Jeg ble dømt til en tvangsarbeidsleir i Shandong provinsen. Etter ordre fra vaktene deltok jeg i forfølgelsen av Falun Gong-utøvere. Noen andre innsatte og jeg brukte forskjellige måter å forfølge utøverne, inkludert å la dem stå med ansiktet mot veggen over lengre perioder. Vi banket og sparket dem, i tillegg til å banke dem med elektriske batonger. Om vi gjorde dette, lovte vakt Sun Fengjun å redusere dommene våre. Så uansett hva de beordret oss til å gjøre, så gjorde vi det. Hvis vi ikke fulgte ordrene deres, ville de banke oss og forlenge dommene våre. All forfølgelse mot Falun Gong-utøverne var i henhold til ordrene fra divisjonslederne. Vi vet at Falun Gong-utøvere er gode mennesker.

Tjenestemenn ved Tilanqiao fengselssykehus tvangsforet gjentatte ganger utøvere som sultestreiket, som en form for tortur. De bandt utøveren fast til en seng og bandt et tau rundt brystet for å hindre ham fra å bevege seg. Jeg husker at jeg ble sendt til dette sykehuset for tortur tre dager etter at jeg hadde startet en sultestreik. Vaktene og fengselslegene satte en veldig tykk slange inn i nesen min. Jeg følte det som om slangen ble stukket inn i hjertet og luftrøret mitt, og jeg følte det som om jeg skulle kveles. Siden hendene og føttene mine var bundet fast, kunne jeg ikke engang kjempe imot. Personen som stakk inn slangen, så at noe var galt og trakk den ut. Blod sprutet med en gang ut. Så stakk de slangen inn igjen. Jeg mistet bevisstheten under denne torturen.

I september 2001 ble jeg arrestert av polititjenestemenn og sendt til Masanjia tvangsarbeidsleir for to år. I den perioden fikk jeg ikke en eneste gang lov til å sove på en seng. Mens jeg var i tvangsarbeidsleiren, ba jeg om å få gjøre Falun Gong-øvelsene. Wang Naimin, leder av Nr. 1 Divisjon, spente meg på grunn av det til en stol i 10 dager. Senere ble jeg bundet til noen kroker som gjorde at armene mine ble utstrekte i to måneder. I slutten av 2002 kom det såkalte "hjelpe- og utdanningslaget" til tvangsarbeidsleiren og planla å "transformere" besluttsomme utøvere. I realiteten var de der for brutalt å torturere utøvere. Denne gangen ble jeg hengt opp etter hendene med føttene dinglende under meg. Jeg hang slik i 5 dager, for så å bli låst inntil varmepumpen i gangen i omtrent en måned.

Jeg ble arrestert av politiet fra Fushun politistasjon og ble internert i fem døgn hvor jeg ikke fikk tillatelse til å sove. De banket meg hardt og bandt hendene mine bak ryggen med en tynn tråd i lange perioder (arrene vises fortsatt). En politikvinne førte en avhørsjournal og prøvde å tvinge meg til å svare på spørsmål hvorvidt jeg praktiserte Falun Gong og om jeg så på Falun Gong-relaterte websider. En lege nektet å behandle meg da han så blåmerkene og skadene mine over hele kroppen. Senere fikk jeg vite at sykehusdirektøren ble fortalt av politiet at det ikke gjorde noe om jeg døde. Politiet satte meg i håndjern og lenker og beordret de innsatte til å banke meg og å stoppe meg fra å gjøre den sittende meditasjonen. De tvangsforet meg i 13 dager på forvaringsstasjonen før jeg ble overført til en annen celle og torturert der.

Wu Yueqing, en Falun Gong-utøver fra Heilongjiang provinsen, har levd etter prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse", men har blitt forfulgt av Det kinesiske kommunistpartiet mange ganger. Han har blitt arrestert, dømt, ondskapsfullt torturert mange ganger og alvorlig skadet. For øyeblikket har Wus muskler gått tilbake, han har sammensatte sykdommer, han kan ikke ta vare på seg selv og han er døende.

Jeg er en 75 år gammel dame. Siden forfølgelsen av Falun Gong startet i juli 1999 har jeg blitt fengslet to ganger fordi jeg nektet å avsverge eller gi opp å praktisere [Falun Gong]. Bare fordi jeg nektet å gi opp min tro på Falun Gong og fordi jeg ønsker å følge prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse for å bli en bedre person, planlegger det kinesiske kommunistregimet å dømme meg til sju års fengsel. La meg stille et spørsmål: Hvilket land i verden har en slik lov?! Er det noen av artiklene i Den kinesiske grunnloven som rettferdiggjør slik behandling? Jeg er nå tvunget til å forlate mitt hjem og gjemme meg. Ikke desto mindre fortsetter min familie, slektninger og venner å lide under hard trakassering av politiet.

