USA: Erfaring: Å finne veien og få utvidet min medfølelse

Det er første gangen jeg skriver en artikkel og deler mine erfaringer. Fra jeg startet å kultivere har jeg hatt mye jeg ville fortelle Mesteren, men jeg har ikke klart å oppfylle dette ønsket på grunn av mine menneskelige fastholdende. Med medutøveres oppmuntring er jeg endelig i stand til å gjøre det.

Jeg fant den sannheten jeg har søkt etter i hele mitt liv, Falun Dafa, i mai 1998. Jeg vil kort beskrive prosessen hvordan den bunnløse Buddha Fa har forandret meg fra en konkurrerende og arrogant person til å bli en medfølende Dafa-utøver, dedikert til å redde vanlige mennesker.

Å finne Dafa etter livslang søken
Jeg er 67 år gammel. Min far og bestefar var farget av Kommunistpartiets kampanjer. Dette forårsaket uopprettelig skade på psyken min. Jeg var aggressiv og fokusert på å konkurrere helt fra jeg var liten. Jeg tolererte ikke at noen mobbet eller ertet meg.

Jeg ble enda verre da jeg ble eldre. Jeg måtte være bedre enn alle andre, uansett hva jeg gjorde. Jeg var svært sta og konfronterende. Jeg levde et svært smertefullt liv. I tillegg til at det ødela for meg i dagliglivet, ødela det også helsen min. Jeg hadde alle slags sykdommer, slik som slitasjegikt, forkalkning i skulderen og Meniers syndrom (øresus og nedsatt hørsel). Jeg mistet troen på samfunnet og livet generelt.

I mai 1998 oppmuntret heldigvis direktøren ved kontorets opplæringsavdeling, der jeg jobbet, meg til å lære Falun Gong. En kollega ga meg Zhuan Falun, hovedboken til Falun Gong. Etter å ha lest den følte jeg meg med en gang rolig i hjertet. Jeg hadde funnet det jeg hadde lett etter hele livet! Fra da av deltok jeg i gruppeøvelser hver morgen og etter arbeid. Innen tre måneder var alle sykdommene mine mirakuløst forsvunnet. Jeg klarte gå raskt, uten anstrengesler. Jeg er så takknemlig for at Mesteren reddet livet mitt.

Etter å ha kultivert i et år begynte forfølgelsen. Sjefen ga oss mange ordre om Falun Gong at vi kontaktet ham og sa: ”Vi kan ikke etterkomme ordrene din. Forbedring av helsetilstanden vår er bevis på hvor bra Falun Dafa er. Hvordan kan du da be oss om ikke å si noe om det?” Sjefen svarte: ”Dere må gjøre det ledelsen sier dere skal gjøre. Hvis de sier at du skal gå østover, gå da ikke vestover. Hvis de sier at du skal stå, så sitt ikke.”

Etter å ha diskutert med medutøvere bestemte vi oss for å skrive et brev til ledelsen og fortelle dem at Falun Dafa er bra og at forfølgelsen er urettferdig. Andre gang vi sendte ut mail, ble min medutøver, direktøren i opplæringsavdelingen, som jeg nevnte tidligere, arrestert for å praktiserte Falun Gong og for å informere om Falun Gong og forfølgelsen. Hjemmet mitt ble ransaket. Situasjonen ble svært spent. Oppholdsstedet mitt ble oppsporet av nabokomitéen og kollegene snakket nedsettende om meg bak ryggen min. Jeg følte et stort press. Jeg tenkte: ”Mester! Hva skjer? Kan jeg fortsette å kultivere? Jeg ønsker virkelig å forlate dette stedet og dra til et sted med bedre miljø der jeg kan fortsette kultiveringsveien min.”

Tilfeldigvis klarte jeg ved et lykketreff å komme til Taiwan i 2003. Det var først da at jeg forsto at vi mennesker har rettigheter, at de kunne puste inn frihetens luft og leve med verdighet. Jeg husker første gangen jeg deltok på Taiwan Fahui. Jeg gråt da jeg så Mesterens portrett som hang midt på scenen. Ingen ord kan beskrive min takknemlighet til Mesteren. Jeg tenkte: ”Mester! Uansett hvor vanskelig kultiveringsveien er, din disippel vil følge deg trofast!”

