Utøver fra New York: Å våkne opp og lære å kultivere

Mesteren sier:
”Alle sitter her for å lære denne Dafa. Derfor må dere betrakte dere selv som genuine utøvere, og dere må gi slipp på all fastholdenhet. Om du kommer for å lære metoden og denne Dafa med ulike begjær, vil du ikke lære noe som helst. For å si som sant er, hele kultiveringsprosessen for en utøver går ut på at han kontinuerlig gir slipp på det han har bindinger til og holder fast ved; sine menneskelige fastholdende.” (Forelesning en, Zhuan Falun)

Dette er noe av det første man lærer når man studerer Zhuan Falun. Men det har tatt meg mange år å fatte hva det betyr for meg i min egen kultivering og hvordan man genuint setter det ut i livet.

Forfølgelsen i Kina begynte i 1999, bare noen få måneder etter at jeg begynte å kultivere. Vi ble umiddelbart revet med inn i Fa-opprettingen. Vi var travelt opptatt med å gjøre mye hver dag; lage materiell, kontakte pressen, møte embetsmenn og holde offentlige arrangementer. Det var en mengde forskjellige aktiviteter.

Ettersom måneder ble til år, begynte jeg å legge merke til flere ting ved meg selv som ikke virket helt rett.

For det første, selv om vi hadde en stor gruppe utøvere her i New York og vi gjorde ting sammen hele tiden, følte jeg meg, dypest inni meg, som en utenforstående… som om noe atskilte meg fra andre utøvere. Da noe skjedde og vi kom sammen for å diskutere, så jeg at utøverne rundt meg var lidenskapelig opptatt av å avklare sannheten og gjøre ting. Jeg så at det kom fra deres hjerte. Mens hos meg føltes det til en viss grad som om jeg lot som. Jeg kom med mine meninger og ideer, men mest for å vise at jeg hadde ideer og at jeg ”bidro”. Dypt inni meg kom det imidlertid ikke fra et ønske om å redde mennesker og avsløre ondskap.

For det andre, å være en Dafa-elev med internasjonal aktivitet med å redde mennesker, var noe jeg følte jeg skrudde av og på, som om det var en jobb. Jeg kunne for eksempel dra til Dafa-aktiviteter og jobbe med de sakene en utøver skal gjøre. Men etterpå slappet jeg av på undergrunnsbanen, på vei hjem og med å surfe på internett. Da jeg gjorde dette, var jeg ikke lenger en utøver i verden som reddet mennesker, men handlet akkurat som et ordinært menneske. Med andre ord var ikke det å være Dafa-elev mitt iboende utgangspunkt til en hver tid og alle steder. Det var heller en ”modus” jeg skrudde av og på, avhengig av hva jeg holdt på med.

For det tredje, i mange år kjempet jeg hele tiden med døsighet da jeg studerte Fa. Jeg reiste meg ofte opp under Fa-studiene for ikke å sovne, og noen ganger valset jeg fram og tilbake i rommet mens jeg leste.

I løpet av de siste årene har jeg plutselig blitt klar over at jeg tilsynelatende ikke innehar det opprette feltet til en kultiverer. Jeg kan snakke veltalende om forfølgelsen og bruke forskjellige måter å forklare hva som skjer, men det føles vanskelig å virkelig røre folks hjerte og eliminere ondskapen i deres sinn med mine ord.

Hvorfor hadde jeg alle disse problemene? Til en viss grad forstod jeg at kultivering er en prosess og at en avanserer gradvis. Mesteren har også forelest om hvordan våre kultiverte sider blir atskilt. Mesteren sier:
“En persons gode side kan ikke sees mer, fordi den har blitt atskilt. Det dere ser, er alltid den siden som ikke har blitt kultivert ennå.” (”What is a Dafa Disciple”)

Likevel følte jeg at det var noe mer fundamentalt ved mine problemer. Det var som om jeg bar rundt på fundamentale fastholdende og nektet å gi slipp på dem eller gjenkjenne dem. Videre var jeg ikke konsekvent nok til seriøst å se dem og dra dem opp med roten. Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg ikke virkelig forstod hvordan jeg skulle kultivere, og jeg hadde heller ikke viljen til å virkelig lære meg hvordan. Jeg prøvde, snublet og bløffet ofte om prosessen med å se innover, men uten virkelig og effektivt gjøre det.