Den 25. oktober 2001 dro jeg til Den himmelske fredsplass igjen og viste et banner hvor det sto: "Falun Dafa er en rettvis praksis" på den ene siden og "Sannhet, Medfølelse og Toleranse er den universelle loven" på den andre. Jeg ble dømt til et og et halvt år i tvangsarbeidsleir. Jeg ble banket og tvunget til å jobbe om dagen og fikk ikke lov å sitte mens jeg jobbet. Arbeidet de tvang meg til å gjøre, var å pakke spisepinner, noe jeg aldri hadde gjort tidligere. Jeg ble beordret til å putte 8.500 par spisepinner inn i papirposer hver dag, pakke dem sammen og putte dem i kartonger. Den tredje natten fikk jeg fortsatt ikke lov å sove.

Utøver Ni Wenkui fra Daqing i Heilongjiang provinsen har i de siste åtte årene vært arrestert og internert mange ganger. Han ble dømt til tre år i fengsel og ble umenneskelig behandlet i Hongweixing fengsel. Etter at han ble løslatt, trakasserte lokale politimenn ham hele tiden. Helsen hans ble aldri bedre, og han ble svakere og svakere. Nå er hans liv i fare.

Falun Gong-utøver Li Enying døde den 29. juli 2007 etter å ha blitt torturert ved Shijiazhuang tvangsarbeidsleir. Familien fant store blåmerker på ryggen hans og bak ørene og ringte politiet etter at de ikke klarte å finne ut årsaken til hans død. Da de dro til Tanghai fylkespolitidepartement og forlangte en forklaring, ble politiet ganske redde. De prøvde å unnvike ansvar og sendte tjenestemenn til hjemmet til Li Enyings familie for å holde øye med dem.

Om kvelden den 12. mai 2007 arresterte politiet 12 Falun Dafa-utøvere, inkludert Fu Guiju. Flesteparten av utøverne er eldre. Fu Guiju begynte å sultestreike for å protestere mot forfølgelsen og ble løslatt da hun var nær ved å dø. Den 14. juni la Qiaoxi distriktets påtalemyndighet fram en arrestordre for flere utøvere, inkludert Fu Guiju. Planen var å dømme dem strengt. Den 18. juni 2007 døde Fu Guiju som følge av tvangsforing i Shisanli interneringssenter i byen Zhangjiakou.

Torturmetodene som blir brukt i Baimalong tvangsarbeidsleir er grusomme. Før straffen til Deng Yulian gikk ut i april 2006, begynte hun å hoste, tærne var numne og kalde, hun hadde vansker med å gå, synet var tåkete, og hun mistet smakssansen. Deng var helt frisk før hun ankom leiren. I februar 2007 var Deng Yulian sengeliggende, kunne ikke spise i det hele tatt og var vansiret til det ugjenkjennelige. Hun døde den 12. mars 2007.

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Dette er slutten på hennes historie hvor hun forteller om hvordan de helt frem til løslatelsen forsøkte å "transformere" henne og om telefonen hun fikk etterpå: "En dag mottok jeg en spesiell telefonsamtale hjemme. Personen sa med en lav og nedtrykt stemme: "Jeg ønsker å snakke med Zhang Yijie." Jeg svarte: "Det er meg." Etter en lang stillhet hørte jeg en gråtende stemme i den andre enden. Hun sa: "Jeg er den-og-den fra spesialtreningslaget. En gang deltok jeg i tortureringen av deg. Jeg var den som var ansvarlig for å forlenge dommen din med ti måneder. Jeg angrer dypt mine handlinger mot Lærer Li [Lærer Li Hongzhi, grunnleggeren av Falun Dafa], Falun Dafa og deg. Nå forstår jeg sannheten!" Tårene begynte øyeblikkelig å renne fra øynene mine. Mens jeg fortsatt hadde den andre på tråden, mintes jeg scenen i spesialtreningslaget. Det var så levende og akkurat som om at det hadde skjedd i går."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her forteller hun om forandringene som skjedde i leiren etter at utøverne sto opp for Falun Gong og støttet hverandre: " Plutselig innså jeg at jeg skulle rense opp omgivelsene mine. Jeg var tvunget til å skrive en daglig rapport. Jeg fikk ikke lov til å sove før jeg hadde levert inn rapporten. Dette hadde pågått i over ett år. Nå nektet jeg å skrive en ny rapport. Etter at jeg brøt denne kjeden, spurte de meg hvorfor jeg nektet å skrive rapporten. Jeg svarte: "Jeg ble tvunget til å skrive den. Nå vil jeg ikke skrive den mer. Så enkelt er det." De mottok svaret og diskuterte ikke med meg. Det føltes som en stor stein var løftet fra mine skuldre."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her forteller hun om den umåtelige utholdenheten hun og andre utøvere hadde og om noen av de undrene som skjedde: "Jeg berørte tinningene og tenkte at jeg var slått hardt og at å slå en persons tinninger er definitivt dødelig. Jeg hørte virkelig lyden av et ben som brast, men hodet mitt var ikke skadet i det hele tatt. Jeg berørte igjen tinningene. Det var vanskelig å forestille seg, fordi det ikke gjorde vondt en gang. Så berørte jeg bakhodet mitt. Uansett hvordan jeg berørte det og presset det følte jeg ingen smerte. Det var som om det ikke var slått i det hele tatt. Denne type ting skjedde mange ganger."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her forteller hun om da hun måtte arbeide som en slave i tvangsarbeidsleiren og produsere varer for eksport: "Kriminelle satt ved siden av meg og ventet på det siste skjerfet jeg strikket. Jeg gjorde det ferdig så raskt jeg kunne. Da jeg endelig var ferdig, løftet jeg på hodet, tok et dypt åndedrag og strakk meg. Jeg hadde sittet i en stilling i flere timer. Jeg strakk ut de stive fingrene mine med litt anstrengelse, og det tok en stund før jeg var i stand til å myke dem opp. Jeg var tvunget til å utføre slavearbeid, fordi jeg ikke ville bli "transformert"."

