Keiserens grådighet ødelegger landet hans; Grådigheten til en tjenestemann ødelegger kroppen hans

“Keiserens grådighet ødelegger landet hans, grådigheten til en tjenestemann ødelegger kroppen hans.” Det var hvordan keiser Taizong, Tang-dynastiets andre keiser, pleide å oppfordre sine regjeringsmenn å ikke ta imot bestikkelser eller praktisere korrupsjon og vise forsiktighet. Keiser Taizong og hans tjenestemenn klarte å styre landet med ærbarhet og gjennom dette bringe fred og stabilitet. Sammen gjorde de det store Tang-dynastiet til et av de mest velstående i Kinas historie.

Faktisk burde ikke bare regjeringsmenn avstå fra å praktisere korrupsjon, men også vanlige mennesker må være fornøyde med det de har og la ting skje naturlig for å opprettholde langvaring fred, spesielt i møte med uendelige, egoistiske materielle ønsker.

Den følgende samtalen mellom keiser Taizong og hans regjeringsmenn er fortalt her:

I Zhen-guans første år fortalte keiser Taizong sine tjenestemenn:

“Skinnende perler er dyrebare for alle. Men når de blir brukt til å skyte fugler, er de absolutt verdiløse. Menneskers liv er til og med mer dyrebare enn juvelers. Hvis en mann ikke er redd for hvordan loven vil straffe ham og isteden tar bestikkelser når han blir tilbudt penger og silke, verdsetter han da sitt liv? Som en materiell ting, burde ikke skinnende perler bli brukt til å skyte fugler. Med samme mynt: Hvordan kan du bytte ditt dyrebare liv mot materielle ting? Hvis du strever med å være ærlig og lojal, vil du være til gagn for landet og menneskene, og forfremmelse vil følge naturlig. Motsatt, hvis du strever etter rang og velstand ved å ta bestikkelser, er livet ditt dømt med en gang forbrytelsen din er eksponert. Det ville vært ganske tåpelig å gjøre det. Hvis en keiser er besatt av lyst og luksus, tvinger mennesker til å gjøre ekstremt hardt arbeid, tror på og beskytter kjeltringer og holder seg borte fra dem som er ærlige og lojale, hvordan kan landet unngå å kollapse? I historien anså keiser Yang fra Sui-dynastiet seg selv som en vismann, mens han søkte et liv i luksus. Til slutt døde han i hendene til et vanlig menneske. Resultatet var at han ble latterliggjort.”

I Zhen-guans andre år advarte keiser Taizong igjen sine medhjelpere:

“Jeg sa engang at pengegriske virkelig ikke forstår å verdsette penger. For eksempel, med en passende lønn, er de sentrale og lokale regjeringsmennene, på femte rang og over, høyt kompensert. Hvis de fremdeles tar andre folks bestikkelser, som vanligvis ikke er så bra som deres lovlige kompensasjon, vil både deres tjenesterang og gode lønn bli tatt bort så fort forbrytelsene blir avslørt. Hvis det er slik, hvordan kan de bli ansatt som kasserer? Dette er virkelig et stort tap for en liten vinning. Det var en gang en statsminister som het Gong Yixiu. Han likte å spise fisk, men tok aldri fisk fra noen andre. På grunn av det var han i stand til å forbli i sin posisjon og spise fisk lenge.

“Hvis en keiser er grådig etter penger, vil han garantert miste sitt keiserrike; hvis en tjenestemann tar imot bestikkelser, vil han forsvinne.

”En gang sloss kong Hui av staten Qin mot staten Shu. Ettersom han ikke visste veien til hovedstaden i Shu, beordret han sine underordnede til å hugge fem kyr ut av stein og legge mye gull bak hver ku. Da folkene i Shu så kuene og gullet på bakken bak dem, trodde de at de var i stand til å skille ut gull. Da han fikk vite dette, ekspederte kong Shu fem sterke menn til å dra de fem steinkvegene ”som var fulle av gull” inn i staten Shu. Ved å følge veien lagd av disse fem mennene og steinkuene, klarte troppene av Qin å gå inn i hovedstaden og beseiret staten Shu, som raskt kollapset.

“Som et annet eksempel, tok Tian Yan-nian, landbruksministeren i Han-dynastiet, bestikkelser som var verdt 30 millioner sølvpenger, men han begikk selvmord ved å kutte strupen. Det har vært utallige slike eksempler i historien. Mens jeg advarer meg selv med eksempelet om kong Shu, burde du lære fra historien om ministeren Tian Yan-nian.”

I Zhen-guans femte år fortalte Taizong sine Kugyo (høyesterettstjenestemenn):

“Jeg våger aldri å være lat. Ikke bare tenker jeg kontinuerlig på hvordan jeg kan elske mitt folk, men jeg strever også med å passe på at dere alle kan opprettholde deres rang og rikdom. Jeg har passet på å tilbe himmelen og jorden. Hvis dere tett kan følge loven slik jeg tilber himmelen og jorden, vil ikke bare de vanlige menneskene ha fred og fremgang, men dere vil også være lykkelige. Som de gamle menneskene sa: ”For mye rikdom, vil svekke viljen til visdom, mens uvitende mennesker vil skape problemer med overdreven rikdom.” Vi kan absolutt lære noe fra dette utsagnet. Underslag skader statens lover og gjør vondt for vanlige mennesker. Stor frykt kan resultere i død. Hvordan kan en sann mann, bare for penger og materielle ting, skade sin kropp og til og med ødelegge sitt liv og gjøre sine etterkommere skamfulle? Som høye tjenestemenn må dere tenke nøye over dette.”

I Zhen-guans sekstende år, lærte Taizong sine tjenestemenn:

“Som de gamle menneskene sa: ”For å leve i skogene liker fuglene de høye trærne og bygger reirene i toppene av dem. For å leve i vann liker fiskene å være i dypt vann. De som blir tatt, er de som er grådige etter agnet.” Som høye tjenestemenn har dere rang og rikdom, så dere må være lojale og ærlige, og dere må være rundhåndet og ubestikkelige. På denne måten kan dere være frie fra katastrofer og i stand til å beholde deres rang og rikdom lenge. Som sagt i et gammelt ordtak: ”Katastrofe og lykke har ingen dør; du må finne din egen vei inn eller ut av den.’ Disse som begår forbrytelser er grådige etter penger, som fisken er grådig etter agnet. Dere må lære fra dette ordtaket og kontinuerlig være forsiktige.