Ikke kultivere skikkelig fordi jeg var travelt opptatt med prosjekter
Mot slutten av 2004 ble ”Ni kommentarer om Kommunistpartiet” (ni lederartikler) utgitt. Etter å ha lest artiklene forsto jeg virkelig at Det onde kommunistpartiet ikke er fra Kina. Vi er etterkommerne etter Den gule keiseren og Yan Keiseren, ikke Marx og Lennon. Vår 5000 årige kultur var inspirert av de guddommelige og våre forfedre opprettholdt prinsippene medfølelse, rettskaffenhet, fornuft, visdom og tillit, mens det onde partiet promoterte ateisme og ødela det kinesiske folks medfølelse.

Mine medutøvere og jeg begynte å levere ut ”Ni kommentarer om Kommunistpartiet” i stort omfang til kinesere. Vi dro til universiteter og militærsentre. Vi dro også til store bensinstasjoner fordi busser fulle av kinesiske fastlandsturister stanset ofte der for å fylle bensin. Vi hadde også diskusjonsmøter om Ni kommentarer. Denne perioden var svært arbeidskrevende. Vi dro en mengde steder, men jeg følte meg aldri trøtt.

I tillegg til å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen lokalt på Taiwan sendte vi også mail til fastlands Kina. Vi sendte tekstmeldinger. Vi brukte Tencent QQ (et gratisprogram for kommunikasjon) som plattform, for å informere om Falun Gong og forfølgelsen. Vi fant flere ulike prosjekter. Dette gjorde vi i tillegg til andre Dafa-aktiviteter, så dagene våre var svært travle. Jeg tenkte: Jeg vil gjøre så mye jeg kan, uansett hvor vanskelig og utmattende det måtte være. Senere satte min region igang en ringegruppe. Der deltok jeg også i et forsøk på å opplyse folk via telefonoppringninger til fastlands Kina. Da vi gjorde opprette tanker, ble jeg ofte søvnig og falt ut av posisjon. Utøvere pekte på dette og sa til meg: Du faller alltid ut av posisjon under ”opprette tanker”. Det er ikke bra fordi du tillater de gamle kreftene å utnytte et kryphull. Jeg aksepterte ikke dette rådet og tilbakeviste det ved å si: ”Jeg er fokusert når jeg sender opprette tanker. Hvorfor er ikke du det? Hvorfor ser du på andre når du gjør opprette tanker?”

Da de pekte på andre problemer ved meg, nektet jeg også for disse. Jeg brukte menneskelige tanker: Jeg gjør så mye klargjøringsarbeid og dere kritiserer meg fortsatt? Jeg argumenterte alltid for min egen sak, og holdningen min såret mange utøvere. Konflikter med andre utøvere dukket stadig opp.

En gang kom koordinatoren for vår region til meg og sa: ”Jeg vet at du gjør mye for å redde mennesker, og jeg vet at du arbeider hardt. Men noen ganger snakker vi på en måte som ikke er passende. Vi trenger alle å se innover. La oss se innover sammen.”

Vi studerte Fa sammen, og da vi leste ”Undervisning av Fa i Los Angeles”, sa Mesteren:
”Når Dafa-disipler gjør feil, liker de ikke å bli kritisert. Ingen kan kritisere dem. Og når noen gjør det, blir de satt ut. Når de har rett, liker de ikke at andre tar opp saker som de kan forbedre seg på. Når de tar feil, vil de ikke bli kritisert. De blir oppbrakte straks andre kritiserer dem. Problemet begynner å bli ganske ille”.

Denne delen av Fa satte meg selv i et perspektiv, og jeg følte meg svært skamfull. Jeg hadde ikke studert Fa godt. Mesteren har snakket om dette i mange år, og likevel var det som om jeg ikke hadde merket det.

”I Fa-opprettingen må tankene dine være opprette, ikke menneskelige”, fortalte Mesteren oss. Videre:
”Når du blir sammenlignet med de Dafa-elevene som har sterke opprette tanker og har gjort det bra (jeg må spørre), kan du virkelig ikke heve din optimale forståelse av Dafa utover dette menneskelige planet? Hva kultiverer du for da?”