Wang Liqiu, datteren min, har ikke kommet hjem etter at hun gikk ut den 13. februar 2007 rundt klokken 16.00. Familien vår lette etter henne over alt. Den 14. mars fikk familien vite at Wang Liqiu hadde blitt tatt til en treningsbase for politihunder i Chuanying distriktet i byen Jilin den 13. februar. I et hemmelig torturrom hadde politimennene fylt åtte kopper med vann og sennepsmiks i nesen hennes. De fylte nesen med vesken inntil den kom ut igjennom munnen. Wang Liqiu besvimte flere ganger. Di Shigang og de andre kastet kaldt vann på henne for å vekke henne, for så å fortsette å helle sennepsvannet inn i nesen hennes. Vi anmoder Folkets påtalemyndighet om å rettsforfølge denne saken i henhold til loven og øyeblikkelig løslate Wang Liqiu.

"Min mor er Falun Gong-utøver. Da jeg var et og et halvt år ble mor tvunget med til et interneringssenter eller fengsel om og om igjen, og jeg måtte bo med far og farmor. Mor sultestreiket; avstod fra mat og drikke i ti dager. Vaktene i arbeidsleiren satte inn en slange i mors nesebor for å tvangsfore henne. Vaktene fylte sterkt konsentrert saltvann inn i mors mage, og saltvannet sprutet ut fra nesehulen og munnhulen. Mors mage var så oppsvulmet at hun kastet seg rundt i sengen på grunn av smertene hele natten, uten å lukke øynene. Av redsel for å stå til ansvar for mors død gikk arbeidsleiren med på å løslate henne. Da min døende mor så meg, åpnet hun den sprukne munnen og smilte."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her forteller hun om da mange utøvere i leiren begynte å våkne og stå opp for sin tro og hva de måtte gå igjennom som følge av dette: "En ettermiddag ble jeg plutselig ropt til Klasse 2. Dette hadde aldri skjedd tidligere. Da jeg gikk inn i rommet, satt alle der allerede. Alle så svært seriøse ut. Jeg visste ikke hva de ropte meg inn for, så jeg satte meg stille ned. Alle snakket etter tur. Deres taler overrasket og beveget meg sterkt. Deres rettvise tanker var sterke, og de prøvde ikke å legge bånd på sitt syn. De snakket om sannheten om Den iscenesatte selvbrenningen på Den himmelske fredsplass. Jeg forsto plutselig at den lange, planlagte oppvåkningen hadde begynt."

Falun Gong-utøver Li Huiqi ble lammet etter tortur i 2002 i Shijizhuang arbeidsleir. Hun ble invalidisert [hele kroppen var lammet] og var i koma. Pusterøret hennes ble kuttet slik at hun kun pustet gjennom en slange. Mannen skilte seg fra henne fordi han ikke klarte å se henne lide. Li Huiqi døde den 27. april 2007 i en alder av 40 år etter å ha holdt ut fem år med ekstreme smerter.

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter taktikkene hun ble utsatt for under gruppetvang: " Da jeg hørte "tilbringe tid sammen med henne", visste jeg med en gang at Jiao repeterte sine gamle triks. Men denne gangen var de godt forberedt. Jeg så flere mennesker bevege seg fremover, og et par andre mennesker kom og sto ved siden av meg. Jeg så på dem og identifiserte øyeblikkelig hvem de var. Alle hadde blitt "transformert" og hadde blitt kollaboratører som assisterte vaktene i å hjernevaske utøvere."

