Erfaring fra Sveits: Å forbedre seg gjennom kultivering under Fa-opprettingen

Jeg er oppvokst i Kina, men reiste med en venn til Frankrike og bor nå i Sveits. Helt fra jeg var barn har jeg hatt drømmer der scener fra drømmene skjedde senere i livet. I begynnelsen ble jeg litt sjokkert, men etter hvert ble jeg vant til det. Da jeg observerte folk og ting rundt meg, så jeg at alle strebet etter berømmelse og rikdom. Jeg følte at hvis bare dette var meningen med livet, ville det bli for kjedelig. På videregående skole begynte jeg å tenke over meningen med livet. På universitetet begynte jeg å lese bøker om universet, livet og enda til utenomjordiske ting, for å finne svar. Etter at qigong ble populært og fordi brødrene mine likte qigong, leste jeg bøker av nesten alle de berømte qigongmestrene. Jeg deltok til og med på et qigongkurs og ønsket oppriktig å lære, men det ble ingenting av det til slutt.

En morgen i mai 1992 våknet jeg opp til et hus fullt av oppfriskende duft av sandeltre. Min tidligere mann og jeg begynte å se etter hvor denne duften kom fra, og til slutt oppdaget vi at den kom fra hendene og navlen min. Jeg ble gledelig overrasket og følte meg bra. Jeg ville ikke dusje, for jeg ønsket å beholde denne duften. Det varte i en uke før det forsvant. Sommeren 1997 lånte en slektning som praktiserte Falun Gong, meg Zhuan Falun. Jeg leste boken på to dager og fikk svar på alt.

De første seks månedene jeg kultiverte, lærte jeg meg øvelsene selv fra illustrasjonene i boken Falun Gong. Hver dag gjorde jeg flittig øvelsene hjemme, men jeg kjente ikke til Fa-studier. Senere ba slektningen meg om å delta i gruppeøvelser og Fa-studier. Første gangen jeg deltok i gruppeøvelsene, følte jeg en stor sorg under den sittende meditasjonen. Jeg klarte ikke å la være å gråte høyt. Etter øvelsene oppdaget jeg at begge hendene og leggene føltes fastlåste. Jeg fikk dem ikke fra hverandre. Sorgen fortsatte å strømme ut fra det innerste. Gråtende ba jeg de andre fortsette og la meg være i fred. I lotusstilling satt jeg gråtende helt til sorgen i hjertet var vekke. Da gråten stoppet, løsnet hendene og leggene også. Etter hvert deltok jeg i gruppeøvelser og Fa-studier. Jeg så Mesterens forelesningsvideoer og gikk ut blant folk for å informere om Falun Gong.

Senere ble det startet et praksissted i nærheten av hjemmet mitt. En medutøver og jeg var ansvarlige. Den 20. juli 1999, starten for forfølgelsen av Falun Gong, var bare noen få måneder etter. Dafa ble utsatt for bakvaskelse og injurier. Som Dafa-elev var det min plikt å informere om Falun Gong og forfølgelsen. På den tiden leste vi ”Historien om Jesus Kristus”. Vi stilte oss spørsmålet hvor disiplene til Jesus var. Vi følte at våre liv ikke var viktige i det hele tatt. Vi kunne absolutt ikke la det samme skje med Dafa. Så i april 2000 dro jeg sammen med et titalls medutøvere til provinsregjeringen for å protestere. Jeg satt fengslet i en måned. Men til tross for konstant politiovervåkning etter at jeg ble løslatt, dro jeg sammen med en annen utøver til Klagebyrået i Beijing der vi ble internert. Vi ble brakt tilbake av det lokale politiet og dømt til ”omskolering gjennom arbeid”. Jeg hadde ikke et solid fundament i Fa-studier. Jeg hadde forskjellige fastholdende og sentimentalitet til slikt som å søke kunnskap, søke såkalt høyere prinsipper, forsøke å kultivere til høyere nivå osv. Som et resultat ble jeg lurt og forvirret av flere onde opplysningsaktivister i Masanjia arbeidsleir. Etter at jeg ble løslatt, droppet jeg øvelsene og sluttet å sende opprette tanker.

