Sannheten bak ”25. april hendelsen”

Innledning

Falun Gong hendelsen 25. april 1999 var ikke en plutselig, tilfeldig begivenhet. Heller ikke var det en politisk demonstrasjon der de involverte beleiret regjeringskvartalet, slik Jiang Zemin hevder. Fra de første skriftlige angrepene begynte i løpet av Guangming Daily-hendelsen i juli 1996 til mobilisering av politi og bruk av vold i Tianjin i april 1999, utviklet og trappet forfølgelsen seg faktisk opp over en periode av tre til fire år.

Den 25. april 1999 dro mer enn 10,000 Falun Gong utøvere i Kina til regjeringens appellkontor på Fuyou-gaten i Beijing for å appellere i overensstemmelse med loven. De ønsket å be myndighetene om å løslate de Falun Gong-utøverne som var blitt arrestert av offentlige sikkerhetsoffiserer i Tianjin. Etter at Statsminister Zhu Rongji personlig kom ut og møtte utøverne, var situasjonen klarert og en felles løsning oppnådd, som var akseptabel for både myndighetene og utøverne. Under påskudd av “25. april hendelsen,” anklaget den daværende kinesiske lederen Jiang Zemin i to hemmelige dokumenter Falun Gong for to forbrytelser som han ønsket å tiltale dem for – nemlig konspirasjon med utenlandske krefter og at de var styrt av høytstående innsidefolk i det kommunistiske partiet. Uten noen som helst bevis som understøttet påstanden, tok Jiang en politisk beslutning om å starte forfølgelsen.

For at leseren skal få en relativt omfattende forståelse av denne viktige “25. april hendelsen”, gir dette dokumentet en kronologisk sammenfatning av begivenhetene omkring hendelsen. De fakta som her presenteres, omfatter for først gang blant annet utdrag fra intervjuer med de som deltok i hendelsen den 25. april, samt dialogen mellom statsminister Zhu Rongji og appellantene. Det inngår også viktige kommentarer fra Jiang Zemin i de to klassifiserte dokumenter der han bestemte seg for å slå ned på Falun Gong, basert på informasjon gitt av tjenestemenn på høyt nivå i kommunistpartiet. Dette dokumentet er en referanse for alle som er interessert i å få vite sannheten bak “25. april hendelsen”.

1. Falun Gong introduseres offentlig

Den 13. mai 1992 holdt Li Hongzhi det første Falun Gong kurset i Changchun. Etter dette tildelte det kinesiske qigong forskningsselskapet (KQFS) Li Hongzhi et qigongmester-sertifikat. I 1993 registrerte KQFS også Beijing Falun Gong Forskningsforening som en “KQFS Akkreditert Qigongskole”, det vil si at de offentlig klassifiserte Falun Gong-foreningen som en “akademisk organisasjon.” Den skulle drive “teoretiske studier og forskning, fremme sin praksis, konsultative tjenester” over hele Kina.

Den 31. august 1993 skrev Kina Jianyi Yongwei Stiftelse (KJYS er en stiftelse under Departementet for Offentlig Sikkerhet som skal premiere folk som på frivillig basis og ut fra egen samvittighet og moral bekjemper kriminalitet) et brev til KQFS for å takke Li Hongzhi for at han gratis tilbød behandlinger for å hele og rehabiliterer delegatene på den tredje nasjonale konferanse til ære for ”Fremragende-KJYS-Representanter.” Folkebladet Offentlig Sikkerhet som utgis av Departementet for Offentlig Sikkerhet hadde til og med en reportasje om denne begivenheten den 21. september 1993. Den 27. desember tildelte KJYS Li Hongzhi et æressertifikat.

I 1993 ble Li Hongzhi æret av den offisielle Orientalske Helse Expo i Beijing med konferansens høyeste utmerkelse, ”Prisen for å utvide vitenskapens grenser”. Han fikk også ”Den spesielle gullprisen” og tittelen den “Mest anerkjente qigongmester”.

Boka Zhuan Falun, skrevet av Li Hongzhi, ble publisert av et statlig forlag, China Broadcasting and Television Publishing House, i januar 1995. Boka ble en av bestselgerne på listen i Beijing Youth Daily i januar 1996.

Tidlig i 1999 var det, basert på en undersøkelse utført av de kinesiske myndighetene, minst 70 millioner mennesker fra alle samfunnslag som øvde Falun Gong over hele Kina.

2. Starten av vanskelighetene og resultatet av myndighetens undersøkelser

Avisen Guangming Daily, talerør for det Statlige Rådet, publiserte den 17. juni 1996 en artikkel av en spaltist som fordømte Falun Gong. Den 24. juli 1996 utstedte det kinesiske kontor for nyhetsformidling et landsomfattende rundskriv som forbød distribusjonen av alle Falun Gong skrifter.

