Erfaring fra USA: Å behandle medutøvere og koordinatorer med godhet

Jeg kommer fra Kina og bor nå i New York. Det er et annet tempo her enn i Kina, og det finnes mange muligheter til å snakke om Falun Gong og forfølgelsen. Jeg er takknemlig for at Mesteren sendte meg hit slik at jeg kan kultivere i disse omgivelsene, og jeg høyner meg selv hver dag. I følge utøvere er miljøet i New York komplekst, og det er et godt sted å kultivere. Jeg har forbedret meg selv og ser inn i meg selv når jeg støter på problemer under samarbeid med andre, og jeg gir mer slipp på egoet. Jeg ønsker å dele mine erfaringer i kultiveringen med medutøvere. Vær vennlig og påpek eventuelle upassende ting.

1. Å behandle medutøvere og koordinatorer med godhet.
Da jeg bodde i Kina, var det vanskelig å treffe andre utøvere. Hver gang vi møttes, studerte vi Fa sammen. Vi hadde ikke mye tid til å ta oss av andre ting. Kanskje på grunn av omstendigheten vår, var det ingen problemer oss imellom; vi var vennlige mot hverandre.

Da jeg kom til New York, følte jeg ikke ”vennskapelighet” mellom utøverne. Kanskje de som nylig har kommmet hit fra Kina, følte det samme. Etter at jeg så inn i meg selv og la merke til deres gode sider, ble jeg i stand til å sette pris på utøverne i New York. Mange av dem har jobbet hardt med å assistere Mesteren med Fa-oppretting. De har mange ting å ta seg av, og noen av dem får lite søvn. Det finnes lite tid til å være ”vennlige”. Jeg kom ikke til New York for å finne ”varme” fra noen. I stedet er jeg her for å se innover og fordype meg raskt i dette miljøet for å assistere Mesteren i Fa-opprettingen.

Selvfølgelig forstår jeg at utøvere bør behandle hverandre med godhet, ikke bare være omtenksomme eller forståelsesfulle. Men det som er viktigere, er å hjelpe hverandre til å bli flinkere i kultiveringen. Vi trenger å åpne hjertene våre og eliminere alle problemer oss imellom. Konflikter kan hjelpe oss med å heve vårt moralske nivå. Konflikter blant utøvere er uunngåelig, men vi bør ikke lukke hjertene våre og være på vakt på hverandre.

Når det gjelder å behandle utøvere med godhet, tror jeg vi også må være gode mot koordinatorene. Min prosjektkoordinator har en sterk personlighet. Og på grunn av hans personlighet virker det som om han mangler medfølelse når han gjør ting. Jeg fortsatte å se innover i meg selv og forsøkte å tilgi og forstå ham, men det var vanskelig å kvitte seg med dømmende tanker om koordinatoren. Men da jeg så på meg selv, forstod jeg at jeg ikke var god mot koordinatoren. Å være kritisk er ikke å være god, så jeg begynte å se etter hans positive sider. Jeg tror at grunnen til at Mesteren arrangerte det slik at han skulle være koordinator, er hans evne til å lede prosjektet. Jeg oppdaget senere at dette var tilfellet. Bak den sterke personligheten hans finnes utholdenhet og bestemthet; dette er hva Mesteren ønsket. Min forståelse er at prosjektkoordinatoren kultiverte bra og at Mesteren preserverte disse kvalitetene, slik at han kunne lede prosjektet.

Under en kompleks situasjon og på de forskjellige nivåene i en utøvers kultivering er en sterk personlighet nødvendig for å få et prosjekt framover. Koordinatoren var uvennlig nå og da, men da tenker jeg at dette er et mindre problem som kommer opp når han ikke er i stand til å balansere ting vel.

Straks jeg innså dette, var jeg i stand til å forstå Mesterens arrangement, utøvernes offer og koordinatorenes besluttsomhet i gjennomføring av prosjektet.

2. Samarbeid med utøvere og bring harmoni i henhold til hva Mesteren ønsker
Mesteren sa:
“Så for skapningene i det gamle kosmos, og dette inkluderer alle elementer av skapninger, når det kommer til Fa-oppretting og hva jeg velger, harmoniserer og fullfører alle skapninger ting i henhold til mine valg og bidrar med deres beste ideer og framgangsmåter – mine ønsker skal ikke endres, men bringe harmoni og fullføre ting i henhold til hva jeg har sagt – dette er den beste tanken en skapning i kosmos kan ha.” (Fa forelesning under 2003 ”Lantern Festival at the U.S. West Fa Conference”)

Mange utøvere i New York har stor kapasitet, og noen av dem hadde høy status da de bodde i Kina. Selv om jeg er et gjennomsnittsmenneske i forhold til andre utøvere, hadde jeg fremdeles ett fastholdene i forhold til hvor liten kunnskap og få evner jeg hadde. Da jeg jobbet på et prosjekt, ville derfor mine fastholdene til konkurransementalitet og til og med sjalusi vise seg, og derfor feilet jeg i å møte Mesterens standard.

Mesteren sa: “Selv om noen hadde hele menneskehetens kunnskap, ville han fremdeles være en vanlig person.” (”Hva er visdom?” fra ”Essentials For Further Advancement”). En vanlig person, selv om han er president eller vitenskapsmann, er han ynkelig og fremdeles fanget i reinkarnasjonssyklusen og venter på at en Dafa-utøver skal redde ham. Derfor spiller det ingen rolle hvor mye kunnskap eller kapasitet en har, hvis han ikke kultiverer Dafa, er han bare et vanlig menneske.