Jeg så innover og innså at jeg ofte blir uoppmerksom når jeg studerer Fa, og jeg er ofte søvnig under opprette tanker. Jeg har brukt menneskelig tenkning mens jeg gjør Dafa-arbeid, noe som er svært farlig. Jeg har ikke virkelig kultivert, bare hatt det travelt hver dag. Min binding til arbeid ble større, og jeg klarte ikke høre på hva andre mennesker sa. I tillegg forsto jeg også at min konkurransementalitet, aggresjon, sjalusi, ønske om å vise seg og å redde ansikt var en hindring for at jeg kunne bli flittigere. Jeg var fast bestemt på å forandre meg, men prestasjonene mine svingte, og jeg kunne ikke bli fullt ut kvitt disse bindingene.

Fortelle om Falun Gong og forfølgelsen på RTC plattformen
I 2011 fortalte en utøver meg om den globale RTC plattformen. Selv om jeg hadde startet med å ringe til fastlands Kina tidligere, hadde jeg aldri oppnådd gode resultater. Jeg arbeidet alltid med andre prosjekter og kunne ikke dedikere meg til det kontinuerlig. Jeg ønsket å høre hvordan de andre utøverne gjennomførte en samtale. Utøverne på plattformen snakket med en vennlig og fredfylt tone og klargjorde sannheten med visdom. Jeg innså straks min tilkortkommenhet, og jeg var sjokkert. Min arrogante, innbilske sinnstilstand forsvant øyeblikkelig, og jeg våget ikke å åpne munnen. Jeg tenke ofte at fordi jeg er fra fastlands Kina, kunne jeg forklare sannheten bedre enn andre.

Jeg fortalte utøverne som introduserte meg til plattformen: ”Jeg vil lytte mer på dere før jeg begynner å ringe.” Hun sa: ”Du må bryte gjennom dette; du må gjøre en oppringning, ellers vil du aldri åpne munnen. Dette er en binding til redsel, og du blir bare kvitt den hvis du ringer. Vi må høyne oss!” Jeg spurte henne: ”Vil du også ringe?” Hun sa ja. Da samlet jeg alt motet og sa: ”Det er i orden, la oss gjøre det”.

Første gangen jeg ringte, skalv jeg på hendene. Det var merkelig, for det var første gangen dette skjedde gjennom alle årene med oppringning. Jeg tenkte: ”Hvordan kan det være slik? Er jeg virkelig så redd?” Jeg var lykkelig over at jeg endelig hadde greid denne testen og hadde begynt å snakke. Fra da av forsvant redselen gradvis. Jeg sa til meg selv at jeg måtte prioritere, og hva skulle jeg vel frykte ved å redde mennesker? Dette løftet ga jeg meg selv!

Min konkurransementalitet, stahet og andre dypt, rotfestede bindinger ble redusert mens jeg jobbet på plattformen. Hjertet ble større, og måten jeg snakket på, ble roligere. Da jeg tidligere møtte forbannelser fra den andre siden av telefonen, tok jeg en tøff tone tilbake og bombarderte personen med ord. Dette var selvsagt ikke en effektiv tilnærmingsmåte, selv om jeg ikke gjengjeldte forbannelsene.

Når jeg nå opplever verbale angrep, forteller jeg rolig den andre personen: ”Hvem lærte deg dette? Det er Kommunistpartiet som har lært deg det. Det leder ikke mennesker til å bli gode. Hvordan kan et godt menneske snakke som dette? Du har snakket til meg en stund nå, og jeg har ikke sagt et eneste ubehagelig ord til deg. Jeg forteller deg bare sannheten, forteller deg bare at Falun Dafa-utøvere blir forfulgt og er offer for levende organhøsting. Jeg forteller deg at du kan bare finne fred og sikkerhet ved å distansere deg fra ondskapen. Alle har sans for rettferdighet og har samvittighet, ikke sant?”

Ikke lenge etter at jeg bebynte å delta på RTC-plattformen, spurte koordinatoren meg om å bli vert. ”Det er bra for meg å kunne ringe rolig, meg jeg har ikke evnen til å bli vert”, sa jeg. Koordinatoren oppmuntret meg: ”Ikke føl deg presset, men du blir ikke tilfreds med bare å ringe. Vi trenger å forbedre oss og tenke over hvordan vi kan tjene andre mennesker. Å engasjere flere utøvere er en form for forbedring”. Jeg var enig. Kultiveringen vår skal ikke stå på stedet hvil, den skal bevege seg fremover. Så jeg var enig. Koordinatoren satte meg og flere andre utøvere fra samme område i en gruppe. Siden vi kjente hverandre, var det enklere å samarbeide.

