En redegjørelse av å bli forfulgt i Kina – student ved Tsinghua Universitetet

Mitt navn er Wei Han. Jeg begynte å praktisere Falun Gong i 1998. På den tiden gikk jeg i første klasse på videregående skole. Moren min og mange folk i hjembyen min praktiserte Falun Gong.

Under sommerferien i 1998 ble det holdt et 9-dagers seminar om Falun Gong i mitt hjem. Jeg så på Falun Gong forelesningene sammen med noen andre og lærte øvelsene.

Etter seminaret spurte mor om jeg ønsket å praktisere Falun Gong, og jeg svarte ja. Fra da av var jeg en utøver.

I løpet av sommerferien deltok jeg i gruppelesing og -øvinger. På den tiden var det mange mennesker som praktiserte Falun Gong. Nær hjemmet mitt var det to øvingssteder med omtrent 20-30 utøvere på hvert sted. Den 19. juli 1999 kom far uventet til øvelsesstedet og ba mor om å gå hjem. Han sa at det var en ordre om å bannlyse Falun Gong. Far visste muligens noe på forhånd, fordi han jobbet i myndighetene.

Den 20. juli startet Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) media brått å sverte Falun Gong, og KKP forbød folk å praktisere. Selv om jeg hørte baktaling overalt, visste jeg i hjertet mitt at Falun Gong er bra og ønsket å fortsette øvingen. Jeg ble ikke skremt vekk av forfølgelsen. Senere kom noen ledere i myndigheten til hjemmet mitt og prøvde å overtale mor til å skrive erklæringer om å avsverge Falun Gong. Mange mennesker kom, og de snakket til sent på natten. Disse lederne var bekjente og venner av mine foreldre, men i forfølgelsen valgte de å følge KKPs ordrer. Jeg var fortsatt ung på den tiden, og de brydde seg ikke om meg. I det følgende semesteret brakte jeg fortsatt med meg en Falun Gong bok til skolen for å studere.

I 2000 ble jeg tatt inn som student ved Tsinghua Universitetet, og i juli ble jeg tatt opp til instituttet for termisk energi (Thermal Engineering Department). I begynnelsen studerte jeg Falun Gong boken og gjorde øvelser når det ikke var noen folk i sovesalen.

Snart ble dette oppdaget av en av mine romkamerater. Jeg fortalte henne at Falun Gong lærer mennesker å være gode og at det som blir kringkastet på TV, er falskt. Hun sa: "Vel, du kan bare fortsette å praktisere."

Da jeg kom tilbake etter vinterferien, begynte jeg å snakke med mine romkamerater og bekjente fra videregående skole. I lang tid klarte jeg ikke å overbevise en tidligere klassekamerat. Det var våren 2003, og SARS hadde allerede startet å spres i Kina.

Etter at nyhetene om SARS hadde spredd seg blant studentene, bestemte jeg meg for å dra til Beijing Jiaotong Universitet for å snakke med min tidligere klassekamerat om Falun Gong. Jeg var sikker på at jeg ikke ville bli smittet. Før jeg dro dit, fortalte jeg mine romkamerater om årsaken for å forlate universitetsområdet. På den tiden hadde ikke Tsinghua Universitetet blitt lagt under karantene, og ingen stoppet meg fra å gå. Da jeg returnerte, spurte derimot en studentleder i klassen vår hvem som reiste ut forrige uke. Jeg visste ikke hva som skjedde og fortalte ham direkte hvor jeg hadde vært.

Kort etterpå informerte assistent Yang Xiaoyong meg at jeg ville bli satt under karantene i 10 dager fordi Beijing Jiaotong Universitetet var et svært alvorlig smittet område. Jeg tenkte at om jeg var satt under karantene, kunne jeg ikke snakke med mennesker om Falun Gong lengre. Jeg sa at jeg var frisk og nektet å gå. Yang fikk da Li Yuhong, KKPs ekspedisjonssjef fra vårt departement, til å overtale meg til å dra dit. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå.