Polititjenestemenn og ansatte ved 610-kontoret begynte å trakassere familien min etter at de fant ut at far og jeg hadde dratt til Australia. De er redde for at vi skal avsløre KKPs forbrytelser. Hver dag drar de til hjemmet mitt i Kina og truer mor, sier at hvis vi ikke kommer tilbake, vil det påvirke min søsters utdannelse, og mor vil også bli innblandet. De ba også mor fortelle oss at hvis vi kommer tilbake, vil de ikke holde oss ansvarlige for noe. Jeg vet, i hjertet mitt, at dette er en taktikk fra deres side. Hvis vi dro tilbake til Kina, ville far og jeg bli torturert fysisk og psykisk, og vi ville miste vår frihet.

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om den mentale torturen hun gikk igjennom og hvordan hun kom seg igjennom hjernevaskingen: "Transformering eller å tvinge en Falun Gong-utøver til å avsverge sin tro er i seg selv svært destruktivt for en utøvers åndelighet. De prøver å viske bort eller eliminere en tanke eller en spirituell tro fra din hjerne med makt. De prøver å tvinge din spirituelle tro ut av ditt hode og erstatte det med tanker og forestillinger med makt. Er disse menneskene noe annerledes enn banditter? Når et menneske mister sin rett til å tenke fritt og sin trosfrihet, har hun eller han mistet alt."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om tidspress i leiren, dårlig kost, ensomhet og hvordan kontakt mellom utøvere er forbudt: "Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner blir administrert på lik linje med militærtjenesten og anvender intens kontroll, noe som resulterer i en svært nervøs livsstil i tillegg til en spent og kvelende atmosfære. Det er kort tid til nesten alt, fra å stå opp om morgenen, morgenvasken, spise, vaske klærne, dusje og bruke toalettet. Hvis du er treg, vil det gi deg en stor del besvær. Det kan til og med være at du blir bebreidet eller straffet for å være sen. Man blir konstant jaget mens man gjør slavearbeid, til tross for minst 14 timers arbeid hver dag."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse og hvordan Det kinesiske kommunistpartiet bruker fysisk og mental tortur i 42 sammenhengende dager for å tvinge henne til å forkaste sin tro: "Fem måneder senere sendte de meg til det intensive øvingslaget. Det var et speil på toalettet, og for første gang på lang tid fikk jeg se ansiktet mitt. Det var totalt forandret. Jeg var sjokkert og kunne ikke tro mine egne øyne. Håret mitt hadde blitt hvitt, og ansiktet mitt så mørkt og avmagret ut. Det var et stort mellomrom mellom fortennene mine, og tennene var vansiret. … Jeg hadde blitt en gammel kvinne under torturen til det intensive laget, men jeg var bare i 40-årene. På den tiden var jeg svært trist og var nedslått av forandringen."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse og hvordan Det kinesiske kommunistpartiet bruker fysisk og mental tortur i 42 sammenhengende dager for å tvinge henne til å forkaste sin tro: " Det er en spesiell form for mishandling – blant mange metoder for psykologisk mishandling – som foregår inne i tvangsarbeidsleiren. Det er at om du er bestemt og nekter å bli "transformert", vil vaktene la deg erfare den sterke forskjellen mellom denne situasjonen og den motsatte situasjonen. De vil med hensikt sette deg i denne kontrastfylte situasjonen, la deg se, høre og føle diskriminasjon, ydmykelse, mishandling og isolasjon fra andre innsatte. Som de sier: "Hvis du ikke gir opp, vil du miste alt du har. Vi vil fikse deg og la deg levende lide." …"

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse og hvordan Det kinesiske kommunistpartiet også straffer hennes familie som en del av forfølgelsen: "Jeg gikk ut og fulgte lederen for cellen til besøksbygningen. Døren ble åpnet og min eldste bror sto foran meg. Da våre øyne møttes gråt min bror. Var det på grunn av mine tynne kinn og mitt hvite hår? Var det fordi jeg var så dramatisk forandret? Det var bare to sekunder, så fikk han kontroll over seg selv som om han aldri hadde grått. Men selvfølgelig så jeg alt det klart og tydelig. Som hans yngre søster, kunne jeg føle tidevannet med følelser som ble holdt tilbake i kraft av hans rasjonalitet – holdt inne for godt. …"

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse om hvordan tvangsarbeidsleiren bruker familien til å presse henne til å akseptere hjernevasking: " Å bruke mine barn for å knekke meg var deres vanlige form for mental tortur. De ville aldri fortelle meg eksakt hva som hadde skjedd, men i stedet tvinge meg til å være bekymret og å gjette. Om jeg aksepterte hjernevaskingen, ville jeg få lov til å kommunisere med min familie øyeblikkelig."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse om å bli nektet å motta og sende brev til sine barn: "Som mor kan jeg forstå hvor dypt de ble såret. Jeg følte fortsatt at å hjelpe dem til å utvikle seg og modnes, var mitt ansvar. Jeg var så ivrig etter å kommunisere med dem gjennom brevene og oppveie litt av det følelsesmessige sjokket de unge hjertene var tvunget til å bære."

