Pensjonert lege forteller om egen erfaring med tortur i tvangsarbeidsleir

Navn: Liu Maimei
Kjønn: Kvinne
Alder: 60
Adresse: Ønsker ikke å opplyse det
Yrke: Pensjonert lege. Jobbet tidligere ved Huangbei distrikts senter for kvinne- og barneomsorg i byen Wuhan
Dato for siste arrestasjon: 15. november 2009.
Siste sted for forvaring: Wuhan kvinnefengsel nr. 1
By: Wuhan
Provins: Hubei
Tortur: Berøvet søvn, tvangsarbeid, hjernevask, fysisk mishandling, hengt fra håndledd i håndjern, fengsling, fastbundet , ransaket hjem, forhørt, arrestert, nektet bruk av toalett.

Liu Maimei begynte å utøve Falun Gong i 1995. Etter forfølgelsen som begynte i 1999, ble hun utsatt for fysisk og mentalt overgrep fra agenter i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Hun led økonomiske tap og ble tvunget til tvangsarbeid. Følgende er et sammendrag av forfølgelsen slik hun selv opplevde det.

Om kvelden den 21. juli 2001 kjørte cirka 14 politioffiserer til min eldste sønns hus og ransket hvert eneste rom. Under denne prosessen skremte de hans gravide kone. Da jeg kom hjem, så jeg flere politioffiserer som sto i og utenfor hjemmet vårt. Falun Gong-bøker, øvningsmusikk og videokassetter lå i en haug på gulvet sammen med min yngste sønns nye PC. Ektemannen min og en annen utøver lå på gulvet. Ektemannens høyre hånd blødde. Jeg så også blod på veggen.

Jeg ble opprørt og sa: ”Jeg skal saksøke deg!” Sjefsoffiser Xie Bin ga ordere om at jeg skulle arresteres. Med en politi på hver side dyttet de armene mine bak ryggen og dro meg ned alle trappene. Jeg ble kjørt til politistasjonen og holdt i varetekt til etter midnatt. De sendte mannen min til et fengsel i Bali og holdt ham der en måned. Dagen etter la jeg merke til at hendene, bryst og ryggen var full av blåmerker, og jeg var øm over hele meg i minst ti dager etter den hardhendte behandlingen av politiet.

16. september 2002 besøkte en annen utøver og jeg utøver Li i Hewan tvangsarbeidsleir i byen Wuhan. På vei hjem ble vi arrestert av politi i sivilt fordi vi hadde hengt opp plakater som informerte om Falun Gong. De tok oss med til Houhu politistasjon i Wuhan. En offiser ved navn Li Jinkui tok fram en stokk, pekte med den mot nesen min og skrek: ”Jeg vil skyte deg om du fremdeles tror på Falun Gong.” Vi var i varetekt fra morgenen til etter midnatt. Etterpå ble vi sendt til Wuhan fengsel nr. 1.

Da vi ankom fengselet, ble vi tvunget til å kle av oss og stå mot veggen for kroppsvisitering. De tok bilder av oss og sendte oss til en fengselscelle. Dagen etter sa jeg: ”Dette er en ulovlig arrestasjon. Jeg burde bli løslatt ubetinget.” Jeg ble ropt opp for å ta en ”prat” med en vakt. Der ble jeg i stedet brutalt banket opp av ham og to andre innsatte. Jeg besvimte som følge av mishandlingen og var uten bevissthet i cirka en uke. Jeg ble forflyttet til en annen celle 20 dager senere fordi jeg hadde gjort Falun Gong-øvelser. En vakt satte håndjern på hendene mine høyt bak ryggen og lot dem være der en hel dag. Den intense smerten forårsaket at jeg falt bevisstløs om. En innsatt på samme celle trykte på nødknappen tre ganger før noen kom for å fjerne håndjernene. Flere dager senere satte vakten håndjern på meg i samme høye posisjon to ganger. Jeg måtte gjøre dette i over to døgn fordi jeg nektet å lese opp fengselsreglene.

Jeg ble forflyttet til en annen celle tre dager senere. En morgen mens jeg mediterte, så en vakt meg på en overvåkningsskjerm. Han ga ordre om at alle våre forsyninger skulle bli tilbakeholdt, og han holdt møte for hele cellen. Der ble jeg offentlig kritisert og ærekrenket. Dette ble gjort med den intensjon å få andre innsatte til å mislike meg og Falun Gong.

Etter å ha blitt torturert i fengsel i over 80 dager, ble jeg sendt til Hewan tvangsarbeidsleir. Da jeg ankom, ble jeg overvåket av andre innsatte. Jeg støtte på medarbeidere som var tidligere utøvere, men som nå assisterte i hjernevask og torturering av utøvere. Jeg gjennnomgikk hjernevask døgnet rundt. Jeg ble tvunget til å se på videoer som baktalte Falun Gong og tvunget til å skrive en selverklæring hver eneste dag. Jeg ble også truet og fristet med løfter og belønning hvis jeg kapitulerte og gav opp Falun Gong. Jeg ble berøvet søvn og fikk ikke bruke toalettet. Hele tiden jeg var i tvangsarbeidsleir, ble jeg utsatt for hjernevask og tvangsarbeid.

Øverste sjef så meg informere om forfølgelsen av Falun Gong mens jeg jobbet på Helse- og omsorgssenteret den 14. april 2004. Han rapporterte meg til myndighetene. Offiserer fra 610-kontoret (en organisasjon av spesialagenter som kun har i oppgave å forfølge Falun Gong) og andre offentlige etater tok meg med makt til Shenjiaji senter for hjernevask. I løpet av måneden jeg var der, holdt tre offiserer øye med meg døgnet rundt. Jeg ble tvunget til å se på baktalende videoer hver dag, ble nøye kontrollert, hadde begrenset personlig frihet og ble utsatt for en kombinasjon av trusler og anledning til å gi opp min utøvelse av Falun Gong. Jeg ble presset til å skrive en selverklæring at jeg skulle gi opp Falun Gong. Jeg følte hard mental angst.

31. mars 2006 ble hjemmet mitt ransaket, og det ble konfiskert to Falun Gong-bøker. 11. mai ble jeg tatt med makt fra mitt hjem til Wuhan kvinnefengsel nr 1 hvor jeg ble værende i 15 dager.

En annen utøver og jeg dro for å informere folk om Falun Gong i Yaoji-fjellene den 15. november 2009. Noen av landsbybeboerne som ikke visste om forfølgelsen, rapporterte oss. Vi ble arrestert av lokalt politi og ble lenket til en stol med håndjern i flere timer. Senere kom folk for å hente oss. En av dem skrek til meg og sparket meg tre ganger. Så tok han meg med til Det offentlige sikkerhetskontoret der jeg var i varetekt til klokken 18.00. Deretter ble jeg sendt til Wuhan kvinnefengsel nr 1 for 15 dager.

Da Beijing-OL ble arrangert, var det to til tre politioffiserer, både i uniform og sivilt, som kontrollerte meg hver andre eller tredje dag.

Kinesisk versjon tilgjengelig på http://minghui.ca/mh/articles/2010/10/18/231170.html