Min uvanlige oppførsel gjorde Li Yuhong oppmerksom. Hun tok en telefonsamtale til sovesalen min og spurte dem hvorfor jeg forlot universitetsområdet. En romkamerat fortalte henne at jeg dro for å fortelle mennesker om Falun Gong. Da rapporterte Li Yuhong meg til universitetets 610-kontor (1). Jeg var redd på den tiden og ønsket å dra hjem. Foreldrene mine ønsket meg også hjem. Jeg ble fortalt senere at da foreldrene møtte ved universitetets 610-kontor, tvang de far til å skrive en erklæring om å love at han ville overtale meg til å gi opp Falun Gong, før han sendte meg tilbake til skolen.

Jeg dro hjem. Far prøvde å overtale meg til å gi opp Falun Gong slik at jeg kunne dra tilbake til skolen. Jeg nektet. Min far sendte meg da til besteforeldrene mine sitt hjem for å skille meg fra mor. Mens jeg var i besteforeldrene mine sitt hjem, nektet jeg fortsatt å skrive noen erklæring om å gi opp Falun Gong. På den tiden var de siste eksamenene for våren i 2003 ferdige. De så at jeg ikke kunne dra tilbake til de siste eksamenene og lot meg dra hjem igjen. Jeg traff mor igjen og gjorde øvelsene sammen med henne. Vi delte ut løpesedler om forfølgelsen av Falun Gong når vi hadde tid. En gang da vi gjorde øvelsene, ble leggene våre svært smertefulle. Vi kom til den forståelsen at jeg skulle dra tilbake til skolen.

I august 2003 dro jeg tilbake til skolen og søkte om å få fortsette studiene mine. Departementslederen for Utdanningsseksjonen ved vårt departement, Duan Yuanyuan, sa at han ikke kunne gjøre noe og ba meg snakke med Li Yuhong og folk fra 610-kontoret først. Jeg tenkte at jeg ikke skulle samarbeide med det onde, og fortsatte å dra til Duan Yuanyuan. Samtidig kontaktet Li Yuhong og 610-kontoret meg og ønsket å snakke med meg, men jeg nektet. En gang lurte Li Yuhong meg til å gå til et av våre departementskontorer, og da gikk hun for å finne Chen Yuxin, lederen for 610-kontoret.

Jeg fortalte Chen Yuxin at Falun Gong er bra. I denne perioden ringte en av onklene mine meg og sa at han gjorde forretninger i Beijing, så han ønsket å besøke meg og invitere meg til middag. Jeg dro. Skolen begynte, men jeg kunne fortsatt ikke registrere meg, og jeg var svært bekymret. Da kontaktet onkelen min meg igjen og sa at vennene hans ønsket å invitere meg til middag ved deres fabrikk, siden de beundret meg for å være en student ved Tsinghua Universitetet og ønsket å se meg. Jeg ønsket ikke å gjøre dette fordi jeg var interessert i å komme meg tilbake til skolen, men jeg gikk med på det for å redde min onkels ære.

Da jeg kom til den østlige porten til universitetet, ringte onkel etter en bil, og jeg steg inn. Selv om jeg var med min onkel og hans venner, følte jeg at atmosfæren var temmelig anspent. Vennene hans snakket svært lite og så ut til å være redde for noe. Etter en halv time hadde vi fortsatt ikke ankommet vårt bestemmelsessted. Jeg spurte hvor vi skulle, og alle så virkelig nervøse ut. Onkelen min forsikret meg om at vi ville være der snart.

Da vi ankom, så jeg at stedet ikke så ut som en fabrikk i det hele tatt. Jeg så meg rundt og forsto med ett at jeg hadde blitt lurt. Flere mennesker kom inn bak meg, inkludert Chen Yuxin fra 610-kontoret, min far og min tante. Jeg ble klar over at mine familiemedlemmer hadde samarbeidet med 610-kontoret. Jeg ba Chen Yuxin om å ta meg med tilbake til universitetet, men han nektet.

Senere forsto jeg at det var et hjernevaskingssenter, kanskje i Liangxiang. Det var også flere andre utøvere internert der. Jeg ble holdt i et enerom hver dag og ble overvåket av to "lærerassistenter". De var tidligere Falun Gong utøvere som hadde avsverget Falun Gong. De tvang meg til å høre på deres ord som snudde opp ned på prinsippene i Falun Gong.