I juli i 2003 gikk Zhang ut av Beijings tvangsarbeidsleir for kvinner. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun historien om sin smertefulle opplevelse om å bli nektet søvn, mentalt hjernevasket og oppbanket: "Om kvelden ble jeg tatt til gårdsplassen og satt i en utpekt stol. De andre utøverne hadde ikke sett meg de siste par månedene. De visste at jeg ble holdt alene. Ingen av dem forventet å se meg med et forferdelig deformert ansikt. De så på meg med sjokk og frykt i øynene sine."

Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Her fortsetter hun fortellingen om sin smertefulle opplevelse: "De spurte meg utallige ganger, "Vil du la deg reformere eller ikke?" Jeg svarte utallige ganger, "Umulig!" På grunn av svaret tvang og torturerte de meg oftere enn jeg kan huske. De tvang meg til å gå fram og tilbake hundrevis av ganger på en strekning som var ca 60 meter i den stekende heten. De tvang meg til å gjøre forskjellige militærøvelser, inkludert å gå og springe, snu til venstre og høyre. Vaktene sto i skyggen av treet, mens de ropte ut kommandoene. Da hun ble trøtt beordret hun meg til å stå i militærposisjon. Jeg var varm, døsig, sulten og tørst og så utslitt at det ikke kan beskrives med ord. Hvert minutt føltes som et år."

Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk alle de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. I løpet av de første to månedene ved tvangsarbeidsleiren beordret gjerningsmennene kollaboratørene (3) til å hjernevaske og dele på å overfalle meg hele døgnet. De lot meg bare sove i 2 - 4 timer hver dag. Det var for å utmatte meg mentalt og fysisk, uten å gi meg et øyeblikks pause. Da jeg nektet å akseptere deres uærlige teorier og ble værende bunnsolid, mistet de tålmodigheten og dreide om til å bli monstre. Kollaboratørene ropte meg i ansiktet: "Vi skal se hvor lenge du holder ut. Du må reformeres, enten du vil eller ikke! Om du ikke vil reformeres, skal vi tvinge deg! Det er en kamp mellom det gode og det onde mellom oss og deg!"

I juli 2003 gikk Zhang ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve! Tvangsarbeidsleirene utfører systematisk og kontinuerlig mental totur av utøvere gjennom teoretisk veiledning. Det er et “psykiatrisk konsultasjonsrom” i 3. avdeling, og noen sa at alle vaktene på 3. avdeling har studert psykologi. Vanligvis har psykiatriske konsultasjoner til hensikt å redusere stress, løse mental lidelse og fjerne mentale barrierer slik at mennesker kan få tilbake mental helse. De ansatte bruker imidlertid sin kjennskap til psykologi for å “åpne” utøvere, noe som går imot den virkelige hensikten med psykiatriske konsultasjoner ved å vende det til en utspekulert og fryktelig form for mental tortur.

Det følgende er et utdrag fra dagboken til den nå 16 år gamle jenta, Anqi Wang. Hun er Falun Gong-utøver og forteller historien om hvordan hun og familien unnslapp forfølgelsen av Falun Gong i Kina og til slutt kom i sikkerhet i Norge. Historien startet i Kina i mai 2005, da Anqi får den sjokkerende nyheten om at familien blir overvåket av politiet og at det er fare for at hennes mamma og pappa kan bli arrestert.

I juli 2003 gikk jeg ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på min to år og fire måneders lange helvetesprøve! Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk alle de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Det er et levende helvete. Etter at jeg kom meg ut av tvangsarbeidsleiren, drev en kraftfull styrke meg til å skrive om mine erfaringer. Jeg får fortsatt en hjerteskjærende smerte når jeg gjenopplever marerittet i mine tanker. Men miljøet hvor jeg lever, minner meg på det jeg en gang gikk igjennom, og det minner meg om mitt ansvar.

Liu Hongwei og hans kone, Yu Lixin, dro til Beijing tre ganger for å appellere. De ble arrestert, og hans kone ble torturert til døde i mai 2002. Ved Chaoyanggou tvangsarbeidsleir led Liu intenst av forfølgelsen da vaktene prøvde å "transformere" ham to ganger. Vaktene gav ham elektrisk sjokk på endetarmsåpningen, banket ham med en hakke og brukte alle mulige metoder med mental tortur. I oktober 2006 ble Liu internert igjen i Jilin interneringssenter. Nå kan han knapt gå, og han kan bare bevege seg tomme for tomme ved å støtte seg selv med hendene på vinduskarmen.

Leipzig (FDI) Zhang Zhentong, en 33 år gammel IT-student fra Leipzig, frykter for livet til konen Wang Xiaoyan. Hun har blitt utsatt for tortur og mishandling i en kinesisk tvangsarbeidsleir siden juli 2006, bare fordi hun praktiserer Falun Gong. Kinesisk politi konfiskerte passet hennes for å hindre henne og datteren fra å immigrere til Tyskland. Et brev som har blitt smuglet ut av tvangsarbeidsleiren, forteller om hennes lidelser.