Tidlig i 1997 begynte det Offentlige Sikkerhetsbyrå en landsomfattende etterforskning for å samle inn bevis i håp om å kunne stemple Falun Gong som en “ond kult.” Imidlertid rapporterte alle politistasjoner omkring i landet til slutt etter nøye undersøkelser: “ingen bevis funnet hittil.” Undersøkelsene ble følgelig stanset.

I slutten av mai 1998 fordømte Han Zuoxiu Falun Gong i et intervju på Beijing Fjernsyn, og sa hvordan det var til skade og slikt. Deretter ble det vist et intervju fra et Falun Gong praksissted, og programmet sa at Falun Gong var “føydalistisk overtro.” Etter programmet gjorde utøvere som faktisk kjente de som Han Zuoxiu hadde fremstilt i programmet, straks Han Zuoxiu og TV-stasjonen oppmerksom på det som ble vist var i strid med fakta ettersom de som deltok ikke en gang var Falun Gong utøvere. Flere utøvere besøkte eller skrev brev til TV-stasjonen i de etterfølgende dagene for å forklare sannheten. De fortalte om sine egne personlige erfaringer av å øve Falun Gong. Deres respons var basert på sentralemyndigheters offisielle “tre nei” politikk mot qigong: “ingen skal slå, ingen diskusjon, ingen skal rapportere.” Lederne av TV-stasjonen sa senere at å sende det programmet var den mest alvorlige feilen de noen gang hadde gjort siden starten av stasjonen. For å rette opp feilen sendte kanalen meget raskt et positivt program om Falun Gong hvor utøvere fredelig gjør sine morgenøvelser sammen i parken.

Den 21. juli 1998 ga Første Avdeling i det Offentlige Sikkerhetsbyrå ut et rundskriv, 1998-Nr. 555 “Notat om å starte en undersøkelse av Falun Gong.” “Notatet” påstod at Li Hongzhi spredde rykter og ond lære, og at noen sentrale utøvere var delaktige i ulovligheter i Falun Gongs navn. Rundskrivet nevnte imidlertid også at det Offentlige Sikkerhetsbyråets politiske avdelinger i hvert område skulle begynne en grundig undersøkelse for å få interne opplysninger om Falun Gong aktiviteter, og finne bevis for forbrytelser begått av sentrale utøvere i Falun Gong. Vi ser at rundskrivet fulgte en prosedyre hvor man først domfeller Falun Gong for en forbrytelse og senere fremskaffer bevis. Dette “notatet” førte til at lokale offentlige sikkerhetskontorer i flere områder omkring i landet ulovlig gjennomførte rassiaer mot Falun Gong øvelsessteder, spredde utøvere med tvang, ransakte private hjem, brøt seg inn i private boliger, beslagla private eiendeler og så videre.

I siste halvår av 1998 gjennomførte en gruppe av pensjonerte nøkkelpersoner fra den Nasjonale Folkekongress, ledet av Qiao Shi (tidligere leder av den Stående Komiteen i den Nasjonale Folkekongress), detaljerte undersøkelser og studier av Falun Gong over en viss tidsperiode. Årsaken var at mange hadde sendt åpne brev som nevnte det Offentlige Sikkerhetsbyråets ulovlige behandling av Falun Gong-utøvere. Konklusjonen av studiene var at “Falun Gong bare er til gavn og gjør ingen skade på nasjonen og folket.” Denne rapporten ble levert til Politbyrået, ledet av Jiang Zemin.

Før dette hadde også Den nasjonale sportskommisjonen ledet en omfattende undersøkelse og studie om Falun Gong i mai 1998. Denne studien ble i september videreført av en gruppe medisinske eksperter, som gjennomførte en spørreundersøkelse av et utvalg av 12,553 Falun Gong utøvere. Resultatene indikerte tydelig at raten for forbedret helse og fysisk form var 97,9 %. Den 20. oktober uttalte lederen for forskningsgruppen som var sendt til Changchun og Harbin av sportskommisjonen: “Vi mener at både Falun Gong-øvelsene og virkningen av dem er veldig bra. Det er helt tydelig at dette vil stryke stabiliteten i samfunnet, likeså den åndelige kulturen. Dette fortjener fullt ut å bli anerkjent.” På samme tid viste uavhengige undersøkelser av Falun Gongs virksomhet i Dalian, Beijing og andre steder, resultater som var i overensstemmelse med den nevnte undersøkelsen.