For omlag fire år siden skjedde det noe som førte meg inn i en svært vanskelig prøvelse. Plutselig en natt fikk jeg alle slags symptomer; fra kortpustethet til kvalme, hodepine og hjertebank. Noen ganger klarte jeg ikke å få i meg mat. Andre ganger fikk jeg ikke sove. Prøvelsene fortsatte… Dager ble til uker, uker ble til måneder og måneder til et par år. Noen dager var bedre enn andre, men det virket som om jeg kjempet med den samme fysiske lidelsen hver dag, og ofte jaget fryktelige tanker og bekymringer rundt i hjernen min. Det var som om min fysiske kropp og tankene mine kjørte med berg og dalbane, og jeg ble slengt opp og fra side til side av de gamle kreftene.

Jeg trodde flere ganger at jeg skulle dø. Andre ganger tenkte jeg at jeg holdt på å miste evnen til å ha noen opprette tanker i det hele tatt.

I løpet av de første månedene av prøvelsen brukte jeg mye tid på å dele det med utøvere som sto meg nær. Men ettersom tiden gikk, delte jeg mindre og mindre fordi jeg følte tilstanden min ikke forbedret seg, og det å konstant diskutere det samme temaet igjen og igjen ville føre til forstyrrelser for gruppen eller tære på dem rundt meg.

Likevel var det noe jeg aldri gav opp, og jeg var svært flittig. Hver kveld leste jeg artikler på nettstedet Minghui og betraktet min egen kultivering ut fra disse artiklene. Uansett hvor vanskelig det ble, fortsatte jeg å delta i Fa-studiegruppene. Flere ganger under erfaringsutvekslinger i gruppen ble jeg rørt til tårer av mine medutøveres betroelser, deres hjerte for å redde mennesker og hvordan de kultiverte. Dette inspirerte meg virkelig og gav meg mer innsikt i hvordan man faktisk kultiverer. Jeg oppskattet virkelig disse Fa-studiegruppene og lærte mye. Til slutt fortsatte jeg å delta på møtene og gjorde det Fa-arbeidet jeg følte jeg skulle gjøre, uavhengig av hvordan jeg følte meg.

Lenge så det ut til at jeg satt fast i å finne en løsning på prøvelsen. Men sakte, over tid og etter hvert som jeg ble flittigere i Fa studiene og å sende opprette tanker, da jeg fortsatte med Fa-arbeid i grupper sammen med utøvere, begynte jeg å se meg selv tydeligere. Det åpenbarte seg store, fundamentale sprekker i måten jeg praktiserte på og min forståelse av Dafa og Mesteren.

En av de første og mest skamfulle problemene jeg oppdaget hos meg selv, var at jeg brukte Dafa for min egen trivsel, eller rettere sagt, som et narkotikum. Da jeg studerte Fa, søkte jeg den sunne, lette og energiske følelsen man får etter trening. Jeg var trøtt og redd for denne verden og ønsket at Dafa skulle løfte meg ut av den.

Dette gjennomsyret hele livet mitt, inkludert Fa-arbeidet mitt. Jeg var sent oppe, kveld etter kveld i mange år. Jeg var ikke så mye drevet av medfølelse for himmelske vesener og dype ønsker om å redde dem, men heller drevet av ideen om at hvis jeg brukte mye tid på dette, ville Dafa betale meg tilbake. Dette gjorde jeg for å demonstrere at hvis jeg deltok, var jeg ”skyldig” en gjengjeldelse, som om jeg kunne drive handel med Fa. Alt ble gjort for min del, og jeg oppdaget at i følge min forståelse er dette nøyaktig den samme kritiske feilen de gamle kreftene også gjør. De deltar i Fa-opprettingen med håp om å redde seg selv og gjøre ting i henhold til sine forvrengte følelser og ikke i henhold til det Mesteren ønsker. Jeg gjorde i bunn og grunn noe tilsvarende.