I drømme ga Mesteren meg forskjellige hint. Jeg så at jeg hadde på meg forskjellig strømper på føttene. Jeg forsto ikke hva det betydde. En annen gang så en medutøver at hodet mitt var dekket av et nett. Han ønsket å hjelpe meg med å blåse det bort og spurte hvordan jeg følte meg. Jeg følte ikke noe. En gang, da jeg la meg ned for å sove, så jeg plutselig kroppen i en annen dimensjon. Huden var relativt glatt og lignet lys som skinte gjennom en porøs, svart film, men på overflaten som var dekket av svart karbon, stakk det ut skarpe ting. Jeg ble alvorlig bekymret og følte straks at jeg hadde problemer. Senere innså jeg at den såkalte ”transformasjonen” var feil. Jeg begynte å gjøre de tre tingene jeg skulle gjøre som Falun Gong-utøver. Men roten til den onde opplysningen var ikke vekke. Målet var fortsatt å såkalt nå fullending gjennom kultivering. Fa-studier og å sende opprette tanker var bare en formalitet for meg. Begrunnelsen til de gamle kreftene for å øke prøvelsene var for at vi skulle bestå testen. I slutten av 2004 ble jeg tatt av politiet igjen da jeg var på arbeid.

De tre årene i tvangsarbeidsleir holdt jeg bare så vidt ut. Jeg ønsker å spare dere for detaljer, med unntak av to hendelser. Da jeg startet en streik, grep fengselsvakten håret mitt og slo hodet mot golvet. Jeg følte det som om hodet var en ball. Jeg kjente overhode ikke smerter. Mesteren bar alt for disippelen sin. Før jeg ble satt fri fra fengselet, opplevde jeg i en drøm at det kom sprakende lyder fra hodet mitt, som et fyrverkeri som gikk av. Jeg husket hva en medutøver fortalte om nettet over hodet mitt. Det var kanskje det som ble sprengt bort. Gjennom disse tre årene så jeg fullstendig hvordan den onde kommunist-ånden manipulerer mennesker og bruker mennesker til å bekjempe hverandre, samt hykleriet og tvangsbruken.

Før jeg ble arrestert i 2004, følte jeg flere ganger at jeg var i stand til å se mine egne tanker, men kom aldri til bunns i det. Jeg klarte fremdeles å følge en hvilken som helst tanke som kom fra sinnet mitt. Jeg grublet fortsatt på hvordan jeg ville reagere hvis jeg skulle bli tatt. Etter at jeg kom ut den gangen, ble sinnet fylt av alle slags tanker da jeg gjorde øvelsene. Jeg spurte meg selv hvem jeg egentlig var. Nå vet jeg at ingen var meg. Når enn jeg fulgte sinnets tanker etter dette, støtte jeg plutselig på harde ting eller kunne plutselig miste noe jeg hadde i hendene. Og da kom jeg til meg selv. På denne måten hjalp Mesteren meg til å styrke hovedbevisstheten gang på gang. Sakte ble hovedbevisstheten sterkere. Noen ganger fulgte jeg bare tankene i sinnet mitt noen få sekunder før jeg ble bevisst. Mesteparten av tiden, da jeg så på disse tankene som rotet rundt, klarte jeg å eliminere dem. Jeg fortsatte selvsagt som vanlig å fortelle om forfølgelsen. Men fordi jeg ikke hadde virkelig returnert til Fa-opprettingens kultiveringsvei, hadde jeg alltid en følelse av hjelpeløshet. En gang da jeg sendte opprette tanker, så jeg at føttene var dyppet i blod. Senere møtte jeg en venn av familien; en amerikaner som bor i Frankrike. Året etter løslatelsen dro jeg med ham til Frankrike.

Siden jeg ikke hadde renset fullstendig ut det forferdelige rotet fra den onde opplysningen, studerte jeg ikke Fa, gjorde ikke øvelsene og sendte ikke opprette tanker da jeg kom til Europa. Likevel betraktet jeg meg selv som å være i Fa. Da jeg senere møtte på en rekke forskjellige åndelige og finansielle problemer, ble jeg et helt vanlig forretningsmenneske. I flere drømmer var jeg omgitt av et lavt jerngjerde. Døren i gjerdet var åpen, mens jeg satt i midten. Jeg fortsatte å gå fra dør til dør uten å komme ut. Dette fortsatte i tre år. Jeg følte at noe var galt. På den tiden ønsket vennen min å lære øvelsene, og vi studerte Fa om kvelden. Da jeg bestemte meg for å forandre min kultiveringsstatus, fikk jeg blod i avføringen. Dette varte i to ukene hver av de seks påfølgende månedene. Da jeg satt på toalettet, dryppet det blod i en halv til en time før jeg kunne reise meg. Det var svart blod eller blodklumper; noen ganger flere ganger daglig. Jeg brydde meg ikke. Senere da jeg informerte om Falun Gong til en venn, fortalte hun at en av hennes venner også praktiserte. Slik ble jeg kjent med praksisstedet i Geneve. Jeg deltok i gruppeøvelsene hver helg. Jeg begynte å søke på internett for å lære hvordan Mesteren brakte praksisen ut til offentligheten. Jeg innså at duften av sandeltre fra kroppen min for 20 år siden kunne ha noe å gjøre med at Mesteren spredte Fa.