Agenter fra Laishui fylkets 610-kontor ødela hjemmene til to Falun Gong-utøvere den 4. desember 2006. De åpnet ytterdøren og braket inn i huset. De ødela fullstendig alle dørene, vinduene, koppene og møblene og noen husholdningsapparater. Lyden av at møbler ble slått i stykker, glass knust og bjeffende hunder tiltrakk flere naboer som samlet seg og så på inntrengerne. De fjernet bladet på en spade og brukte håndtaket til å ødelegge gjenstander, inkludert glass. Innen 30 minutter var et rent og ryddig hus forvandlet til en krigssone.

Falun Dafa-utøver Liu Juhua, som var i 50-årene, ble arrestert i hjemmet sitt av personell fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) den 5. desember 2006, omtrent kl 21.00. Hun døde to timer senere. Det har blitt rapportert at politiet betalte 100.000 yuan (ikke verifisert) og hevdet at hun "hoppet fra en høy bygning." Men Liu Juhuas kropp viste ingen synlige tegn på skader. Detaljene er ennå ikke undersøkt.

Chen Jun fra Hunan provinsen var omtrent 27 eller 28 år gammel. Han ble banket til døde av ansatte ved Tilanqiao fensel i Shanghai på grunn av at han begynte å praktisere Falun Gong mens han sonet sin straff. Fengselsvaktene ble rasende av skam etter å ha oppdaget at Chen Jun hadde begynt å praktisere Falun Dafa. Den 18. januar 2006 startet de en ondskapsfull fysisk tortur og daglige oppbankinger. Etter en uke med vedvarende fysisk tortur var Chen Juns liv i fare. Han ble sendt hjem, men Chen Jun døde en måned senere.

Li Jiaju, som er i femtiårene, ble nesten drept etter at hun ankom tvangsarbeidsleiren i januar 2006. Vaktene tvangsforet henne med avføring og urin. De stappet et sanitærbind og skitne håndklær i munnen hennes. De nektet henne både å sove og bruke toalettet, og de tvang henne til å stå eller sitte på huk i lange perioder. De helte kaldt vann på henne om vinteren helt til hun mistet bevisstheten. De banket henne opp da hun kom til seg selv igjen og teipet munnen hennes slik at hun ikke kunne lage lyder. Hun er for øyeblikket nær døden, men tvangsarbeidsleiren nekter å løslate henne.

Jeg er en Falun Dafa-utøver som akkurat har unnsluppet grepet til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Jeg er en av de heldige som får komme til utlandet. KKP dømte meg til fem år i Shanghai kvinnefengsel. Alle produktene som ble laget av innsatte i fengselet, var for eksport. Innsatte laget klær, bukser, seteputer, nasjonalflagg (jeg laget over ti tusen engelske flagg), leker, ullgensere, bluser med skinnende perler, sengeklær, spisepinner, servietter, konvolutter, matbokser, plastposer og papirposer.

Under det kinesiske nyttåret i 2003 besøkte jeg en medutøver. Jeg ble imidlertid arrestert av en politimann og tatt til et sted for avhøring og torturering av Falun Gong-utøvere. Politiet lenket meg til "jernstolen". De brukte mange måter å torturere meg på. Først slo de hodet mitt, tinningene og så videre, mens de gjentatte ganger slo ansiktet mitt. Senere brukte de en elektronisk batong for å sjokke hodet og kroppen min. Senere igjen, bandt de meg fast til jernstolen med et rep som var så stramt at det nesten kvelte meg. Jeg kunne knapt puste. Så holdt de skjorten slik at hele overkroppen min var bar, og de brukte elektriske batonger for å sjokke meg til streker med blod kom fram på brystet og ryggen.

Den første dagen i fengselet ble jeg satt i en avdeling med Falun Gong-utøvere, og jeg endte opp med å tilbringe hele året jeg var i fengselet med dem. Jeg var forbauset over å oppdage at de var så vennlige og snille, og samtidig at deres viljestyrke var så sterk og at de var så utholdende i sin tro. En utøver ble brent på oversiden av hendene av en polititjenestemann med en oppvarmet stålstang. Håndbakene var brent så alvorlig at det så ut som om de var kokt. Smerten var så uholdbar at hun ikke kunne sove et øyeblikk den natten.

Den 19. September 2006 ble utøver Yang Zhonghong fra landsbyen Lushuihe i fylket Fusong i byen Baishan i Jilin provinsen arrestert da hun forklarte fakta om Falun Dafa til politimannen Liangs kone, som rapporterte henne. Den 16. oktober bar Yang Zhonghongs 13 år gamle sønn Sheng Wei sin tre år gamle søster på vei til busstasjonen. De skulle ta bussen for å se etter sin mor. På veien spurte han folk etter retningen til Fusong offentlige sikkerhetsbyrå. Han spurte politiet der etter moren sin. Politiet svarte med å slå og sparke ham og trådde på ansiktet hans med skoene.

