Historier fra det gamle Kina: Munken og tigeren

Shi Faan ble også kalt Ci Qin. Ingen visste hvor han kom fra. Han var elev i Huiyuan og var flink til å forklare sutra og inspirere andre til å korrigere sine feilaktige gjerninger.

Under Jin dynastiets (265-420 e. kr) Yixi periode ble et område i Kina, kalt Xinyang, terrorisert av en tiger. Hver morgen ble en eller to personer funnet skamfert til døde av en tiger, noe som fikk innbyggerne til å leve i konstant frykt. For å forhindre disse drapene bygde innbyggerne et tempel på landet under et stort tre der hundretalls beboere levde.

En dag gikk Shi Faan forbi landsbyen. Han dro til tempelet og tenkte å overnatte der, men fant døren låst fordi boerne var redde for tigeren. Faan mediterte under det store treet hele natten.

Tidlig om morgenen nærmet tigeren seg nordsiden av treet. Den så ganske overrasket og glad ut over å se Faan, mens han sakte nærmet seg føttene hans. Faan resiterte sutra og lærte tigeren rettesnorene. Det virket som om tigeren lyttet oppmerksomt uten den minste bevegelse. Etter en stund gikk den. Om morgenen hastet landsbyboerne til treet og fant Faan uskadet. Da de så at han ikke var drept av tigeren, tenkte de at han måtte være en udødelig.

Katastrofene på grunn av tigeren forsvant. Landsbyboerne endret derfor tilbedningstedet til et ferdig utviklet tempel og ba Faan om å være abbed. De donerte også jordbruksland som lå i nærheten, til tempelet.

Senere tenkte Faan å tegne noen portretter, og han trengte noe bronseirr til maleriene sine, men kunne ikke finne noe. En natt drømte han om en person som kom til sengen hans og fortalte ham: “Det er bronseklokker under denne bakken.” Da Faan våknet, gravde han umiddelbart i bakken og fant to bronseklokker. Han kunne derfor fullføre maleriet sitt. Etter hvert donerte han den andre klokken til byen Huiyuan for å få støpt en Buddhastatue.

Etter som tiden gikk visste ingen hvor Faan dro.

(Fra legendene om hellige munker, vol. II)