Mulighetene vi har, er gitt av Mesteren. Hvorfor gav Mesteren oss denne kunnskapen og disse evnene? Er det for at vi kan skaffe oss sosial status i denne verden? Er det for at vi skal kunne konkurrere med andre utøvere? Selvfølgelig ikke. Denne kunnskapen og evnene er gitt oss slik at vi kan redde himmelske vesener. Vi bør fullende Mesterens krav og koordinere bra sammen med andre utøvere og danne en kropp for å gjøre det mulig for prosjektet å nå dets fulle potensiale.

Da jeg forsto de ovennevnte Fa-prinsippene, skjønte jeg at vi skal sette Mesterens arrangementer og krav foran oss selv og gjøre vårt beste for å harmonisere i henhold til Mesterens ønsker. På denne måten er det enklere å koordinere sammen og løse konflikter. Fordi jeg ikke gjorde visse oppgaver bra, var ikke utøver A fornøyd med dette. Selv om han ikke fortalte meg om sin misnøye, visste jeg om det og ba om unnskylding. Jeg korrigerte meg selv og forsøkte å forbedre meg. Flere dager senere fortalte utøver B meg at utøver A klaget på meg til koordinatoren. Fordi B visste at jeg forsøkte å gjøre mitt beste for å samarbeide med A, syntes B at A var urettferdig. Jeg fortalte rolig utøver B: ”Utøver A klager over meg fordi jeg ikke gjorde oppgaven mine godt nok. Jeg vet han jobber hardt og at jeg skapte mye trøbbel for ham. Jeg har ingen ting å si på hans klage. Men Mesteren ønsker at vi skal samarbeide bra. Jeg synes ikke det gjør noe om A klager til koordinatoren. Jeg vil åpne hjertet mitt for å arbeide sammen med ham, fordi det er hva Mesteren ønsker.”

3. Å gi slipp på ego og oppleve kraften i å være ”uselvisk”
For å samarbeide bra med hverandre bør vi “jenke” oss; i betydningen gi slipp på egoet vårt. Jeg møtte en utøver her i New York mens jeg hang opp Shen Yun-plakater. Denne eldre utøveren hadde høy sosial rang i Kina, men han snakket ikke engelsk. Jeg er yngre, og engelsken min er ok. Denne utøveren hadde ingen tanker om sosial status og alder og satte seg selv lavere av rang. Jeg ble rørt av hans atferd og følte meg trist i flere dager. Jeg spurte meg selv: ”Hvordan kan han være i stand til å sette seg lavere av rang?”

Når vi ser at utøvere kultiverer bra, bør vi bli strengere med oss selv. Jeg startet å legge merke til og kvitte meg med egoet mitt gjennom kultiveringen. Uavhengig av utøveres yrke, sosial status, kunnskap eller nivå av flittighet: når noen peker på mine mangler, skal jeg lytte ydmykt. Hvis jeg har disse problemene, vil jeg rette på dem. Hvis jeg ikke har disse problemene, skal jeg ikke krangle om det. Når jeg møter konflikter eller problemer, vil jeg se oppriktig innover og la utøvere få vite om mine mangler. Hvis manglene mine berører andre utøvere, vil jeg oppriktig be dem om unnskyldning.

I prosessen med å justere meg selv har jeg gradvis glemt hvordan jeg ”stiger”, og jeg har sluppet fastholdende ”å være ekstraordinær”. Noen ganger føler jeg til og med at jeg er ”et null”. Jeg forstod at ved å være en del av den ene kroppen, må alle utøvere ha kommet fra et sted, ha en ekstraordinær fortid, og de oppnår stor ærbarhet når de assisterer Mesteren i Fa-opprettingen. Men som en del av en kropp, er vi bare en av partiklene. Uansett hvor høyt nivå vi oppnår i kultiveringen eller hvor vi kommer fra, er vi bare et lite støvkorn i kosmos.

Straks jeg gav slipp på selvet, la jeg merke til forvandlingen. Mange konflikter berørte meg ikke lenger; de oppløste seg før de nådde meg. Med en gang jeg merket at en konflikt bygget seg opp, så jeg inn i meg selv og var harmonisk. På denne måten løste konfliktene seg raskt, og jeg ble ikke berørt av dem. Jeg opplevde også at da jeg markedsførte Shen Yun, kunne jeg kjenne at alle de dårlige elementene forsvant fra de himmelske vesenene. Da jeg nærmet meg dem, ville de dårlige tingene de bar på, oppløse seg i min dimensjon. Jeg følte at Mesteren gav meg en slags kraft som ”stille vann”, som om ingen ting eksisterte, og at alt som kom inn i denne dimensjonen ville oppløse seg øyeblikkelig. Jeg forstod at dette var ”uselviskhet” og at det er en veldig kraftfull gong. Det er en evne som det gamle universet ikke har, og det kan oppløse alle dårlige elementer.

Hvis alle Dafa-disipler kan slippe egoet og samarbeide, da vil alle elementer som forstyrrer Fa-opprettingen bli fullstendig eliminert, og Dafas storhet vil bli åpenbart i den menneskelige verden.

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2013/1/18/137164.html