Historier fra det gamle Kina: Sviker himmelen og lurer sine naboer – tyvens ed bestemmer hans egen tilbakebetaling

I Qing dynastiet (1644 – 1912) i det gamle Kina bodde Li, en bonde i 60-årene, i en liten landsby i Sichuan provinsen sammen med sine to sønner. Faren og sønnene var ærlige og hardt arbeidende mennesker som knapt greide å skape seg et levebrød. I det sjette eller syvende året av Daoguang sin regjeringstid (1821 – 1850) lånte faren 100 ruller med mynter (hver rull er tilsvarende 28,35 gram sølv) av Chen Liangdong, en rik mann fra den samme landsbyen.

Familien Li var ganske driftige, og i løpet av noen få år begynte de å samle seg opp en del penger. Så ble faren plutselig syk. Da ha var nær ved å dø, fortalte han de to sønnene sine: ”Pengene vi lånte fra Chen Liangdong må leveres tilbake øyeblikkelig, både lånesummen og rentene. Chen er ikke en redelig mann på tross av sin rikdom. Dere må få tilbake det originale gjeldsbrevet for å unngå vanskeligheter i fremtiden.” De to sønnene fulgte instruksjonene og betalte tilbake pengene. Men Chen Liangdong løy imidlertid for dem og sa at han ikke kunne finne det originale gjeldsbrevet. Faren ba sønnene om å spørre etter gjeldsbrevet igjen, men Chen nektet bare. Ikke lenge etterpå døde den gamle Li. De to sønnene hans arbeidet enda hardere, og velstanden deres fortsatte å vokse.

Chen Liangdong satte samvittigheten til side og kom til Lis hjem og krevde penger, mens han holdt det originale gjeldsbrevet i hånden. De to sønnene argumenterte med at de hadde betalt tilbake pengene for lenge siden. Chen avviste med at han hadde gjeldsbrevet og insisterte på at han skulle ha pengene. Han truet med at han ville anmelde Li-familien hvis det ble noen utsettelse. De to sønnene ble bekymret for å bli saksøkt. Til slutt ba de Chen om å avlegge en ed med himmelen som vitne. Chen knelte i trappen og erklærte: ”Hvis jeg innkasserer gjelden to ganger, vil jeg, i mitt neste liv, bli en okse eller en hest for å tilbakebetale dere.” Familien Li måtte betale gjelden en gang til basert på innholdet i gjeldsbrevet, og først da fikk de brevet tilbake.

Omtrent ett år senere døde Chen Liandong av en brå sykdom. Før han døde fortalte han konen: ”Jeg er på vei til Lis familie for å betale tilbake gjelden min.” Han døde straks han hadde sagt disse ordene. Samtidig kalvet plutselig en ku i Lis familie og fikk en liten oksekalv. I pannen til kalven kom det til syne noen få tegn. Tegnene var ganske uleselige. Ett år senere kunne en lese tegnene. Det stod: ”Chen Liangdong.”

Chens kone drømte at Chen tryglet om å kjøpe ham tilbake, men hun trodde ikke på drømmen sin. Da hun fikk vite at den lille oksekalven i familien Li hadde tegnene i pannen, dro hun til familien Li. Det viste seg at det hun hadde drømt, var sant. Oksen knelte foran henne og tryglet åpenbart om at hun skulle kjøpe den fra familien Li.

Chens kone ble veldig trist. Hun fortalte familien Li at hun var villig til å betale tilbake alt de skyldte til brødrene Li i bytte for oksen, men familien Li ville ikke gå med på det. På tross av gjentatte forespørsler fra Chen sin kone, avslo brødrene Li tilbudet om massevis av penger. Chens kone gikk til rettssak, og fylkesmannen dømte Chens kone til å betale 34 kg sølv for å kunne kjøpe tilbake oksen. Men brødrene Li nektet fortsatt å gå med på det. Fylkesmannens dom hjalp ikke Chens kone.

I det ellevte året i Daoguang dro en offisiell representant, kalt Li Sizhi, til denne landsbyen. Han tenkte at historien var ganske fantastisk og dro for å se det hele selv. Han fant ut at tegnene i oksens panne var ganske klare. Som et resultat av dette, trodde han virkelig på tilbakebetaling ved årsak og virkning. Han mente også at brødrene Li sin insistering på å ikke la Chens kone betale for oksen også var en feil handling, da det gikk imot godhet og tilgivelse. Hvis denne feilen fortsatte uløst, kunne den faktisk være årsak til nytt nag. Hvis brødrene Li for eksempel straffet oksen for mye, hvordan ville de betale tilbake i fremtiden?

Vi kan lære av denne historien at vi ikke skal gjøre gale gjerninger og at tilgivelse er den beste resepten for å legge nag til siden.