Mesteren sier:
“Når de står ovenfor forfølgelsen, har mange Dafa-elever falt eller mislykket i å fortsette, og det har stort sett vært fordi de ikke forstår hva Mesteren gjør. De har brukt menneskelig tankegang for å evaluere Mesterens [ønsker]”. (“What Does it Mean to 'Help Master Rectify the Fa'?”)

Selvfølgelig har vi alle hørt Mesteren snakke om prinsippene om å forstå Fa-oppretting, og den virkelige indikasjonen på ens forståelse er de sanne tankene som leder ens handlinger og handlingene i seg selv. Skal man dømme etter mine handlinger, forstod jeg det ikke. Så der befant jeg meg fastlåst i en langvarig fysisk og mental prøvelse der jeg forstod at mye av det jeg har gjort i Fa-opprettingen, var for min egen del og ikke i henhold til Fa. Hva skulle jeg nå gjøre?

Til slutt fant jeg svaret. Jeg måtte endre meg selv. Jeg måtte fundamentalt endre meg selv. Jeg måtte møte egoismen jeg hadde båret på så lenge, innse at det ikke var meg. Videre måtte jeg viske vekk alle følelsene og fastholdende som gjemte mitt sanne selv og hindret meg i å spille den ledende rollen i mitt liv. Dette var en lang og omfattende prosess. Jeg vil dele noen få historier fra denne reisen.

Kraften i en sann tanke
Jeg lå våken en natt fordi, som så mange andre netter dette året, hadde jeg flere fysiske plager som hindret meg i å sove. Men plutselig dukket det opp noen opprette tanker i hodet mitt: ”Jeg er en Dafa-elev i Fa-opprettingen. Jeg er her for å assistere Mesteren. Jeg har på mange måter kanskje ikke gjort det så bra, men denne prøvelsen tillates ikke. Å være fastlåst i denne prøvelsen er ikke hva Mesteren ønsker.” Med disse klare tankene følte jeg meg plutselig bra… Alle symptomene forsvant og straks etter sovnet jeg.

I løpet av de neste ukene hendte flere slike ting, og det fikk meg til å forstå en mangel i min forståelse. Jeg hadde brakt inn i kultiveringen tanken om at endring bare er mulig når jeg faktisk gjør Fa-studier eller øvelsene. Hvis jeg bare gikk rundt og gjorde dagligdagse aktiviteter, ville jeg ikke være i stand til virkelig å gjøre endringer.

Det jeg lærte fra disse hendelsene, var at Mesteren faktisk er ved vår side alltid, og en tanke… ikke ord påtvunget hodet mitt, men en sann tanke fra hjertet, er alt som skal til for å utgjøre en enorm endring, og det kan skje på et øyeblikk. Store ting skjedde med meg og rundt meg. Jeg endret meg selv til å være i kontakt med Fa. Selvfølgelig er Fa-studier og øvelser grunnlaget som gjør kultiveringen mulig. Men jeg brukte ikke Fa-studier og øvelsene som et verktøy for å føle meg bedre… Jeg endret virkelig hjertet, hele tiden, hver eneste dag.

Studer Fa. Studer Fa. Studer Fa
Ettersom jeg ble mer klar i tankene, forstod jeg at kvaliteten på Fa-studiene mine var dårlige og hadde vært det i flere år. Mest sannsynlig fordi jeg hadde brukt Dafa som et narkotikum, hadde det vært mange forstyrrelser. Jeg hadde store problemer med å fokusere og var konstant søvnig. Videre hadde jeg alltid vært litt lettet når Fa-studiene var over. ”Ah”, kunne jeg tenke for meg selv, ”jeg klarte meg gjennom den vanskelige oppgaven med å holde meg våken og har fått mitt påfyll med Dafa, så nå kan jeg slappe av litt.”