3. Tianjin begivenheten”

Den 11. april 1999 publiserte He Zuoxiu en artikkel i Tianjin Lærerhøgskoles magasin for unge lesere under tittelen ”Jeg er ikke enig i at ungdommen skal øve qigong.” I denne artikkelen brukte han de samme eksemplene for å rakke ned på Falun Gong som de han brukte i programmet på Beijing TV i 1998. Fordi disse eksemplene allerede var fullt ut forklart og avslørt etter sendingen i Beijing, ble denne artikkelen helt boikottet av andre medier og propagandasystem i Beijing. Nå som denne artikkelen ble publisert i Tianjin mente en del utøvere i Tianjin at det var nødvendig å forklare sakens fakta for tjenestemenn i Tianjin. De håpet også å minske det negative inntrykket av artikkelen ved å ta kontakt med redaktørene for magasinet. Derfor dro noen utøvere mellom den 18. og 24. april 1999 til Lærerhøgskolen i Tianjin og andre aktuelle regjeringskontorer for å forklare saken.

Den 23. og 24. april 1999 sendte det Offentlige Sikkerhetsbyrå i Tianjin opprørspoliti for å banke opp de Falun Gong-utøverne som hadde kommet for å appellere, og mange utøvere ble skadet. Politiet arresterte 45 mennesker. Da Falun Gong-utøverne anmodet om at de arresterte skulle løslates, fikk de vite i rådhuset i Tianjin at det Offentlige Sikkerhetsbyrå var blitt involvert i saken, og at de arresterte Falun Gong utøverne derfor ikke kunne løslates uten godkjenning fra Beijing. Politiet i Tianjin foreslo for Falun Gong utøverne: ”Gå til Beijing. Bare ved å gå til Beijing kan problemet løses.”

Denne opptrappingen av forfølgelsen, fra de foregående års angrep i mediene til denne begivenheten hvor politiet faktisk brukte vold mot Falun Gong utøvere i Tianjin, var sjokkerende for utøverne. Kunnskap om ”Tianjin begivenheten” spredde seg raskt blant Falun Gong-utøvere over hele landet.

4. Reiser for å appellere ved det Statlige Appellkontor den 25. april

Da nyheten om politiets brutalitet, arrestasjonene i Tianjin og behovet for godkjenning fra Beijing for å løslate de innesperrede utøverne bredte seg over hele landet, begynte Falun Gong-utøvere, som stolte på de sentrale myndighetene, fra om kvelden 24. april å reise mot det Statlige Appellkontoret på eget initiativ, den ene etter den andre. De var håpefulle om at de ville finne en rettferdig løsning på ”Tianjin begivenheten”. Den 25. april møtte statsminister Zhu Rongji personlig Falun Gong utøverne som hadde kommet for å appellere.

Fr. C fra Haidian distriktet i Beijing husker det slik: ”Ved 19:00 tiden den 24. april fortalte noen utøvere meg om hvordan utøverne i Tianjin var blitt slått og arrestert. De sa at en del utøvere ville dra til Statens Appellkontor for å rapportere om situasjonen, og de som ønsket å dra kunne dra. Derfor tok fire eller fem utøvere og jeg bussen og ankom ved nordinngangen til regjeringskvartalet ved 20:00-tiden samme kveld. Vi var sannsynligvis den første gruppen av utøvere som dro for å appellere mot hendelsen i Tianjin, og vakten ved inngangen spurte oss hva det gjaldt.”

Herr og Fru P fra Chaoyang distriktet i Beijing forteller: ”Om morgenen den 25. april var vestsiden av Fuyou-gaten full av folk. Det var ingen på den andre siden av gaten (hvor regjeringskvartalet er). Unge utøvere sto i en rekke helt fremst, slik at fortauet og det spesielle fortauet for blinde var åpent. Bak den fremste rekken av utøvere satt det andre utøvere hele veien frem til hjørnet av veggen. Alle var meget rolige. Trafikken ble ikke hindret.»

Fr. M som bor i Haidian distriktet, forteller: ”Omtrent 8:15 den 25. april så jeg en gruppe mennesker, inkludert statsminister Zhu Rongji, komme ut av hovedinngangen (den vestlig inngangen) til regjeringskvartalet og krysse gaten. De stilte seg foran utøverne som var kommet for å appellere. Utøverne begynte å klappe. Statsminister Zhu spurte: ”Hva er dere her for? Hvem sa at dere skulle komme hit?” Noen av utøverne sa: ”Vi er kommet hit for å rapportere om situasjonen angående Falun Gong, ingen har organisert oss.” Statsminister Zhu sa: ”Hvorfor skriver dere ikke brev for å appellere? Hvorfor er det så mange mennesker her?” Mange utøvere svarte ham. Jeg hørte noen utøvere si: ”Vi har skrevet brev til vi er numne og enda har vi ikke fått noe svar.” Statsminister Zhu sa: ”Jeg har gitt et offisielt direktiv angående deres sak.” Utøvere svarte: ”Vi har ikke mottatt det.” Statsministeren spurte utøverne om å velge ut noen representanter som kunne bli med inn i regjeringskontorene og forklare situasjonen videre. Flere rakte opp hånden. Statsminister Zhu pekte ut noen få og de gikk med inn i regjeringskvartalet.”

