Erfaring: "Refleksjoner om min kultivering"

Kjære Mester, gode medutøvere!

Det er nå syv år siden jeg fikk Fa i oktober 2005. I mer enn seks år har jeg vært Dafa-disippel i Fa-opprettingsperioden. I jobben min arbeider jeg som journalist, et arbeid som krever ferdighet i hurtigskriving. På tross av dette har det tatt meg fem år å skrive denne erfaringsartikkelen.

Det er ikke det at skriveprosessen har tatt meg så lang tid, men jeg har ikke levert inn noen erfaringsartikkel til noen Fa-konferanse siden 2007, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Det er ikke fordi jeg aldri har startet å skrive en erfaring eller ikke har verdifulle kultiveringserfaringer. I løpet av denne perioden har jeg gjort mange erfaringer ved å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen til kolleger. Jeg har deltatt i reportasjearbeid for Epoch Times ved omkring 100 Shen Yun-forestillinger og har vært involvert i andre Shen Yun-aktiviteter i Wien. Dessuten har jeg hatt mange kultiveringsopplevelser i forbindelse med at jeg har hatt en ledende posisjon i Epoch Times.

Jeg har ikke vært i stand til å gjøre ferdig en erfaringsartikkel fram til i dag, vekten ligger på ferdigstillelse. Jeg har på forskjellige tidspunkt begynt å skrive en artikkel, men har aldri ferdigstilt den – hovedsakelig på grunn av følgende: Den har ikke passert lyst-testen, noe som resulterte i en følelse av å være uverdig. Uverdighet og erotisme, disse to fastholdende er dypt rotfestet i meg, og jeg har ikke alltid gjort en god jobb for å fjerne dem. Disse fastholdende har ikke vært i stand til å stoppe meg fra å kultivere, men har ført til forsinkelser, om og om igjen. Dette har ledet til at jeg ikke har vært i stand til å følge Mesterens arrangement hundre prosent. Dette er hva som har skjedd og som har ført til at en journalist som er vant med hurtigskriving, brukte fem år på å ferdigstille en erfaringsartikkel.

Jeg har nylig gjort et viktig gjennombrudd fra denne onde sirkelen da jeg jobbet sammen med andre utøvere på et marked der vi skulle presentere Shen Yun ved å gjøre et moteshow med drakter fra Han dynastiet. Etter fem dager med forberedelse og gjennomføring av moteshowet, studere Fa, gjøre øvelsene og selge billetter for Shen Yun, endret tilstanden min seg dramatisk.

Da de fem dagene var over, hadde jeg ingen kraft igjen og var utmattet. Men gjennom de følgende dagene merket jeg at substansen som fikk meg til å holde fast med erotisme, hadde falt bort. Samtidig ble konflikter med familien som hadde virket uløselige, plutselig løst. Det var som om de faktorene som skapte skille mellom meg og mine søsken – faktorer som jeg ikke hadde vært i stand til å avsløre gjennom å kultivere og ved se innover, var blitt borte. Vårt forhold ble plutselig harmonisk igjen på en mirakuløs måte. Dette har igjen vist meg hvor verdifullt arbeidet med Shen Yun er. Hvis vi gjør det, samler vi mektig dygd, og med et rent hjerte kan knuter som virket uløselige på oss, løses opp.

Før markeringen av 13 års forfølgelsen av Falun Gong den 20. juli 2012, dro jeg og flere utøvere på en reise gjennom Østerrike, ”Lotusreisen”, for å fortelle om Falun Gong og forfølgelsen. Vi gjorde en slik tur i 2006, og det oppsto et sterkt ønske i mitt sinn om å dra på en slik tur igjen dette året.

På en slik tur er det nødvendig med samarbeid mellom utøverne. Gjennom mange, delvis gode og delvis smertefulle erfaringer, innså jeg hvor sterkt sammensveiset vi er som Dafa-utøvere. Vi kan enten bringe hverandre langt fremover når vi samarbeider eller begrense hverandre.

Det sto klart for meg: For å kunne gjøre Lotusreisen til en suksess var støtten fra andre utøvere essensiell. Alle negative tanker kan ha en negativ virkning. En medutøver hadde forståelsen av at hver negativ tanke kan skyves tilbake. Jeg tok det som et viktig hint og delte denne forståelsen med andre med jevne mellomrom.

Vi gjorde god framdrift, og en nettside for turen var under utvikling. Men da sa en medutøver til meg at det ikke var så mye energi i prosjektet enda; det var i hovedsak fylt av min energi så langt.

Jeg ble såret da jeg hørte det; jeg tenkte virkelig ikke på min energi som lav. Dette var likevel menneskelige tanker, og jeg forsto hva han mente. Jeg skulle ikke behandle prosjektet som et foretak som jeg styrte og som jeg var grunneleggeren til, men som et Dafa-prosjekt som jeg bare ivaretok som koordinator.

Slik fikk prosjektet mye mer energi. Dette viste seg på den utroligste måten i forbindelse med Lotustursangen; en sang som utøvere i Østerrike har sunget og komponert, spesielt for Lotusturen. En utøver sendte teksten til den østerrikske maillisten for Falun Dafa-utøvere. En aktiv og svært god prosess startet, og teksten ble hele tiden forbedret. Flere utøvere, som jeg ikke trodde ville respondere, brakte inn sine tanker.

