Utøver fra Latvia: Mitt arbeid med kunstutstillingen ”Zhen Shan Ren”

Jeg er utøver fra Latvia. Vi var arrangører av kunstutstillingen ”Zhen, Shan, Ren” i Riga i april. Forberedelsene til utstillingen tok flere måneder, men jeg deltok ikke i prosjektet i starten. Først rett før utstillingen skulle åpne, bestemte jeg meg for å hjelpe til.

Siden jeg ikke bor i Riga, tenkte jeg at den eneste måten jeg kunne hjelpe til på, var å informere folk om utstillingen i min egen hjemby. Med denne tanken dro jeg til Riga for å være med studiegruppen. Jeg fortalte koordinatoren for prosjektet at jeg ønsket å hjelpe til på en eller annen måte. Etter å ha studert Fa sammen listet koordinatoren opp de oppgavene som skulle gjøres før utstillingen.

En av oppgavene var å ringe til organisasjoner. Koordinatorens tanke var at det var en oppgave jeg kunne gjøre, ettersom en kan ringe fra hvilket som helst område i Latvia. Men det var ikke det jeg hadde ønsket å gjøre, så jeg sa først nei. En annen utøver tok den oppgaven. Deretter tenkte jeg over saken og fant ut at det var noe galt med min moral. Jeg spurte meg selv om hvorfor jeg ikke ville samarbeide; jeg som alltid har sett på samarbeid mellom utøvere som svært viktig.

Mesteren vektlegger samarbeid i ”Dafadisiplene må studere Fa”: ”Som dere forstår, i arbeidet med de mange prosjektene som dafautøverne har tatt initiativ til for å motvirke forfølgelsen, klargjøre sannheten og redde mennesker, er det viktigste at dafautøverne samarbeider godt, og det er bare når folk samarbeider godt, at ting vil gå bra”.

Jeg hadde skapt en tanke om hva jeg kunne gjøre, og det hindret meg i å akseptere andre forslag. Dessuten var det å ringe noe nytt og ukjent for meg. Dette var imidlertid en fantastisk mulighet å forbedre meg selv. Jeg dro til utøveren som tok oppgaven, og tilbød min hjelp.

Det første skrittet var å finne organisasjoner på internett og lete opp telefonnummer og mailadresser. Vi bestemte oss å fokusere på de største firmaene som var lokalisert i Riga-området.

Det neste skrittet var å ringe. Vi ble enige om at jeg skulle ringe organisasjoner fra toppen av listen, og den andre utøveren skulle starte fra bunnen.

Etter å ha sendt opprette tanker sammen begynte vi å ringe. Jeg tok den første telefonen og sa at en internasjonal kunstutstilling ville komme til Riga, at jeg kunne sende informasjon om utstillingen på e-post og at de ansatte i organisasjonen kunne være interessert i å se utstillingen. Selv før jeg var ferdig med det jeg ønsket å si, hadde jeg fått en bekreftende og positiv respons.

Jeg var overrasket over hvor enkelt det gikk. I godt humør tok jeg neste telefon. Det gikk ikke så lett. Jeg ble fortalt at de vanligvis krevde penger for at denne slags e-post skulle distribueres i organisasjonen. Det var imidlertid i orden å sende e-mailen til dem slik at de kunne bestemme om de skulle videresende den til alle sine ansatte.

Jeg tok en tredje telefon og fikk avslag. Dette fikk meg til å forstå at jeg måtte sende opprette tanker før hver telefonsamtale for å eliminere alle faktorene som blokkerte mennesker fra å få vite om utstillingen. Mitt eget sinn måtte renses fra alle dårlige saker, slik at hjertet kunne være rolig foran hver telefon jeg ringte.

Mens jeg ringte, fikk jeg muligheten til å se på de menneskelige følelsene og ønskene som dukket opp; glede når ting gikk bra, behov for å overbevise, motvilje mot å få avslag, streben etter et resultat, ønske om å motta takknemlighet, behov for å konkurrere, mangel på tiltro, egoisme og redsel for hva andre måtte tenke om meg.

Om ettermiddagen ringte medutøveren meg. Hun spurte hvordan det gikk og hvilke organisasjoner jeg hadde ringt til; slik at vi ikke ringte to ganger til samme organisasjon. Det viste seg at hun hadde ringt langt flere organisasjoner enn meg. Jeg var overrasket, for jeg trodde jeg arbeidet raskt. Nå dukket ønsket om å konkurrere og vinne opp. Jeg satte igang å ringe, var rask og brukte lite tid på å sende opprette tanker og rense meg selv.

Siden jeg hadde hastverk og hjertet mitt ikke var rolig, fikk jeg raskt negative svar. Jeg innså at det var bedre å stanse ringingen den dagen. Jeg klarte ikke å roe ned tankene og hjertet.

Den viktigste konklusjonen ut fra denne erfaringen var at etter hver av samtalene, kunne jeg se nye bindinger jeg hadde. Og så, før den neste oppringningen, kunne jeg kvitte meg med de bindingene jeg hadde funnet ved å rense meg selv og sende opprette tanker. På denne måten gikk prosessen med å høyne meg selv raskt.

Før jeg begynte å ringe hadde jeg ingen selvtillit og engstet meg for hva folk ville tenke om meg. Nå tenker jeg allerede annerledes. Hvis det skulle bli behov for hjelp med å ringe i forhold til andre Dafa-prosjekter senere, vil jeg helt sikkert tilby meg å gjøre det. Hvis vi blir involvert i et prosjekt, må vi være i stand til å samarbeide og koordinere. Hvis prosjektgruppen samarbeider godt, vil Dafas kraft være stor, og resultatet av et hvert Dafa-prosjekt vil helt sikkert bli bra.

I over et halvt år gjorde jeg svært sjelden den timelange sittende meditasjonen. Jeg maktet ikke tvinge meg til det. Takket være utstillingen forandret det hele seg. Da jeg kom hjem etter å ha vært i Riga i to dager for å hjelpe til med utstillingen, begynte jeg å gjøre den timelange meditasjonen regelmessig. En tydelig forbedring oppsto, og det er takket være den internasjonale kunstutstillingen ”Art of Zhen, Zhan, Ren” (Kunsten om Sannhet, Medfølelse, Toleranse).

Takk til alle!

Oversatt etter: http://www.clearharmony.net/articles/My_Cultivation_Experience_in_the_“Zhen_Shan_Ren”_Art_Exhibition-a111009.html#.UgoLC-B-6NU