Kinesisk uttrykk: "Å briljere med øks foran Lu Ban for å vise sin dyktighet" (班門弄斧)

Under Vår- og Høstperioden (770 - 476 f.Kr.) var det en svært flink mester innen treskjæring- og skulpturkunst som het Ban i staten Lu. Alt han laget, var særdeles bra. Han var viden kjent som Lu Ban. Han var en skytshelgen for kinesiske utbyggere og entreprenører. Det blir sagt at Lu Ban en gang skar ut en fargerik fønix i tre som var så levende at den faktisk fløy rundt i luften i tre dager.

Flere hundre år gikk. En dag besøkte en poet fra Ming dynastiet (1368 – 1644 e.Kr.) graven til Li Bai ved elven Caishi for å vise sin respekt for den udødelige innen poesi fra Tang dynastiet (618 – 907 e.Kr). Til sin overraskelse fant han dikt over alt, på veggene i graven, på nærliggende steiner og trær, av mennesker som besøkte stedet og ønsket å vise fram sitt talent innen poesi.

Etter å ha lest diktene, ble poeten ganske sint. Han syntes at diktene var dårlig skrevet og tok pennen fatt og skrev et dikt til de som hadde besøkt stedet og til de som ville besøke graven i fremtiden:

På en jordhaug ved elven Caishi
Er omdømmet til Li Bai himmelhøyt
Dikt er etterlatt av folk som har kommet og gått
Som å vise sin dyktighet med en øks foran Lu Bans dør.

Han brukte diktet til å beskrive folk som skrev diktene, og han mente det var ensbetydende med å vise fram sin poetiske dyktighet foran den ærede Liu Bai.

Uttrykket 班門弄斧 (bān mén nòng fǔ) stammer fra dette diktet og tidligere referanser til Liu Ban. Bokstavelig talt henviser det til en ordinær håndverker som briljerer med sin dyktighet med øks foran porten til den store snekkermester Lu Ban.

I dag blir uttrykket brukt til å irettesette de som briljerer med sitt tarvelige talent foran eksperter.

Et lignende engelsk uttrykk er: ”å lære en fisk å svømme” eller ”å lære bestemor å koke egg”.