Rett før turen skulle starte, viste det seg at ikke alle søknadene om tillatelse var sendt. Jeg følte at presset mot meg økte. Jeg visste: jeg ikke ville være i stand til å gjøre det alene. Jeg overvant stoltheten og fortalte mine medutøvere om situasjonen og ba om mer hjelp. Det fungerte kjempebra, og igjen fikk jeg erfart: Fa-opprettingen er ikke tid for falsk heroisme. Det er riktig å gi oppgaver en har akseptert, over til andre hvis det ikke er mulig å gjennomføre dem i tide; selv om det absolutt er bedre hvis dette ikke skjer. Men hvem av oss har ikke gjort feil eller vist egen svakhet?

Etter endt tur hadde vi besøkt ni provinshovedsteder i Østerrike. Mange sider med underskrifter for å få stanset forfølgelsen var fylt, og noen tusen flyere var delt ut. Vi dro fra by til by, og underveis deltok stadig flere utøvere. Ved det siste arrangementet den 20. juli organiserte den lokale Dafaforeningen et stort arrangement der over 20 utøvere deltok. En eldre utøver som tidligere var truckfører, kjørte 200 mil for å være med. Det var virkelig rørende.

Det er også verdt å nevne at en medutøver satte meg i kontakt med eieren av en radiostasjon for å lage et intervju om Lotusturen. Navnet til mannen virket kjent. Å ja, jeg kjente ham, han hadde sett Shen Yun i 2009 sammen med hele familien, og jeg intervjuet ham etter forestillingen. Senere begynte jeg nesten å arbeide for radiostasjonen hans, men det virket som om tiden ikke var inne da. Men nå møttes vi, og han sa: ”Sannhet, Medfølelse og Toleranse – det er akkurat hva vi trenger i vår sending.” Han kjente til The Epoch Times da jeg hadde nevnt den tidligere, og han spurte om jeg ville være vert for et radioshow: ”Som The Epoch Times, men på radio.” Jeg var overveldet og takket ja på stedet.

Hver andre uke skal det bli et radioprogram der folk kan lære om forfølgelsen i Kina, så vel som å lytte til Kinas gamle visdom. Selv om dette er en lokalradio, kan folk over hele verden lytte til det, for programmet blir også sendt på internett. Intervjuet jeg ga om Lotusturen, ble sendt, og jeg kunne fortelle om forfølgelsen på dypt plan i intervjuet. Jeg fikk også anledning til og ble oppmuntret til å promotere Shen Yun 2013 i Wien. Til slutt i programmet ble Lotustursangen sunget og spilt.

Etter mitt syn ble den viktigste innsikten fra og nøkkelen til suksess til Lotusturen dette: Uansett hvor dyktig en er eller en tror at en er, er det viktigere å samarbeide og skape et harmonisk felt; heller det enn å gjøre alt på engenhånd, eller til og med i tankene ønske å gjøre alt på egenhånd. Ta et slikt tankemønster vekk. Ha tillit til andre og støtt dem. Det er også egoet som dukker opp hvis vi ikke aksepterer hjelp eller ikke sier fra hvis vi ikke er i stand til å gjøre ferdig en oppgave. Takk til alle som stille kom inn og gjorde opp for mine svakheter.

Ut av det blå skrev en forfatter og venn som arbeider med en bok om organtyveri til meg og fortalte at han skulle til Wien og om jeg hadde anledning til å vise ham noen fine kaffebarer. Jeg grep muligheten og skrev tilbake til ham: ”Selvfølgelig, men bare hvis du til gjengjeld bruker tid til å gi intervjuer til journalister om organtyveri.” Han gikk umiddelbart med på det.

Denne gangen var fokuset klart, og jeg prøvde å rette bevisstheten mot media og den store muligheten som ble gitt oss rett i hendene ved å knytte en velkjent forfatter med journalister i Østerrike. Denne gangen benyttet vi sjansen. Til slutt hadde forfatteren ikke nok tid til alle mediene som ønsket å intervjue ham; de var for mange. Vi måtte til og med avslå Østerriksk TV. Det største østerrikske nyhetsbyrået skrev en svært grundig artikkel der virkelige fakta om organtyveri fra levende Falun Gong-utøvere ble fremhevet og bakgrunnen for at Bo Xilai ble umyndiggjort.

Gjennom denne prosessen prøvde jeg å samarbeide betingelsesløst. Det var ikke alltid lett for meg, spesielt med Dafa Association. Jeg hadde noen dårlige erfaringer og hadde skapt negative fornemmelser om disse utøverne.

Jeg klarte å forholde meg rolig mesteparten av tiden og korrigerte meg selv umiddelbart når motstanden bygget opp tanker mot noen utøvere. Jeg vet at disse utøverne også har prøvd hardt og har ikke alltid hatt et enkelt liv med meg. Mesteren har tydelig slått fast at vi skal samarbeide betingelsesløst.

Gjennom hele mitt liv har jeg hatt vansker med å være underordnet. Det kan være at det er fordi jeg er Fa-konge i min verden eller fordi jeg er blitt opplært med moderne, forvrengte fornemmelser i dette livet. Når jeg ser innover, ser jeg, som utøver, sjalusi.

Sjalusi er det andre avgjørende punktet for at jeg hadde problemer med overordnede. Da jeg nylig lyttet til Mesterens leksjoner fra Guangzhou, innså jeg at jeg er sjalu når jeg ikke kan være lykkelig fra hjertet når andre får til noe bra. Da jeg ble opplyst til dette, ble hjertet mitt vidt, og jeg forsto at jeg hadde gjort et stort skritt fremover i kultiveringen.

Jeg håper at jeg vil bli i stand til fullt og helt bli kvitt sjalusien min og at vi som er kultiverere i Europa, kan gjøre raske skritt fremover med hensyn til dette. Sjalusi er den største hindringen i samarbeid.

Takk!