Forfølgelse av en avgangsstudent fra Fudan Universitetet i Shanghai

Zhang Gonghua tok mastergrad ved Fudan universitetet, men han ble tvunget til å avslutte studiene i 2000 fordi han praktiserte Falun Gong. Siden da har han blitt arrestert flere ganger. I november 2002 ble han dømt til 15 år i fengsel i Shenyang provinsen. Dette er en redegjørelse for hans erfaringer i fengsel.

Da forfølgelsen av Falun Gong begynte i juli 1999 tok jeg kontakt med Partikomiteen ved Fudan universitetet og snakket ut om rettferdighet og forklarte fakta om Falun Gong, men jeg ble internert i over en uke. I oktober dro jeg til klagekontoret i Beijing, i tillegg til at jeg skrev et brev. Men jeg hadde så vidt postet brevet før jeg ble tatt av tjenestemenn fra Shanghai-myndighets forbindelseskontor. Samme dagen som jeg dro til Beijing sendte universitet to tjenestemenn for å bortføre meg. Jeg ble sendt til Forbindelseskontorets hjernevaskingssenter og internert der i tre måneder.

Da det nye skoleåret skulle starte, ble min far bedratt av universitetstjenestemenn til å overtale meg til å ta et års permisjon fra studiene.

I juni 2000 dro jeg for å appellere for Falun Gong igjen. Jeg ble arrestert da jeg appellerte på Den himmelske fredsplass. Jeg ga dem ikke navnet og adressen min [På grunn av Det kinesiske kommunistpartiets praktisering av å blande inn og trakassere familie, venner og bekjente av Falun Gong-utøvere, nekter utøvere ofte å avsløre sitt navn og adresse når de blir arresterte.] Jeg ble internert ved en forvaringsstasjon i Daxing fylke i en dag og ved Qingyun gate om natten. Etter å ha blitt tatt til Shanghai ble jeg internert der i en måned. Politiet fra Universitetspolitistasjonen i Yangxin fylke i Hubei provinsen og den lokale fylkesmannen i Shanghai samarbeidet med å tvinge meg til å signere "Transformeringserklæringen" (1) [en erklæring om å avsverge Falun Gong]. Men jeg nektet å slutte å praktisere Falun Gong og skrev en erklæring hvor jeg stadfestet mitt standpunkt. Jeg ble sendt tilbake til hjembyen min. Etter å ha vært hjemme i to dager dro jeg hjemmefra for å unngå videre forfølgelse.

I Shenyang i Liaoning provinsen arbeidet jeg som en kroppsarbeider og i Dalian og Fushun som salgsperson. Senere leide jeg et hus og delte det med en middelaldrende Falun Gong-utøver med navn Liu. Han ble først internert i en tvangsarbeidsleir og senere ved en forvaringsstasjon. Han startet en sultestreik i over 20 dager for å protestere og ble ikke løslatt før han var døende.

Da jeg returnerte hjem, ble jeg arrestert av politiet fra Det første departementet ved Fushun politistasjon og ble internert i fem døgn, der jeg ikke fikk tillatelse til å sove. De banket meg hardt og bandt hendene mine bak ryggen med en tynn tråd i lange perioder (arrene vises fortsatt). En politikvinne førte en avhørsjournal og prøvde å tvinge meg til å svare på spørsmål hvorvidt jeg praktiserte Falun Gong og om jeg så på Falun Gong-relaterte websider. En lege nektet å behandle meg da han så blåmerkene og skadene over hele kroppen min. Senere fikk jeg vite at sykehusdirektøren ble fortalt av politiet at det ikke gjorde noe om jeg døde.

Politiet satte meg i håndjern og lenker og beordret de innsatte til å banke meg og å stoppe meg fra å gjøre den sittende meditasjonen. De tvangsforet meg i 13 dager på forvaringsstasjonen før jeg ble overført til en annen celle og torturert der. Etter en måned klarte jeg ikke å holde ut torturen lengre. Jeg startet en sultestreik igjen og drakk ikke på seks dager. Jeg ble tvangsforet igjen med en blanding av salt og sterk chilipepper. Spiserøret mitt begynte å blø, og jeg spyttet opp blod i flere dager. Jeg fikk ikke tillatelse til å gå på toalettet, vaske meg eller pusse tennene. Jeg fikk heller ikke noen vinterklær. Flere dager senere lurte de meg til å starte en sultestreik, men med en gang jeg startet, banket de vilt på både meg og andre innsatte.

I november 2002 ble jeg med ett sendt til en rettssal, men rettssaken var en farse. Advokaten min fikk ikke tillatelse til å være der, og jeg fikk ingen mulighet til å forsvare meg. Retten så bort ifra torturen og forfølgelsen jeg hadde lidd, og noen minutter inni rettssaken hentet de frem en skrevet kjennelse og ga det til personene. Jeg nektet å signere det. De sa at det hadde samme effekt om noen andre signerte det for meg. Jeg anket kjennelsen ti dager senere, men det ble ignorert.

