En 15 årings dagbok om flukten fra Kommunist-Kina

Det følgende er et utdrag fra dagboken til den nå 16 år gamle jenta, Anqi Wang. Hun er Falun Gong-utøver og forteller historien om hvordan hun og familien unnslapp forfølgelsen av Falun Gong i Kina og til slutt kom i sikkerhet i Norge. Av sikkerhetsmessige grunner er flere navn forandret. Historien startet i mai 2005.

16 år gamle Anqi Wang

Som innledning har Anqi valgt å skrive noen ord om Falun Gong og forfølgelsen:

Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, er en tradisjonell kinesisk kultiveringsmetode for kropp og sinn. Dens ledende prinsipper er Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Metoden inkluderer rolige, myke bevegelser og meditasjon. Falun Dafa blir praktisert av over 100 millioner mennesker i over 70 land rundt om i verden. Hovedbøkene til Falun Dafa er tilgjengelige på over 30 språk.

Etter introduksjonen av Falun Dafa i 1992 vokste antallet Falun Gong-utøvere seg rett og slett for stor for Kommunistpartiet, som var ledet av Jiang Zemin. Han startet personlig den brutale forfølgelsen i juli 1999. Det er dokumentert at over 3000 Falun Gong-utøvere er omkommet etter tortur. Det faktiske antallet døde er anslått å være mye høyere.

30. mai 2005

Kjære dagbok,

Mamma fortalte noe sjokkerende i dag. Hun sa at pappas venn, X (av sikkerhetsmessige årsaker), fortalte pappa at politiet hadde bedt ham om å overvåke min familie. X er en god og lojal venn av pappa.

Jeg forstår nå at våre tiltak for å forklare mennesker om forfølgelsen og vår tro på Falun Dafa blir ansett å være ulovlig av kinesiske myndigheter, selv om det ikke er noe galt i å gjøre Falun Dafa eller å informere folk om menneskerettighetsbrudd.

Siden Kinas leder Jiang Zemin startet forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i 1999, har hundre tusenvis av Falun Gong-utøvere blitt ulovlig arrestert og internert. Flere tusen Falun Gong-utøvere har blitt tvangsinnlagt i mentalsykehus – en handling fordømt av Verdens psykiatriske forening (World Psychiatric Association). Over 100.000 har blitt ulovlig sendt i tvangsarbeidsleirer uten rettssak.

I de følgende årene etter at forfølgelsen startet har vi skrevet ut mye materiell for å avsløre, for kinesere, den umenneskelige forfølgelsen. I hemmelighet har vi hengt dem opp på offentlige områder eller festet dem til trær. Årsaken til at vi ustoppelig gjør dette, er at forfølgelsen snart må slutte. Altfor mange utøvere har blitt torturert til døde. Altfor mange barn har blitt foreldreløse. Jeg har bestemt meg for at jeg må gjøre noe for å stoppe dette landsomfattende folkemordet.

Til slutt kom denne dagen. X sa at vår hustelefon og mobiltelefoner er oppdaget, eller med andre ord: De er "overvåket" av politiet. Om noe av det materiellet vi har satt opp på offentlige steder blir funnet av politiet, kan pappa og mamma bli dømt til mange år i fengsel. Mamma og pappa bestemte seg for at vi skal forsøke å rømme. Men hvordan skal vi gjøre det?

17. juni 2005

Kjære dagbok,

Jeg kan ikke kontrollere meg selv nå. Jeg gråter i klassetimene på skolen.

Alt forandret seg etter at mine foreldres situasjon ble farlig. Jeg ønsker virkelig å dra tilbake til mitt eget hjem denne kvelden, men vi må gjemme oss. Pappa og mamma har gjemt seg i landsbyene i nærheten hele uken, mens jeg har vært på skolen fra mandag til fredag. Mamma sa at det er relativt sikkert å gjemme seg i landsbyene, fordi det ikke er så mange identifikasjonskontroller der. Jeg bruker ikke min mobiltelefon lengre, etter som den mest sannsynlig allerede er overvåket. Men jeg ønsker virkelig å høre mammas stemme akkurat nå.

Jeg har hatt mange mareritt om at mine foreldre blir arrestert. Vennene mine på skolen har merket at jeg har blitt veldig annerledes. Men jeg kan aldri fortelle dem den virkelige grunnen. Det kan være farlig om de får vite at jeg øver Falun Dafa eller at foreldrene mine blir etterforsket av politiet.

Jeg vil ikke fortelle mamma at jeg gråt på skolen. Jeg ønsker ikke at hun skal være bekymret for meg. Hun er nok bekymret som det er. Jeg ønsker å bære vanskelighetene for både henne og pappa. De er sikkert også svært bekymret akkurat nå.