Informasjon om Falun Gong og forfølgelsen på turiststeder
Da jeg første gangen begynte å besøke turistattraksjoner i 2011, var det ikke mange utøvere som informerte om forfølgelsen, bare to til tre hver dag. Nå blir flere og flere involvert. I begynnelsen visste jeg ikke hvordan jeg skulle ta kontakt med kinesiske turister eller hva jeg skulle si. Jeg dro bare for å gå rundt der, sendte opprette tanker og gikk så derifra. Medutøverne sa: ”Du er fra fastlands Kina, så turistene kan forstå deg. Vi snakker taiwansk. Turistene kan ikke forstå oss. Derfor er det best at du gjør det. Jeg prøvde å finne unnskyldninger ved å si: ”Din mandarin er ganske bra, så dere kan gå dit. Jeg har andre ting å gjøre.” Jeg overbeviste til og med meg selv.

Etter hvert brukte jeg metoden fra telefonopprigningen til Kina ved turistattraksjonsstedene. Jeg var ikke redd lenger. Ikke bare var jeg i stand til å snakke rolig, jeg var også komfortabel med å gjøre dette mens jeg brukte mikrofonen. Jeg begynte å snakke straks turistene steg ut av bussen og fortsatte til de gikk inn på området. Da de kom ut igjen, kunne jeg fortsette med å si: ”Bare å forstå er ikke nok, du må melde deg ut av de tre kommunistiske organisasjonene. Noen av de svarte at de for det første aldri hadde meldt seg inn. Jeg sa: ”Du er redd, ikke sant? Hvis du ikke melder deg ut, betyr det ikke noe hvis du vet om forfølgelsen. Når himmelen kommer for KKP og du blir regnet som et medlem, vil du ikke bli feid bort sammen med partiet? Vanlige mennesker som oss, blir ikke involvert i politikk eller gjør dårlige ting. Det er bare for sikkerhet og fred i sinnet; slik kan hele familien blomstre! Når de hører meg si dette, sier noen turister: ”Ok, jeg vil melde meg ut”.

Noen ganger er det også tjenestemenn blant turistene. Jeg forteller dem bare: ”Det er din velsignelse som har gjort deg i stand til å bli en tjenestemann, men det betyr ingenting hvor høy din tittel er eller hvor mye penger du har. Når himmelen bestemmer seg for å ta det korrupte regjeringspartiet, har du avlagt ed på å være en del av det. Himmelen er rettferdig mot alle. Du gikk inn i deres organisasjon, og du tok ikke klar avstand fra det. Da betyr det at du har deltatt i alle dets onde gjerninger. Når himmelen holder partiet ansvarlig, vil du være i faresonen.

Når de hører meg si dette, aksepterer noen av dem å ta imot opplysningsmateriell og aviser. Jeg forteller dem: ”Materialet har en URL (nettadresser) som kan hjelpe deg med å bryte gjennom brannmuren på nettet. Du kan melde deg ut av Det kinesiske kommunistpartiet, Den kommunistiske ungdomsligaen og De unge pionerene på nettet. Det jeg har fortalt deg, er bare toppen av isfjellet. For å få mer informasjon kan du lese denne avisen. Fordi tjenestemenn er mer forsiktige og ikke så rett fram som vanlige turister som straks bestemmer seg for å melde seg ut, sier noen til meg: ”La meg tenke på det”.

Etter hvert som betraktet jeg ikke lenger det å redde mennesker som en jobb. I stedet fortalte jeg dem om Falun Gong og forfølgelsen med medfølelse. Uansett holdningene jeg møter, kan jeg stort sett forholde meg rolig og fredfylt og ikke bli berørt av det. En gang sa en kvinnelig turist noen stygge ord til meg, men jeg ble ikke berørt av det. Jeg fortalte henne: ”Jeg bebreider deg ikke for å si dette, for du kan ikke få denne informasjonen i Kina. Det du hører der, er bare løgn. Så når du kommer til et sted med frihet og menneskerettigheter og hører sannheten, våger du ikke å tro det eller akseptere det. Jeg forteller deg dette for å beskytte ditt liv, ikke for å få deg til å gjøre noe dårlig. Hvis du ikke kan akseptere det nå, vær så snill og tenk over det når du drar tilbake. Hvis du møter en annen person som ber deg om å melde deg ut av de tre kommunistorganisasjonene, så gjør det raskt. Dette er svært alvorlig. Mens jeg snakket rolig, bøyde kvinnen hodet og stanset med forbanningen”.