Mesteren sier:
“Når tankene dine vandrer over alt når du leser, ser de talløse buddhaene, taoene og gudene i boken din ditt latterlige og stakkarslige sinn. De ser ditt tankekarma som kontrollerer deg, noe som er avskyelig. Likevel klynger du deg til selvbedraget og mislykkes i å våkne opp. Noen frivillige går i lange perioder uten å ta hensyn til eller studerer Fa. Hvordan kan de utføre Fa-arbeidet bra? Dere har uforvarende pådratt dere mange tap som er vanskelige å kommer over. Tidligere lærepenger burde ha modnet dere. Den eneste måten å forhindre de gamle, onde kreftene i å utnytte hullene i sinnene deres, er å bruke tiden godt og studere Fa.” (“Towards Consummation”)

Etter å ha blitt klar over dette problemet, la jeg virkelig hjertet mitt i å studere Fa. Jeg deltok i flere Fa-studier, noe jeg kjente styrket meg, inspirerte meg og gjorde meg i stand til å følge med. Snart fant jeg at jeg kjente meg skuffet når studiene var over og håpet at vi kunne lese litt til. Etter å ha korrigert min måte å studere Fa på, følte jeg videre virkelig at jeg hadde høynet meg. Jeg merket at min ”egoisme” forsvant, og det virket som om jeg naturlig ble mer omtenksom og imøtekommende mot andre. Jeg kunne endelig avklare sannheten til folk ansikt til ansikt og rolig vurdere deres behov og perspektiv uten problemet med at ”egoet” kom i veien.

Å sende opprette tanker
En annen stor endring for meg var å sende opprette tanker. I lang tid hadde jeg betraktet det som en rutine og følte meg lettet da de 15 minuttene var over, og jeg var ikke bekymret hvis jeg gikk glipp av en av de fastsatte tidene. Jeg begynte derimot å forstå at å sende opprette tanker egentlig er en langtvirkende, magisk gave.

Mesteren sier:
“Jeg vil fortelle dere: I årevis har jeg kontinuerlig sagt at Dafa-elevers evner er enorme, men ingen tror dette da disse evnene ikke tillates å vises. Alt rundt dere, i tillegg til dere selv, vil påvirkes av effekten av opprette tanker. Men dere har aldri tenkt på å gi det et forsøk.” (“20th Anniversary Fa Teaching”)

Dette avsnittet slo meg, spesielt den siste setningen: “Men dere har aldri tenkt på å gi det et forsøk.” Da jeg først leste det, tenkte jeg: ”Hva betyr dette? Vi har sendt opprette tanker i over ti år. Hvordan kan det ha seg at vi aldri har tenkt å gi det et forsøk?”

Etter som jeg tenkte videre på dette og undersøkte nærmere hvordan jeg hadde sendt opprette tanker tidligere, forstod jeg at å virkelig sende opprette tanker er mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg at det skulle være. Jeg forstod at opprette tanker er en mektig kraft for å endre oss selv, endre omgivelsene våre og sikre at Mesterens ønsker for Fa-opprettingen utføres. Det er mye større og mer storslått enn noe jeg hadde tenkt før.

Da satte jeg meg ned for å lese artikkelen”The Essentials to Sending Forth Righteous Thoughts” på nettsiden til Minghui. Der oppdaget jeg at jeg ikke hadde forstått fullt ut dybden i å sende opprette tanker, at det var flere ting med selve prosessen som jeg ikke gjorde riktig, inkludert hva man skulle tenke før man sender opprette tanker, hvordan gå fram etc. Jeg beholdt utskriften av denne Minghui bruksanvisningen noen uker og så på den igjen og igjen, inntil jeg følte jeg hadde korrigert alle de tingene jeg hadde gjort feil og fullt ut forstod hvordan sende opprette tanker på den rette måten.