Under promoteringen av Shen Yun i Geneve i slutten av 2013 deltok jeg i utgangspunktet i helgene. Til slutt greide jeg å bli kvitt alt som hindret meg i å praktisere helhjertet. Jeg klarte å delta i gruppestudier av Fa, gjøre øvelser, sende opprette tanker og gjøre Fa-arbeid.

I de tre siste månedene av 2013 var jeg svært kortpustet da jeg gikk i oppoverbakke, og beina føltes ekstremt tunge. Etter at jeg flyttet ned i en underetasje, hovnet jeg opp over alt, fra øyelokk, ansikt og til føttene. Langbukser og sko passet meg ikke lenger. Rennende nese, slim, hoste; jeg led av alt dette. Men jeg hadde imidlertid bare en tanke i hodet: ingenting måtte stå i veien for at jeg skulle kunne fullføre min livsoppgave. Jeg vendte oppmerksomheten bort fra kroppen og eliminerte enhver tanke som dukket opp i hodet mitt om følelser vedrørende min fysiske tilstand. Etter at jeg ble med i gruppen, innså jeg det store gapet mellom meg og mine medutøvere. Jeg gjorde fortsatt ting basert på ”meg selv”, hvordan jeg ville gjøre ting bra, heller enn å ta den andre partens synspunkt for å se om de kunne forstå eller akseptere og virkelig tenke på andre. Jeg fant at ofte var min informasjon om Falun Gong og forfølgelsen som en slags kunnskapspresentasjon. Da jeg leste erfaringsberetninger sammen med andre utøvere, forsto jeg at i disse titalls årene hadde utgangspunktet for min kultivering vært egoisme og bare meg selv. Jeg ønsket å rense meg for å oppnå personlig fullending, i stedet for det Mesteren ønsket at vi skulle være: å tenke på andre, uansett tid og sted, og assimilere meg til det universelle prinsippet ”Sannhet, Medfølelse, Toleranse”. Jeg følte en hjerteskjærende smerte… Jeg oppdaget også alle slags merkelige tanker i sinnet om å bruke Dafa. Jeg leste om og om igjen artikkelen ”Dafa kan ikke brukes” (Dafa Cannot be Used). Jeg resiterte også: ”Jeg er Mester Li Hongzhi sin disippel. Jeg vil ikke kjenne noen andre metoder”.

Promotering av Shen Yun var som en liten hær i kamp. Alle måtte gi slipp på sitt ego, sine preferanser fra arbeid, fra livet og fra familien. Bare da vi ga dette topp prioritet og koordinerte godt med hverandre, kunne vi bryte gjennom hindringer fra de gamle kreftene og virkelig redde mennesker. Da vi var ute for å levere ut reklamebrosjyrer, uansett vær, kom vi ikke hjem før det ble mørkt. Vi dro full nytte av kveldens rushtid for å gjøre det lettere å komme inn i leilighetskomplekser. Flere ganger dro jeg på tunge vogner med trøtte ben i oppoverbakker mens jeg gjentok stille for meg selv: ”Det er hardt å holde ut, men du kan holde det ut. Det er hardt å gjøre, men du kan gjøre det”. Noen ganger klarte vi ikke å dra tilbake før kl 22.00 om kvelden. Andre ganger ganger, da alt var fullført i løpet av dagen, måtte vi levere ut brosjyrer foran teatre og kom ikke hjem før nærmere midnatt. Uansett hva som måtte gjøres, gjorde jeg det og fulgte koordinatorens planer. Selv om jeg ofte var utmattet da jeg kom hjem til leiligheten, var jeg klar til å dra ut full av energi neste dag. En gang var jeg på en stand på et handlesenter med en vestlig utøver. Etter at vi hadde spist lunsj etter tur, bestemte vi oss for ikke å ta pauser siden det var mye folk. Da hun akkurat hadde avsluttet introduksjon foran videoen for en gruppe mennesker, kunne jeg ta en annen gruppe dit. Det var alltid folk som sto foran TV’en. Vi følte oss omgitt av et fredfylt felt. Alle som lyttet til introduksjonen, var fulle av glede. Vi var også fylt av glede ved å gjøre introduksjonen.