I april 2003 ble jeg sendt til Det fjerde fengselet i Shenyang. De lokale myndighetene utpekte spesielle innsatte til å forfølge meg (De såkalte spesielle innsatte, var de som fikk tildelt lette jobber gjennom familieforbindelser, og om de innsatte forfulgte oss effektivt, ville de motta spesielle belønninger). Jeg satt der med øynene lukket og ble banket av innsatte Wang Guangsong. Innsatte Zhang Zheng og andre organiserte mange såkalte "utdanningsmøter" og holdt taler. Hvis jeg ikke resiterte fengselsvedtektene, ville jeg bli tvunget til å sitte på krakker med tynne bambusremser. Vi ble behandlet som slaver, og den eneste maten vi fikk, var rester med fluer og museskitt.

Senere i 2003 flyttet Det fjerde fengselet til Yuhong distriktet i byen Shenyang og fusjonere med Det andre fengslet. Pengene min familie sendte meg, ble tatt av vaktene. Jeg spurte etter dem flere ganger før de ga meg dem. En dagligvarebutikk ble åpnet, og vi ble belastet med 60 yuan (2) for et kort og innskudd. Da butikken ble korrupt, tapte vi alle pengene, og ingen brydde seg.

I 2004 nektet jeg å gjøre tvangsarbeid mer. Jeg startet en sultestreik og ble tvangsforet igjen. De indre organene ble skadet denne gangen, og jeg kastet opp hele tiden og lå bare i sengen, for svak til å spise eller stå opp i over tre måneder. Vakt Zhao Jidong, som tidligere arbeidet i Den fjerde fengselscellen i Det andre fengselet, beordret innsatte Wu Daming og Zhang Lixin i skjul til å sette opp et torturrom og et hjernevaskingssenter. De spente meg fast til en planke og banket meg voldsomt når alle andre spiste. Noen oppdaget meg og reddet livet mitt.

For å gjenvinne helsen, sto jeg opp om natten og gjorde øvelsene. Innsatte Wei Guoqiang og Zhang Zheng dyttet og banket meg konstant. De fikk ordre fra vaktene og hadde ansvaret for å overvåke meg. Jeg adlød dem ikke. Vaktene i Den 16. fengselscellen sendte meg til Xiangjiao 6. fengselscelle med begrunnelse at jeg forstyrret roen. Med en gang jeg kom dit, ble to innsatte, Chen Haitao og Xia Rongri, satt til å overvåke og forfølge meg. Chen så at jeg ikke kunne gå ordentlig, og han dro fordel av det og snøt meg for penger. Kort etter ble Chen og Xia belønnet, og de ble løslatt. Artikler jeg hadde skrevet om å lære mennesker og være gode, ble tatt av vaktene. De anså dem som "skadelige qigong-artikler". De er fortsatt i Xiangjiao 17. fengselcelle.

Helt siden Tang Tiejun, den øverste rettsdommeren av Shuncheng i byen Fushun, dømte meg til 15 år i fengsel for å ha logget meg på internett i 2002, har jeg anket min dom. Jeg har spurt myndighetene og retten: Hvordan kan dere vurdere meg som dårlig? Hvem er mine ofre? Hvilke lover relaterte dere til da dere internerte meg, banket meg og satte meg i fengsel med tvang? Hvor er loven? Ingen av disse spørsmålene ble besvart.

Siden 2007 har tjenestemenn ved fengselet forfulgt meg på flere hemmelige måter og tvunget meg til å gjøre slavearbeid og resitere fengselsreglementet. De barberte også bort håret mitt. Noen vakter tillot oss ikke å gjøre øvelsene. De har fortalt meg at fengselet er et "instrument av loven", og at de bryr seg ikke om hvorvidt vi er skyldige i noen forbrytelser eller ikke. De sa at de representerer myndighetene og "opprettholder loven". Fengselstjenestemennene sa at de ikke representerer politiet, politiet ga ansvaret til retten, mens retten ga ansvaret til høyesteretten, og høyesteretten ga ansvaret til politidepartementet. Hvert departement ga ansvaret fra den ene til den andre.

Fotnoter:

1. ”Reformere eller transformere”: Er det samme som hjernevasking og tortur for å tvinge en utøver til å gi opp Falun Gong.

2. "Yuan" er den kinesiske valutaen; 500 yuan tilsvarer den gjennomsnittlige månedlige lønningen til en byarbeider i Kina.

Kinesisk versjon: http://minghui.ca/mh/articles/2007/12/23/168891.html