Forstå naturen til Det kinesiske kommunistpartiet fra dets økonomiske lovgivning

Med den integrerte globale økonomien i dag bedrar Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) mennesker rundt om i verden med fabrikkerte løgner fra myndighetene og med forsøk på å opprettholde den kollapsende økonomien med en transfusjonsøkonomi avhengig av utenlandsk investering.

Det følgende er et par eksempler

Mislighold av løfter

For å lette på mistroen fra det vestlige samfunnet mot regimet i den innledende perioden til KKPs reform på 1980-tallet, lovte Deng Xiaoping, den såkalte "Sjefsdesigneren" for reform ved partiet, verden en gang at: "Vår reform og åpne politikk vil ikke forandre seg på femti år". For å oppmuntre utenlandsk investering formulerte de mange fordelaktige framgangsmåter for utenlandsk investering. La oss se tilbake og finne ut hvor mange av disse framgangsmåtene som fortsatt holder i dag. KKPs nylige publiserte lov, "Loven om bedrifters inntektsskatt", har forent skatteraten for innenlandske og utenlandske bedrifter. Den fortrinnsberettigete politikken mot utenlandske investeringer vil gradvis bli nedlagt. Den nye loven, "Loven om bedrifters inntektsskatt", vil tre i kraft den 1. januar 2008. Det eneste unntaket er bedrifter som har fått en redusert skatterate før loven inntrer. De vil nyte reduserte rater i et par år inntil den opprinnelige terminen går ut.

Ifølge en nyhetsrapport på internettsiden news.xinhuanet.com som ble publisert den 4. mars 2007, erklærte Jiang Enzhu, talsmann for Den femte sesjonen til Den tiende nasjonale folkekongressen, at "Mens Kina etablerer og forbedrer sitt sosialistiske markedsøkonomiske system, og mens overgangsperioden slutter siden Kina ble medlem av WTO, vil den todelte inntektsskatten for innenlandske og utenlandske bedrifter ikke lenger være gjeldende i den nye situasjonen. Felles skatterater for innenlandske og utenlandske bedrifter vil så snart som mulig hjelpe innenlandske bedrifter å konkurrere mer rettferdig med sine utenlandske konkurrenter. Det bidrar til å danne et felles, regulert marked med rettferdig konkurranse, og fremme en sunnere og mer balansert vekst i den nasjonale økonomien."

Rapporten over indikerer at KKPs reform og åpne politikk er forandret. Løftet til "Sjefsdesigneren" har bare blitt en papirlapp før utløpet av de 50 årene.

Partiet bruker loven som et manipulerende verktøy, lager og effektuerer lover etter forgodtbefinnende

Den 1. juni 2007 trådde KKPs nye lov, "Loven til Folkets Republikk Kina om bedrifter konkurs", i kraft. Det vestlige samfunnet har kommet med mange kommentarer angående denne loven. Det følgende er noen av problemene som er involvert ved å lage denne loven.

1. Emnet denne loven gjelder er ufullstendig, og derfor mislykkes loven i å regulere sosiale økonomiske aktiviteter.

I vesten er "Konkursloven" en essensiell rettslig regulering i sosiale økonomiske aktiviteter. Den skal gjelde alle økonomiske emner. KKPs "Bedrifters konkurslov" gjelder imidlertid bare såkalte "korporative bedrifter". Det gjelder ikke såkalte "ikke korporative bedrifter" inkludert vitenskapelige, utdannings, kulturelle eller medisinske institusjoner, myndigheten eller individuelle. Ifølge uttalelsene til Zhu Shaoping, lederen for gruppen som lagde utkastet til loven: "For det første gjelder det ikke alle bedrifter. For det andre gjelder det ikke statlige bedrifter. For det tredje er det enkelte begrensninger for når og hvor den gjelder."

Kan du forestille deg å regulere sosiale økonomiske aktiviteter i Kina med en slik lov? Det er ikke mer enn et skilt for KKP for å tiltrekke seg utenlandske investeringer for å opprettholde denne økonomien for overføring med beskjeden: "Se, vi har også markedsøkonomi. Vi har også "Bedrifters konkurslov". Vær så snill og kom og invester i Kina og ikke begrens oss med deres ikke-tillitslover."

2. Myndigheten krenker de lovlige rettighetene og interessene for kreditor og fremmer korrupsjon.

I en konkurssak er det kreditorene som er de første å betale. Det er kreditorenes ansvar å bestemme hvem de skal utpeke som forvalter for å håndtere saken. Det er vanlig praksis i vesten at kreditorene utnevner en forvalter til å administrere avviklingen. I "Bedrifters konkurslov" fastsatte imidlertid KKP at "forvalteren skal bli utnevnt av retten". Denne fastsettelsen krenker alvorlig kreditorenes lovlige rettigheter og interesser. Det hindrer direkte rettferdighet i en konkurssak.

I Kina er byråprovisjonsraten for øyeblikket vanligvis 15-30 %, noen ganger til og med høyere. Denne rettsprosedyren innebærer mulighet for høy inntekt for dommere som har autoritet til å utnevne forvaltere. For eksempel, bare i Beijing er det over 400 sertifiserte firmaer innen regnskapsføring og over 1000 rettsfirmaer. Hvor mange konkurssaker kan det imidlertid være i Beijing? Er det på grunn av dommerens påpasselighet med å bestemme hvem han vil gi denne saken til?

Websiden news.xmnext.com presenterte en rapport ved tittel: "Sentralkomiteens disiplininspeksjon, Høyesterett og Shenzhen domstol kjemper mot korrupsjon, fem dommere arrestert." Korrupsjonen til alle fem dommerne var relatert til konkurssaker. For eksempel ble over 27 millioner yuan (omtrent 21 millioner kroner) beslaglagt fra dommer Pei Hongquans rett alene. (Detaljene er tilgjengelige på news.xmnext.com)

Falun Gong følger prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse, lærer mennesker å bli gode og forbedrer det sosiale moralske nivået. Dette har blitt velkjent av størstedelen av godhjertede mennesker rundt om i verden. KKP bedrar imidlertid mennesker med løgner og motsetter seg sannheten. Det ødelegger mennesker ved å avskjære deres mulighet til å returnere.

Etter flere tiår har den internasjonale kommunistbevegelsen blitt vraket av historien. Det kinesiske kommunistpartiet, ledet av Jiang Zemin, startet forfølgelsen av Falun Gong. Partiet er derfor dømt til ødeleggelse. Bortgangen vil markere slutten på den kommunistiske bevegelsen.

Jeg appellerer til alle godhjertede mennesker rundt i verden. La oss alle samvittighetsfullt vrake KKP, en ond demon i denne verden, og starte en praktfull fremtid for oss selv.

(Jeg ber om tilgivelse for at jeg ikke kan signere med mitt virkelige navn på grunn av min egen sikkerhet)