En dag jeg var på vei for å dele ut Shen Yun brosjyrer, kjøpte jeg meg en mer formell langbukse som jeg tok på meg med det samme for å tilfredsstille kleskoden for Shen Yun promotering. For å komme raskt inn til leilighetskomplekset, lot jeg vanligvis trallen stå utenfor døren. Det var et stort speil i blokken. Etter at jeg var ferdig med en blokk, så jeg meg i speilet for å se om buksene passet og om jeg så bra ut. Da jeg kom ut, ble jeg forferdet: Trallen var borte. Jeg var sjokkert. Trallen var full av brosjyrer for å redde mennesker og ble våket over av Mesteren. Den skulle ikke ha blitt borte. Jeg så straks innover: Mens jeg gjorde ting for å redde mennesker, sjekket jeg meg selv, i stedet for å redde mennesker med et rent hjerte. Mesteren passer bare på kultiverere, ikke vanlige mennesker. Etter å ha kommet til denne forståelsen, roet jeg meg ned og så nedover begge sidene av gaten. Plutselig dukket min grønne tralle opp på gatehjørnet i det fjerne. En person forsvant hurtig. Jeg løp raskt dit. Takk Mester! Jeg innså at jeg virkelig måtte ”Kultivere min moral uten et øyeblikks pause”. (Genuine Cultivation, Hong Yin). Når menneskelige oppfatninger er i arbeid, er du et vanlig menneske.

I denne perioden så jeg under en meditasjon at et grått skall, nesten en cm tykt, ble brukket av fra nakken min. I en drøm i kjelleren satt jeg i en bil som kjørte halvveis opp en ås og direkte inn på en rett vei. Før det hadde jeg fulgt en bratt og svingete fjellsti oppover. Selv om jeg nådde toppen, ble det ikke noe resultat, alt var ved det gamle. I en annen drøm tømte jeg vann ned i en vaskeservant. Jeg så at jeg hadde en tykk og en tynn legg. Leggene var helt tydelig av forskjellig tykkelse. Det er ingen snarvei i kultiveringen.

Under promoteringen av Shen Yun bodde hele gruppen i en bunker. Hver morgen sto vi opp kl 04.50 for å sende opprette tanker etterfulgt av de fem øvelsen. Etter frokost sendte vi igjen opprette tanker i 30 minutter før vi gikk ut for å markedsføre Shen Yun. Om kvelden studerte vi Fa sammen og delte erfaringer. I dette kollektivet innså jeg mange feilaktige forestillinger. De klarte jeg å eliminere tidsnok til å kunne promotere Shen Yun med et rent hjerte. Da medutøvere kritiserte meg, sjekket jeg raskt basis for tankene mine. Hjertet mitt var fullt av glede. Jeg ble mer avslappet og full av styrke. Det var på den tiden at jeg følte at jeg virkelig hadde fått Fa. I løpet av denne perioden gjennomgikk jeg enorme endringer både fysisk og mentalt. Jeg følte at hver dag var forskjellig. Dagens ”meg” var forskjellig fra ”meg” dagen før.

Etter at Shen Yun forestillingen var ferdig i Geneve, deltok jeg i promoteringen av Shen Yun i Milano i Italia. Dette var en annen spesiell erfaring. Jeg spiste, bodde, gjorde de tre tingene og samarbeidet med lokale utøvere. Selvsagt var det ganske vanskelig på grunn av språkbarrieren, mangel på folk, samt stor arbeidsbyrde. Vi måtte komme oss gjennom porter, dører og sikkerhetsvakter i områder med privatboliger. Mange slags faktorer hindret mennesker fra å få informasjon om Shen Yun. Som Dafa-utøver lærte jeg raskt noen enkle ord og mikset de med andre språk. Dette gjorde meg i stand til å kommunisere med andre. Da vi dro hjem til der vi bodde, var klokken ofte både elleve og tolv midnatt.