Jeg tenkte med meg selv at jeg heller ville dø enn å bli som disse menneskene, og jeg ville aldri skrive noen erklæring på å gi opp Falun Gong. Jeg nektet å delta i deres aerobicøvelser om morgenen. Da de dro for å gjøre øvelsene, gjorde jeg Falun Gong øvelsene i rommet. Etter en tid var det noen utøvere som ikke klarte å holde ut forfølgelsen og skrev en erklæring om å gi opp Falun Gong, mot deres vilje og for å komme ut. Mange kom og gikk. Jeg tenkte ikke mye på dem. Under interneringen kom personer fra 610-kontoret flere ganger og ba meg skrive mine tanker om Falun Gong. Jeg skrev bare gode ting om Falun Gong og ga det til dem.

Rundt den 1. januar 2004 fikk jeg vite at hjernevaskingssenterets leieavtale hadde gått ut, og det måtte flytte. Det nye stedet var mer gjemt – et hus med mange rom som var leiet. Under flyttingen tenkte jeg på å rømme, men klarte ikke å finne en mulighet. Selv om jeg rømte, hadde jeg ingenting og kjente ingen. Hvor skulle jeg dra?

Det var snart tid for det kinesiske nyttåret. På den tiden kom far og personer fra 610-kontoret igjen, og jeg ble løslatt. Med fast tro på Falun Gong kom jeg til sist ut. Senere fikk jeg vite at far ble bedt om å ta meg med hjem, ellers ville jeg bli sendt til et interneringssenter.

I slutten av 2004 dro jeg tilbake for å fortsette studiene, men Chen Yuxin forsøkte å stoppe det. De ba om å få snakke med meg, og jeg fortalte dem hvor bra Falun Gong er. Senere ble jeg fortalt at jeg skulle skrive at jeg ville "adlyde nasjonens lover" i søknaden. Jeg sa at jeg i tillegg ville skrive at lover mot Falun Gong ikke er inkludert. Chen Yuxin sa at det ikke ville gå. Jeg tenkte på nytt at forfølgelsen av Falun Gong ikke er lovlig og ikke ansett for å være en del av nasjonens lover, og at det ikke var galt å følge lovene. Så jeg skrev setningen slik de forlangte.

Etterpå blokkerte ikke 610-kontoret min registrering, og jeg gikk tilbake til studiet. Senere [forsto jeg at] selv om jeg erklærte at jeg ville følge nasjonens lover som de krevde, hadde jeg samarbeidet med det onde, og det var galt. Etter at jeg kom til den forståelsen, sendte jeg inn en høytidelig erklæring til Minghui webside, som ble publisert. Senere ble jeg kjent med flere andre Falun Gong utøvere ved Tsinghua Universitetet som hadde blitt forfulgt i fengsler, og vi studerte sammen hver uke og delte våre erfaringer.

I oktober 2004 begynte universitet å anbefale studenter til masterprogrammer. Mine akademiske resultater var svært gode, og jeg kunne bli akseptert i alle forskersentrene i vårt departement. Jeg ba Shi Lin om en plass i forskningssenteret Thermophysics Engineering Research Centre, men hun turte ikke å akseptere meg.

Lin Yuhong fortalte meg senere at en politisk undersøkelse av mine aktiviteter ikke var gode, og jeg ville ikke bli anbefalt som en masterstudent ved vårt universitet. Da forsto jeg at 610-kontoret aldri sluttet å forfølge meg. Jeg hadde ikke tid til å argumentere og forberedte meg til å studere utenlands.

I april 2005 ble jeg akseptert av et universitet i USA. I juli 2005, da eksamenshøytideligheten nærmet seg, kontaktet den nye ekspedisjonssjefen Li Yan meg og ba meg komme for å diskutere mine tanker om Falun Gong, men jeg nektet. Derfor holdt universitetet diplomet mitt tilbake.

Da jeg ankom USA, ønsket jeg øyeblikkelig å sende en redegjørelse for forfølgelsen av meg til Minghui/Clearwisdom webside, men jeg var redd for at familien i Kina ville bli trakassert om jeg gjorde det, og jeg utsatte det i lang tid.

Fotnote:

1. "610-kontoret" er et byrå spesielt opprettet for å forfølge Falun Gong, med absolutt makt over ethvert nivå av administrasjonen i Det kinesiske kommunistpartiet og alle andre politiske og juridiske systemer.

Kinesisk versjon: http://minghui.ca/mh/articles/2008/5/27/179100.html