til å få en slutt på forfølgelsen eller hvor de kunne få gratis informasjon om Dafa, snakket jeg ivrig og med overbevisning. Men da det var snakk om Shen Yun, var mine opprette tanker fraværende.

Tankene mine dreide seg på den tiden kun om hvordan jeg promoterte ting som kostet penger og som samtidig var relatert til Dafa. Jeg var sikker på at flere mennesker ikke ville synes at Shen Yun var utmerket. Disse tankene påvirket arbeidet mitt med markedsføringen.

Ofte var jeg stum og skjelvende, mens hun stod for mesteparten av samtalen. Jeg hadde et ønske om å dra med det samme vi hadde gjennomført en kort prat med en sekretær og lagt igjen noen brosjyrer, mens hun ble værende og fortalte om forfølgelsen i Kina i detalj.

Mesteren sier:
“Det jeg tenker, er at det ville være flott om vi kunne hilse høflig på dem og være litt mer proaktive.
Jeg vet at denne framgangsmåten er vanskelig for våre vestlige utøvere. De er alltid redde for å bry andre og forstyrre dem. Men det er ikke slik. Det dere må huske på, er at dere redder mennesker og at ting vil gå bra.” ("Teaching the Fa at the 2004 International Fa Conference in New York)

Akkurat slik var det for meg. Jeg hadde denne følelsen i forhold til Shen Yun. En gang dro jeg til en bolig- og hagemesse for å markedsføre Shen Yun. Jeg var engstelig for å nærme meg de forbipasserende etter at jeg gjentatte ganger var blitt ignorert.

En veteran-utøver nevnte for meg hvordan noen mennesker var forutbestemt og andre ikke til å komme på forestillingen. Jeg skjønte at det eneste jeg kunne gjøre, var å gjøre min framtreden bedre og forsøke å snakke til så mange mennesker som mulig. På denne måten ville forutbestemte mennesker få høre om forestillingen, og de uten forutbestemte relasjoner, ville uansett ikke gå.

Noen reagerer negativt til avvisning. Som utøver burde jeg vite at det finnes en grunn til alt og ikke være så opptatt av hendelsen.

På denne tiden studerte jeg Fa. Jeg leste om igjen Mesterens forelesning fra 2011 i DC: “Dafa Disciples Must Study the Fa” fordi Shen Yun ble diskutert i detalj her, og jeg ønsket å få en bedre forståelse:
Mesteren sier:
“Det er fordi Fa-opprettingen skrider fram uavbrutt, og når det kommer til et kosmisk nivå er tiden inne for dette nivåets mennesker; når det når et visst himmelsk kongerike ovenfor eller et visst lag av den kosmiske kroppen, er tiden inne for denne gruppen å komme og se [forestillingen]. Neste gang [ Shen Yun har forestilling], vil plassene tilhøre noen andre.”

Etter å ha snakket med mine medutøvere forstod jeg dette Fa-prinsippet grundigere. Det føltes som om noe skinte på meg ovenfra, og på samme tid var jeg både høy og robust. Det var svært enkelt for meg å samtale med folk som kom forbi på arrangementet. I flere tilfeller, enten jeg snakket mye eller lite, ble resultatet ganske bra. Dette ble et vendepunkt i min deltakelse i markedsføringen av Shen Yun.

Året etter var det mange nye utøvere som hjalp til med Shen Yun, men jeg hadde et dilemma. Jeg visste at jeg ikke trengte å bidra så mye med promoteringen av Shen Yun og kunne bruke tiden på turiststeder. Men jeg mistenkte at denne bedømmelsen skyldtes en aversjon mot å promotere Shen Yun.

Jeg ønsket å delta i promoteringen av Shen Yun for å knuse frykten min. Men av hensyn til arbeidskraft var det bedre om jeg brukte tiden på turiststeder i byen for å nå ut til kinesiske turister. Til slutt besluttet jeg å øke tiden min på turiststeder og samtidig promotere Shen Yun om kveldene utenfor teatre eller når jeg ellers ikke kunne nå fastlands kinesere. Jeg balanserte det bra.

På min kultiveringsvei tok det lang tid for meg å kvitte meg med ønsket om å se eller oppleve overnaturlige ting. Jeg leste Minghui-artikler som om de var tegneserier, og jeg la merke til at jeg til og med var sjalu på folk som var mer sensitive og følte ting.

Etter hvert gav jeg mer og mer slipp på ønsket om å vise meg. Jeg forstod at enhver ekstraordinær hendelse eller fornemmelse i ens kultivering er til for å utvikle en fastere tro på Mesteren og Dafa og å avansere videre i kultiveringen; ikke på grunn av underholdningsverdi eller berømmelse blant vanlige folk. Det var bare en del av kultiveringstilstanden.

Mesteren sier:
“Gjennom å se eller ikke se, kan en usedvanlig person likevel stole på sin opplysning for å nå fullbyrdelse.” (“Why One Cannot See,” from Essentials for Further Advancement)

Ut ifra min forståelse er grunnen til at jeg har støtt på usedvanlige ting i min kultivering, at jeg trenger å forbedre meg raskere eller burde ha blitt opplyst til noe allerede. Mange utøvere opplever lite, men tilliten til Mesteren og Dafa er mye sterkere enn min. I lys av dette mener jeg at jeg bør anstrenge meg og ikke fokusere så mye på trivielle ting.

Det minner meg om hva Mesteren sier:
”Hvorfor går du etter disse ubetydelige triksene? Du streber etter det ene eller det andre, men etter at du har nådd bortenfor Trefoldige verden Fa, fungerer de ikke i andre dimensjoner. Når du kultiverer bortenfor Trefoldige verden Fa, må alle disse overnaturlige evnene kasseres og presses inn i en veldig dyp dimensjon for oppbevaring.” (Forelesning to, Zhuan Falun)

Mesteren har ledet meg ut av apatiens dyp og avhengighet for virkelig å praktisere kultivering i den mest fremstående rollen i kosmos som Dafa-disippel under Fa-opprettingen, noe som ville vært umulig på egenhånd og umulig å gjengjelde. Alt jeg kan gjøre, er å ikke tenke så mye og legge innsatsen i å gjøre de tre tingene bra.

Vær snill, ta kontakt med meg etterpå hvis noe av dette er tvilsomt.

Takk, Mester! Takk, medutøvere!

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2015/5/28/150798.html