Veldig snart ble det å sende opprette tanker mye kraftigere. Mange ganger, hvis jeg følte at noe ikke var riktig i mitt felt eller omgivelsene, satte jeg meg ned og sendte opprette tanker. Til tider kunne jeg føle min himmelske side opprette ting på mange nivåer. Etter opprette tanker endret mange ting seg, til og med mitt eget livssyn og perspektiv. Det var virkelig som Mesteren sier: ”I kraften til opprette tanker vil alt rundt deg, i tillegg til deg selv, gjennomgå endringer.” (“20th Anniversary Fa Teaching”)

Arbeid for Shen Yun og opprette tanker
Endringene jeg gjennomgikk, manifesterte seg også i mitt arbeid med Shen Yun. Jeg jobbet sammen med andre utøvere for å promotere Shen Yun-forestillingen gjennom presse og andre markedsføringskanaler. Shen Yun-kontoret har veldig klare og strenge rammer angående pressen, og alt vi gjør, diskuterer vi først med Shen Yun-kontoret for å være sikker på at vi har samtykke.

Vi jobbet med en avis i fjor. Av ulike grunner besluttet vi under veiledning av Shen Yun-kontoret å møte en av journalistene. Intervjuet gikk fint, og etter flere oppfølgende spørsmål skrev journalisten sin artikkel. Det innledende utkastet var svært bra. Men da journalisten gav artikkelen til redaktøren, fikk hun instruksjon om å gjøre flere undersøkelser og utvide saken, noe som åpnet for muligheten til at journalisten kunne legge til noe negativt. Etter at journalisten var ferdig med undersøkelsene, sendte hun oss en rekke spørsmål som viste at hun virkelig ville ta med flere kommentarer fra negative artikler som var skrevet tidligere.

En annen koordinator og jeg diskuterte saken og besluttet at vi skulle sammenfatte et svar for å veilede denne journalisten. Tidligere ville egoet mitt antagelig slått til, og jeg ville mest sannsynlig skrevet til denne journalisten selv og muligens næret opp følelsen av å være helten som har ordnet opp i saken. Jeg ville også bekymret meg for å ikke være i stand til å ordne det og tenke hva det ville gjøre med mitt omdømme. Denne gangen tok jeg helt naturlig en annen innfallsvinkel. Jeg skrev et svar, og deretter samlet vi hele gruppen. Jeg leste svaret høyt, og vi diskuterte det sammen. Jeg noterte ned alle ideene som kom. Vi vurderte fram og tilbake og gjorde flere endringer som gruppe. Etter at vi var ferdige, sendte jeg svaret til journalisten, og sammen sendte gruppen vår opprette tanker. Vi hadde flere oppfølgingsmøter med journalisten. To uker senere kom artikkelen. Den var svært positiv, selv i måten den nevnte forfølgelsen og Falun Gong.

Konklusjon
Jeg har fremdeles mye å ta igjen. Jeg er fremdeles klønete og lat, og noen ganger faller jeg tilbake til gamle vaner. Men nå føler jeg meg veldig annerledes enn jeg gjorde for noen få år siden. Når jeg nå står her foran Mesteren og dere alle, føler jeg meg ikke lenger som en fremmed. Jeg føler ikke jeg må late som. Hjertet mitt er hos Mesteren, med Fa-opprettingen. Når jeg nå gjør ting for å redde mennesker, kommer det fra hjertet. Kultivering er magisk. Å virkelig endres til å assimileres med Sannhet, Medfølelse og Toleranse er magisk. Jeg har gjenvunnet en dyp glede og takknemlighet for muligheten til å kultivere og være en disippel under Fa-opprettingen.

“Forstår du at så lenge dere er kultiverere i et hvilket som helst miljø eller omstendigheter, vil jeg bruke et hvert problem eller ubehagelige saker du kommer over, selv om det involverer arbeidet for Dafa, eller uansett hvor god eller hellig dere tror de er, for å eliminere deres fastholdende og avdekke deres demoniske natur slik at det kan elimineres. At dere gjør fremskritt, det er det viktigste.” (“Further Understanding,” from Essentials for Further Advancement)

“Hvis dere klarer å lykkes i å forbedre dere selv på denne måten, det dere gjør da med et rent hjerte, vil være det beste og mest hellige.” (“Further Understanding,” from Essentials for Further Advancement)

Takk Mester! Takk medutøvere av Falun Dafa!

(Presentert på New Yorks Falun Dafa erfaringsutvekslingskonferanse 2015)

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2015/5/26/150769.html