Etter at utøvere i Changchun hadde lykkes i å koble seg inn på kabel-TV i byen Changchun i 2002 for å kringkaste en video som avslører forfølgelsen, ble Zhang Zhong arrestert i april 2002. Han ble dømt til ti år i fengsel og internert i Daqing byfengsel inntil juli 2002, hvor han gjennomgikk umenneskelig tortur. Senere ble han arrestert igjen, og han døde den 16. oktober 2006 i byen Harbins politisykehus.

Midt-høst festivalen er tiden for familiegjenforening. Jeg vet om et barn som heter Liangliang. En dag i desember 2005 da Liangliangs far, en Falun Gong-utøver, distribuerte flyere, anga noen ham til politiet, og han ble arrestert og torturert. Den 16. august 2006 ble han dømt til en sju års lang straff. Nå er Liangliang helt alene, og ingen passer på ham. Hvem blir han gjenforent med?

Falun Dafa-utøver Wang Ying ble uventet gravid med sitt andre barn. Som en kjærlig og omsorgsfull mor, holdt Wang graviditeten skjult i sju måneder på grunn av KKPs høye press på ettbarnspolitikken. Tjenestemenn ved byens Administrasjonsbyrå, ledet av Zhang Zengzhen, tvang Wang til å ta abort og rettferdiggjorde det ved å utføre KKPs politikk. På sykehuset ble Wang torturert i mange dager, noe som medførte at hun ble veldig nervøs. På grunn av at hun var svært svak både fysisk og mentalt, ble Wang tvunget til å ta abort under stor smerte.

70 år gamle Bai Ruyi led av mange sykdommer før han begynte å praktisere Falun Gong. Han hadde høyt blodtrykk, hjertesykdom og leverskade. I 1998 begynte han å lese en Falun Dafa bok. Etter en måned sluttet han å ta alle medisinene. Etter den 20. juli 1999, da Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) startet forfølgelsen av Falun Gong, led Bai Ruyi under trakassering og politirassiaer i hjemmet. Politiet tvang ham til å skrive en garantibekreftelse hvor han ga avkall på Falun Gong. Dette resulterte i skyldfølelse som sammen med politiets trakassering og trusler forårsaket at Bai Ruyi mistet muligheten til å studere Dafa og han ble derfor svakere og svakere. Leversykdommen kom tilbake, han kastet opp blod og døde den 2. september 2004.

60 år gamle Yang Youyun ble arrestert, brutalt torturert og internert utallige ganger for å praktisere Falun Dafa og appellere for rettferdighet. Fra juni 2000 til juni 2002 ble Yang holdt i en tvangsarbeidsleir. Perioden hennes ble utvidet med et ekstra år av autoritetene. Hun ble holdt i Baimalong kvinnearbeidsleir, led umenneskelig forfølgelse og ble gitt giftige injeksjoner. Fra mai til juli 2003 ble hun internert fire ganger og ble brutalt torturert. I juli 2003 var hun tvunget til å forlate hjemmet og har vært savnet siden.

"Da jeg ble fraktet bort fra avhørsrommet, så jeg en stor flekk på sementgulvet som var misfarget av blodet mitt. Blodet var sølt utover hele gulvet, på veggene, pulten og stolene. Klærne mine var limt til hele kroppen på grunn av de blødende sårene. Jeg var skadet og hadde blod overalt…" – Hao Yingqiang, en Falun Gong-utøver fra byen Yanji i Jilin provinsen. Hao ble torturert til døde og døde under ulidelige smerter den 8. juni 2006.

Lei Ming arbeidet sammen med andre utøvere og avslørte forfølgelsen av Falun Gong med suksess via video på et kabel-TV-nettverk. Lei ble arrestert, alvorlig torturert i Tiebei interneringssenter og dømt til 17 år i fengsel. Tjenestemenn ved Jilin fengsel sendte Lei Ming hjem igjen i november 2004 da han var nær døden. Han døde den 6. august 2006.

Det kinesiske kommunistregimet har forfulgt Falun Gong i syv år. I disse syv årene ble jeg ulovlig dømt til tre år i transformering-gjennom-arbeidsleir og senere enda to år i omskolering-gjennom-arbeidsleir. I disse fem årene jeg var fengslet, ble jeg nådeløst torturert av Det onde kommunistpartiet. Jeg mistet totalt synet på det venstre øyet, og tenner i over- og undertenner falt ut eller løsnet. I dag ønsker jeg å avsløre for det internasjonale samfunnet hvordan Det kinesiske kommunistpartiet brukte myndigheten til å ubarmhjertig torturere og forfølge meg.