Fire utøvere fra Sveits hadde kjøpt billetter for å se forestillingen i Milano. Da de kom til Milano og så at vi fortsatt promoterte, ga de straks opp å se forestillingen og ble involvert i promoteringen. Jeg var virkelig rørt. I dem så jeg hva sanne Dafa disipler er. Vi fortsatte promoteringen i løpet av de første to dagene med forestillinger. Ingen gikk for å se forestillingen. Vi forlot ikke Milano før siste forestilling den tredje dagen. Etter det fortsatte lokale utøvere promoteringen. I prosessen så jeg iveren til mennesker som håpet på å bli reddet og glede over å bli reddet. Den ettermiddagen sto jeg i solen med ansiktet mot trafikken og med brosjyrer i hånden. De himmelske unge kvinnene på brosjyren skinte i solen. En bil kjørte sakte mot meg. Da kvinnen i bilen så de himmelske unge kvinnene, åpnet hun langsomt munnen og øynene, full av overraskelse og glede. Bilen stanset. Denne scenen sitter fast i sinnet mitt. På denne måten er jeg blitt herdet i de omgivelsene som Mesteren har skapt for disipler, å være flittige sammen og å oppfylle min oppgave. En gang da jeg sendt opprette tanker, så jeg en stor hånd som tok bort nettet over hodet mitt. Jeg blir endelig kontrollert av egne opprette tanker. Slik er graden av medfølelse….

Fordi jeg hadde sakket akterut i lang tid, kan jeg selvsagt ikke bare snakke om å holde tritt med prosessen i Fa-opprettingen. Det er heller ikke enkelt å opprettholde opprette tanker og opprette handlinger. Etter opplysning må jeg gjøre det også. Etter at jeg kom hjem, falt jeg gjerne i søvn mens jeg studerte Fa alene, og jeg fortsatte da jeg våknet opp. Det kunne til og med ta meg tre timer å gjøre ferdig en forelesning. Jeg kunne også falle i søvn med hånden ned, mens jeg sendte opprette tanker. Jeg er ikke skuffet; fortsett å lære og fortsett å gjøre og gjør mer! Da alle slags fysiske prøvelser manifesterte seg igjen, fulgte jeg Mesterens lære og brydde meg ikke i det hele tatt.

Mesteren sa i forelesningen ”Teaching the Fa in San Francisco, 2005”: ”Hvor bra har personen som viser sykdomskarma kultivert? Er han i stand til å bryte gjennom ved hjelp av sterke opprette tanker når en er i en slik tilstand? Behandler han seg som en gud og gir oppmerksomhet til noe av det i det hele tatt?” Nå kan jeg se at disse tankene kommer ut fra forskjellige deler av hjernen og eliminerer dem øyeblikkelig. Som Mesteren sa: ”Hvis du ikke motstår det eller ikke behandler ting med opprette tanker, men i stedet ofte lar bindinger lede oppførselen din, da er ikke dette kultivering”. (Undervise Fa i San Francisco, 2005)

Jeg føler meg uansett stadig lettere ved å leve videre med opprette tanker. Jeg verdsetter hver dag og prøver å gjøre de tre tingene bra med opprette tanker.

Til slutt vil jeg gjerne sitere mesteren fra ” Teaching the Fa in San Francisco, 2005”: Disippelen spør: ”Den 5. juni i år leste jeg en gruppedeklarasjon fra titalls disipler i fengsel som fastslo at de vil kultivere med fasthet i Dafa og følge Mester helt til slutten. Mester, vennligst ikke vær urolig.”
Læreren sa: ”Hvis disse ordene hadde vært uttalt for tre eller fire år siden, ville jeg ikke være i stand til å roe meg ned, men nå kan jeg gjøre det. (Applaus) Tidligere var det uklart om Dafa disiplene ville være i stand til å gjøre gjennombrudd under forfølgelsen og uklart hvor mange som ville være i stand til å gjøre gjennombrudd. Selv om guder beskyttet dem og Mesteren våket over og beskyttet dem, kunne Dafa disiplene virkelig ha opprette tanker og opprette handlinger som guder da de ble forfulgt? Å gjøre gjennombrudd avhenger av ens egne stødige, opprette tanker og faste tro på Dafa. Mesteren kan ta på seg lidelser for deg, og jeg kan enda til bære smerten i ditt sted, men kan du posisjonere sinnet ditt på en opprett måte når du er under et slikt grusomt og ondt press? Behandler du deg som en gud eller som et menneske? Har du gode opprette tanker? Alle disse tingene avhenger av dere.

Min erfaring er et vitnemål om denne Fa undervisningen.

Takk til dere alle.