Jeg er ekstremt redd hvert eneste sekund. Jeg er redd for at de vil bli funnet og arrestert i dag, i morgen, eller …

25. juni 2005

Kjære dagbok,

Snart er dette skolesemesteret over. Neste uke vil være min siste uke på skolen. Vi gjemmer oss hos tante nå. Pappa og mamma har bestemt at vi først skal dra til Hongkong. Derfra vil vi prøve å dra til et annet sted.

15. juli 2005

Kjære dagbok,

I dag besøkte vi Y (av sikkerhetsmessige årsaker). Hun er en Falun Gong-utøver. Hun var fengslet i en tvangsarbeidsleir helt til begynnelsen av dette året. Hun var en utmerket lærer i videregående skole før, men fordi hun tror på Falun Dafa og på grunn av at hun har vært internert i en tvangsarbeidsleir, får hun ikke jobb nå. Hun ble blind på grunn av torturen hun ble utsatt for. All den ulovlige behandlingen og brutale torturen var for å tvinge henne til å gi opp sin tro på Falun Dafa.

Banqiao tvangsarbeidsleir er den største kvinnelige tvangsarbeidsleiren i vår by, Tianjin. Tre av vennene mine har blitt sendt dit etter at de appellerte til de sentrale myndighetene i Beijing i 1999. De ble tvunget til å utføre hardt arbeid i opptil 15 timer hver dag. Tortur og vold var vanlig. I tillegg til alt dette ble de svært ofte tvunget til å se på TV- programmer eller høre på taler som baktalte Falun Dafa.

Jeg hørte fra en utøver at hun ble bedt om å signere garantierklæringer om å avsverge Falun Dafa i en arbeidsleir. Da hun nektet å gjøre det, bandt flere politimenn henne opp og begynte å banke henne. Samtidig baktalte politimennene Falun Dafa høyt. Da de så at utøveren ikke forandret mening, ga de henne støt med elektriske batonger.

Disse handlingene er vanlig å bruke mot Falun Gong-utøvere i tvangsarbeidsleire, fengsler og interneringssentre.

I dag snakket Y rolig. Hun sa: "Jeg vil ikke gi opp min tro på Falun Dafa, fordi det ikke er noe galt i å tro på Sannhet, Medfølelse, Toleranse". Jeg vet at en gang banket sjefen for leiren henne med skoene sine. Men Y sa rolig til ham: "Falun Dafa er bra. Det er ikke rett å forfølge mennesker".

I dag føler jeg meg bedre etter å ha besøkt Y. Hun er ikke redd, selv etter å ha lidd så mye. Jeg har fått litt mot nå. Jeg ønsker at vår flukt skal bli vellykket.

30. juli 2005

Kjære dagbok,

Vi er i Hongkong nå. I dag tok vi fly fra Tianjin til Shenzhen. Fra Shenzhen passerte vi sikkerhetskontrollen. Ingenting skjedde! Vi er i det minste sikre for øyeblikket. Vi har funnet et sted å bo en kort periode. Hongkong er ikke kommunistisk styrt.

28. august 2005

Kjære dagbok,

I går kveld fly vi til Bangkok i Thailand. Flyet vårt landet i Bangkok klokken 18.00. Pappa og jeg gikk først igjennom tollen. Mamma ble imidlertid stoppet ved tollen da de sjekket passet hennes. Senere ble mamma ført til et kontor. Jeg var veldig nervøs. Mamma sa til meg: "Jeg vet ikke hva som vil skje med meg. Du og pappa må gå videre nå". Jeg gråt og gikk nedenunder. Føttene mine skalv. Da jeg fortalte pappa om det, sa han: "Vi kan ikke forlate henne alene. Vi venter her". Etterpå prøvde vi å spørre tjenestemenn på flyplassen. Klokken 03.00 om morgenen ble jeg fortalt at de hadde latt mamma komme inn i Thailand.

Jeg husker mamma var veldig syk da jeg var liten. Hun måtte ligge i sengen hele tiden. Heldigvis forsvant alle sykdommene etter at hun begynte å praktisere Falun Dafa. Jeg var redd for å miste mamma og bli værende alene da jeg var liten. I natt kom denne følelsen tilbake.

Denne morgenen så jeg henne i en park i Bangkok hvor Falun Gong-utøverne her pleier å gjøre Falun Dafa-øvelsene hver morgen. Hun sa at tjenestemennene spurte henne: "Praktiserer du Falun Dafa?" Til sist, etter å ha vært holdt tilbake i nesten tre timer, slapp hun gjennom tollen.

Jeg vet at under den andre verdenskrigen kunne man skille ut jøder ettersom de måtte ha en gul stjerne på klærne sine. Har mamma en "gul stjerne" i passet sitt?

Redaktørens anmerkning: Utdrag fra dagboken til Anqi fortsetter neste uke.