Etter at jeg dro til Den himmelske fredsplass i Beijing den 13. desember 2000 for å appellere for Falun Dafa, arresterte og internerte politiet meg i Beijings Fangshan interneringssenter. I tretten dager satte de hendene mine i håndjern bak ryggen min fordi jeg nektet å avsløre navnet mitt eller hjemmeadressen min. Jeg ble tvunget til å sitte ved den iskalde dammen dag og natt, og jeg ble brutalt tvangsforet hver dag. En kvinnelig sjefsvakt ropte: "Hvis du forblir fast ved din tro, vil vi få deg kremert levende!"

Falun Dafa-utøver Lei Ming var del av en gruppe som koblet seg til Changchun kabel TV for å spre sannheten om Falun Gong og forfølgelsen i 2002. Han ble arrestert og torturert til han ble bevegelseshemmet i Changchun politidepartementet og Jilin fengsel. Han ble torturert med tigerbenken, sjokket med elektriske batonger (på ansiktet, munnen, nakken og anus), kvelt med plastpose over hodet, slått med et metallspann i hodet, brent med glødende skrujern i nakken, slått og sparket. Han døde den 6. august 2006.

Min onkel (min mors bror) og mamma ble arrestert og har blitt holdt av Det kinesiske kommunistpartiet i mer enn fem måneder. Bestemor og bestefar tar vare på meg nå. Vet du hvordan onkelen min og mammaen min ble arrestert? Politiet satte dem i håndjern, mens de var på jobb, så ransaket de hele huset vårt. Jeg kan ikke se mamma eller onkel i det hele tatt nå. Senere hørte jeg mamma rope fra trappene: "Hvorfor arresterer dere meg? Løslat meg!" Fire mennesker bar henne ned trappene. Da de nådde første etasje, slapp de henne. Siden bar de henne utenfor. Øynene mine var fulle av tårer som begynte å renne raskt. Jeg fortsatte å rope: "Mamma, mamma!"

Falun Dafa-utøver Zhang Chunlan, 70, begynte å praktisere Falun Dafa i 1996 og opplevde enorme forbedringer på grunn av det. Etter at forfølgelsen begynte den 20. juli 1999 dro hele familien hennes, inkludert de to døtrene, sønnen og svigerdatteren og barnebarn til myndighetene i byen for å appellere. Døtrene ble sendt til tvangsarbeidsleirer. Hele familien, spesielt Zhang Chunlan, ble mentalt traumatisert. Zhang Chunlan og hennes døtre dro hjemmefra for å unngå videre forfølgelse og flyttet fra sted til sted. Dette resulterte i at døtrene mistet jobbene sine, og de ble separerte fra familiene sine. Zhang Chunlan levde under langvarig press og døde den 28. februar 2006.

Klokken ti den 11. august 2006 forklarte Sheng Yuan, en pilot fra flyselskapet China Eastern Airlines og som også er Falun Gong-utøver, media om hvorfor han valgte å bli i USA, under en pressekonferanse i den nasjonale presseklubben i Washington DC.

Dette er et smykke lagt av Falun Gong-utøver Sun Yan mens hun var internert ved Longshan interneringssenter. Hun vevde dette smykket med medfølelse og med tanke på å gi det som gave til hennes kvinnelige medutøver Gao Rongrong. Vaktene sjokket Gao gjentatte ganger i omtrent 7 - 8 timer med elektriske batonger slik at ansiktet ble alvorlig skadet. Gao Rongrong er død, men Sun Yan er fortsatt internert og forfulgt ved Masanjia fengsel.

Huang Yongzhong fra Guangdong-provinsen døde om ettermiddagen den 21. juli 2006, litt mer enn 10 dager etter at foreldrene hentet ham hjem fra Beijiang fengsel, der han ble banket og forfulgt til han var i en kritisk tilstand. Den 2. juli 2006 mottok Huangs foreldre to telefonoppringninger hvor de ble bedt om å skynde seg til fengselet. Tjenestemenn ved fengselet fortalte dem at Huang var på sykehuset, så de dro dit med en gang. Da familien til slutt fant ham, var han låst til sykehussengen med håndjern og fotlenker. Moren så under teppet og fikk se sår over hele kroppen hans fra oppbanking.

Engelsklæreren Song Yangun ble arrestert av politiet den 27. november 2003 på grunn av sin tro på Falun Gong. Hun ble dømt til tolv års fengsel. Hun ble bundet til en tigerbenk og ørene og øynene ble stukket med en tynn nål, og hun ble foret med en sterk saus. Den 23. mai 2006 dro Song Yanquns foreldre for å besøke henne i Heizuizi kvinnefengel, men vaktene ville ikke tillate Song Yanquns mor å møte henne. Cao Hong fortalte grunnen til at hun ikke fikk møte datteren. Cao sa: "Fordi du praktiserer Falun Gong."