I dag har atmosfæren ved turistattraksjonene forbedret seg sammen med alles hjertenivå og har blitt mye mindre intenst. Samarbeidet med ledelsen ved turistattraksjonene har blitt mer harmonisk. Noen ganger kan vi enda til spøke litt. Når det regner, bruker jeg mikrofonen og hjelper ledelsen med å få turistene til attraksjonsstedet.

Gjennom årene har det ofte vært turister som har gitt oss tommelen opp når de kjører bort. Noen sier også et varmt farvel. Når jeg ser at de har forstått sannheten, er jeg virkelig lykkelig på deres vegne fra bunnen av mitt hjerte.

Oppmuntring av medutøvere
For å hjelpe flere utøvere med hvordan de skal klargjøre sannheten via telefon, har jeg ofte snakket med andre om det jeg lærte på RTC plattformen. Jeg ønsket å snakke på Taiwans årlige Ring-Kina-gruppe for å dele erfaringer. Jeg var tidligere i tvil fordi jeg var redd for at utøverne ikke ville lytte eller at de ikke ville forstå det. Men senere tenkte jeg: ”Jeg forteller dette uansett, fordi det er viktig å redde mennesker. De utøverne som ikke har stått fram for å klargjøre sannheten, trenger oppmuntring og trenger en hjelpende hånd som kan dytte dem fremover. Når medutøvere ikke gjør de tre tingene og blir hengende etter, har jeg et ansvar”. Etter å ha tenkt igjennom det, oppfordret jeg utøvere med IT-kunnskap til å hjelpe med å installere programvare og slik skape de beste forholdene for alle som deltar i plattformen.

Etter å ha blitt med i plattformen likte mange utøvere å lytte til sannhetsforklarende telefonoppringninger og den halvtimes lange pratet om erfaringer. Etter en tid ser flesteparten av dem sine mangler i kultiveringen og blir mer flittige. Noen av disse utøverne har ringt tidligere, men sluttet. Nå tok de det imidlertid opp igjen for å redde mennesker. Noen hadde tidligere vært involvert i å hjelpe til ved turistattraksjoner. Der holdt de bare opp plakater og var for redde for å gjøre noe mer. Nå kan og tør de forklare fakta i detalj for folk.

Det var noen få utøvere som jevnlig stilte spørsmål straks de begynte å delta på plattformen, og de gjorde raske gjennombrudd. De klarte til og med å engasjere andre utøvere. De tok initiativ og installerte programvarer og fant søkepunkt for telefonoppringninger. De kjørte også utøvere til turistattraksjoner, inkludert attraksjoner utenfor byen. Disse utøverne oppmuntret bevisst de utøverne som ikke kom ut så ofte.

Når jeg ser mine medutøvere forbedre seg, føler jeg meg lykkelig på deres vegne. I begynnelsen ønsket jeg å gjøre utøverne enda flittigere, men nå føles det som om det er de som dytter meg fremover. Disse utøverne ringer meg ofte og sier: ”Du må komme til turiststedet i dag! Noen ganger ville jeg ikke dra, men når de ringer, sier jeg: ”Ja, ja, jeg vil absolutt komme!”

Nå slutter flere og flere utøvere seg til plattformen. En gang i uken kommer utøverne i vår region sammen for å ringe på RTC plattformen. Alle er enige om at det er lett å bli lat, lett å jobbe sakte og altfor komfortabelt når de ringer alene. På plattformen blir de mer formelle, og derfor er de opprette tankene deres sterkere. Alle tilstreber å studere og kultivere bedre. Alle oppmuntrer hverandre, så bindinger elimineres raskere. Vi er som en stor familie.

Det ovenforstående er en bit av min kultiveringserfaring. Hvis jeg har noen tilkortkommenheter, vennligst pek dem ut for meg.

Presentert på 2014 New York Falun Dafa Cultivation Experience Sharing Conference

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/5/18/1222.html