Keiser Wu fra Liang levde i flere perioder som munk

Keiser Wu av Liang (464-549), også kalt Xiao Yan, ble født i Nanlanling Zhoudouli under De sørlige dynastiene (420-589). Xiao Yan regjerte i 48 år og døde i en alder av 86. Han var en av keiserne som levde lengst i kinesisk historie, bare keiser Qianlong (1711-1799) fra Qing dynastiet levde lengre enn keiser Wu.

I følge den innholdsrike ”Mirror for Aid in Government” (Zizhi Tongjian), en klassiker om kinesisk historieskriving, hadde keiser Wu ”bred kunnskap og var bevandret innen litteratur, Ying-Yang-teori, ridning, bueskyting, musikk, både enkel og geistlig kalligrafistil og kinesisk Wei-chi.” Han var spesielt talentfull i litteratur og kunst. Folk på hans tid refererte til ham og syv andre kjente litteraturvitere som ”De åtte venner fra Jingling.”

Keiser Wu av Liang trodde på taoisme da han var ung. Da han kom til tronen i det tredje året, samlet han to hundre tusen munker og lekmenn for å holde en stor religiøs samling og fortelle at han ville ”forlate taoismen og gå tilbake til buddhismen.” Han ønsket å bygge et ”buddhistisk land” der folk ville bli styrt vekk fra bekvem fokus på berømmelse og formue og heller søke etter frigjøring fra den menneskelige verden.

Etter at keiser Wu konverterte til buddhismen, var han munk fire ganger i Tongtai tempel. Da han bodde i templet i 527, brukte han grove sandaler, kopper og skåler, leste og resiterte buddhistiske skrifter daglig fra han hørte morgenreveljen til solnedgang da trommen lød. Han gjorde rent i tempelet sammen med de andre munkene.

Men et imperium kan ikke eksistere uten en konge, så etter mye overtalelse fra sivile og militære prester, ble keiser Wu overtalt til å returnere til palasset. Men i september i 529 nektet han å returnere til palasset og ble nok en gang munk i Tongtai tempel.

Hans prester prøvde alt for å overtale keiser Wu, men alle anstrengelser var forgjeves. Til slutt bestemte embetsmenn seg for å donere en enorm sum penger til tempelet for å løse ham ut; i gjengjeld gikk keiser Wu med på å returnere til palasset i oktober 529.

Men livet i klosteret var uimotståelig. I 546 forlot den 83 år gamle keiseren palasset nok en gang for å bli munk. Denne gangen måtte prestene betale det dobbelte av det de hadde betalt, for å få ham tilbake. Bare et år senere skjedde det igjen at keiser Wu returnerte til Tongtai for å bli munk. Dette var fjerde gangen. Han ble der i 37 dager før prestene igjen fikk ham tilbake.

Respektert og promotert av påfølgende keisere nådde spredningen av buddhismen sitt høyde under De sørlige dynastiene. Hele samfunnet ble betydelig påvirket av Buddhas lære; fra den kongelige klan til aristokratiet, til vanlige folk.

http://www.theepochtimes.com/n2/china-news/emperor-wu-of-liang-chinas-first-monk-emperor-48298.html