5. Statsministeren løste ”Tianjin begivenheten” og ”25. april hendelsen”

Ved middagstid den 25. april gikk Li Chang og Wang Zhiwen fra Falun Dafa Forskningsforening og tre andre utøvere fra Beijing, som representanter for Falun Gong, inn i regjeringskvartalet for å ha samtaler med tjenestemenn fra myndighetene. De overrakte en anmodning fra Falun Gong-utøverne i tre punkter:
1) Løslat Falun Gong utøverne som ble arrestert i Tianjin
2) Gi Falun Gong utøvere et løst og avslappet kultiveringmiljø
3) Tillat at Falun Gong bøker kan utgis

Tjenestemennene som deltok etter tur i samtalene, omfattet tjenestemenn fra det statlige appellkontoret, tjenestemenn fra Beijing by og tjenestemenn fra Tianjin by. Ved skumring ble alle de anholdte Falun Gong utøverne i Tianjin løslatt i henhold til instruks fra de sentrale myndigheter.

6. Jiang Zemin brukte hemmelige dokumenter for å omgjøre statsministerens konklusjoner og bestemte seg for å slå ned på Falun Gong

Om kvelden den 25. april skrev Jiang Zemin, i egenskap av generalsekretær for kommunistpartiet, et brev til medlemmene av Politbyråets Stående komité og andre ledere. I brevet påsto Jiang Zemin at det var sentrale hjerner ”bak scenene” den 25. april som ”planla og ga ordre”. (Dette brevet var merket ”høyst fortrolig”, og ble distribuert som utsendelse fra regjeringen [1999] Nr. 14 med tittel ”Notat fra Kommunistpartiets sentralkontor angående trykking og distribusjon av ”Kamerat Jiang Zemins brev til Politbyråets Stående Komité og andre ledende Kamerater som dette angår”).

Den 7. juni holdt Jiang Zemin tale på møtet i det sentrale politbyrået, hvor han sa: "Falun Gong-saken har en meget dyp politisk og sosial bakgrunn, og til og med en komplisert internasjonal bakgrunn… Det er den mest alvorlige begivenheten siden den politiske turbulensen i 1989.” Den 13. juni ble dette dokumentet i hemmelighet sendt rundt innen kommunistpartiet. (Dokumentet ble stemplet meget fortrolig og utgitt av statsregjeringen som [1999] Nr. 30 med tittelen ”Notat fra Kommunistpartiets sentralkontor angående trykking og distribusjon av Talen til Kamerat Jiang Zemin i det sentrale politbyråets møte angående håndtering og løsning av ‘Falun Gong saken' uten utsettelse”).

Høyt rangerte tjenestemenn innen kommunistpartiet har pekt på at Jiang i de to nevnte dokumentene klart og tydelig har reist spørsmålet ”om oversjøiske og vestlige forbindelser til hendelsene den 25. april og om det var ‘masterminds' som sto bak, planla og ga ordre.” Dokumentene viser klart hvordan Jiang beskytter egen makt og personlig interesser, og hvordan han, uten konkrete bevis, traff den feilaktige beslutningen om å forfølge Falun Gong.

Fra slutten av mai 1999 ble Falun Gong utøvere som daglig gjorde sine øvelser sammen, tvunget til å spre seg av byens administrative råd og det offentlige sikkerhetskontoret. Det ble brukt høytrykks-vannslanger for å fjerne utøverne og høyttalere for å forstyrre dem når de øvet. De ansvarlige for Falun Gong assistentsentrene ble innkalt av arbeidsgivere og av representanter for det offentlige sikkerhetskontoret for diskusjon og avhør. De ble satt under overvåkning, deres telefon ble avlyttet og de fikk forbud mot å forlate det lokale området.

Under et møte den 19. juli kunngjorde Jiang Zemin offisielt at Falun Gong var totalt forbudt. Den 20. juli startet en bølge av arrestasjoner av Falun Gong utøvere over hele landet.

Ifølge Falun Dafa Informasjonssenter ble 188 mennesker torturert til døde i Kina mellom juli 1999 og mars 2001. Samtidig ble flere hundre idømt opp til 18 år i fengsel og flere enn 50 000 holdt i varetekt i spesielle sentre, arbeidsleire og mentalsykehus. Jiang Zemins undertrykkelse av Falun Gong har ført til økende internasjonal kritikk om forverring av menneskerettigheter og moralverdier fra verdenssamfunnet