Europeisk erfaringskonferanse: Arbeider sammen som en helhet

Kjære Mester! Kjære medutøvere!

Jeg er en svensk Falun Gong-utøver. Det er en stor ære å stå foran dere i dag og ha mulighet til å dele min erfaring under denne spesielle Europeiske Falun Dafa konferansen i Russland. Jeg har vært i Russland flere ganger, og hver gang har det vært en stor glede å møte alle Falun Dafa-utøvere fra Russland og Øst-Europa.

Jeg vet at det ikke er lett for russiske utøvere å delta på Falun Dafa-konferanser utenfor Russland. Det er heller ikke en enkel sak å delta på konferanse i Russland, siden Russland er så stort. Den første gangen jeg kom hit for mange år siden, var jeg i St. Petersburg da noen fortalte meg en historie som etterlot et sterkt inntrykk på meg. Jeg ble fortalt at en utøver fra et svært fjerntliggende sted i Russland måtte reise i nesten en hel måned for å komme til en Falun Dafa-konferanse. Da denne utøveren til slutt ankom, var han strålende av lykke. Man kan ikke en gang begynne å forestille seg hvilke vanskeligheter denne utøveren har møtt på denne lange turen. Jeg husker at jeg da tenkte at våre konferanser er så hellige og noe vi skulle prøve å delta på. Med dette i tankene, ingenting kunne ha stoppet denne utøveren fra å delta.

Her kan vi vokse og kultivere sammen, verdsette og lære av hverandre og stå sammen for å bli en sterk kropp som kan møte hva som enn blir presentert for oss. Sammen er det ingenting vi ikke kan overkomme. Dette er vår sanne gave som Mester har gitt oss for å redde verdens mennesker.

I dag ønsker jeg å dele med dere min forståelse om at vi blir en kropp.

For mange år siden, under FN aktiviteter i Genève, husker jeg mine første tanker angående det at vi kultiverer som en kropp. Normalt kom jeg alltid tidlig til gruppe-aktivitetene og sto i posisjon i den første rekken, men denne dagen var jeg ganske sen og jeg var i den siste rekken, helt bakerst. Derfra kunne jeg se alle. Jeg ble overveldet av å se så mange utøvere fra hele verden stå der sammen. Vi kom alle med en tanke … å redde alle mennesker. Jeg var svært rørt over dette synet. Da vi gjorde tredje øvelse, la jeg merke til at noen hender var oppe, mens noen andre var nede. Vi gjorde alle samme øvelse, og vi kom alle med det samme ønsket, men vi var i forskjellige faser. Noen var litt raskere og andre var litt saktere. Da fikk jeg plutselig en forståelse at vi som utøvere kanskje ikke er helt samkjørte enda. Samtidig ble jeg rørt av tanken på at vi var eller ble en kropp og hvor sterk og kraftfull vår energi ville være om vi var fullstendig samkjørte. Jeg kunne se at vi var som et stort orkester. Vi spiller alle et instrument, og en dag vil vi kanskje spille det vakreste stykket som vil sende ut en stor resonans gjennom universet.

Under disse dagene husket jeg en historie jeg leste som barn. Det var om ei ku som arbeidet på åkeren. En dag etter jobb kom kua hjem om ettermiddagen for å hvile. Mens kua hvilte begynte kuas forskjellige deler å snakke med hverandre om hvilken del som var viktigst av dem alle. Munnen sa at han var viktigst, siden kua med sikkerhet ville dø om den ikke spiste. Da sa øyene at uten dem ville kua ikke engang se maten, så de var de viktigste. Da sa bena at uten dem, hvordan skulle kua kunne gå for å finne mat, så de var de viktigste. Til og med magen og halen hadde noe å si. De endte alle opp i en stor diskusjon og sluttet til sist å kommunisere. Dag etter dag nektet alle delene å utføre sine relevante oppgaver. Kua ble svakere og svakere. En dag sa en svak stemme: Vi kan ikke fortsette som dette. Hvis vi ikke samarbeider, vil kua med sikkerhet dø. Og så bestemte alle seg at det var behov for dem alle og at de måtte arbeide sammen i harmoni for å redde kua.

Jeg vet dette er en barnehistorie og at vi ikke er kyr. Likevel vil prinsippet om å arbeide sammen gjelde oss spesielt nå som det er så mange Falun Dafa relaterte prosjekter som vi arbeider med. Mange av oss trenger å arbeide med mange prosjekter samtidig og å være presset på tid kan noen ganger påvirke vår kultivering. Når vi arbeider med forskjellige prosjekter, er det umulig å unngå at problemer oppstår blant oss. Siden jeg har koordinert flere prosjekter gjennom årene, har jeg fått mye kritikk angående mitt koordineringsarbeid, og de fleste gangene har mitt hjerte blitt berørt. Likevel kan jeg ikke annet enn å verdsette muligheten det gir meg i å forbedre meg selv og hvordan det hjelper meg i min kultivering, når jeg endelig kommer over dem. Jeg tror virkelig at det er prosessen som teller for å gjøre hvert prosjekt mulig, stor eller liten, hvordan vi forbedrer oss sammen som utøvere og at hver utøver har en rolle å spille. Vi er som forskjellige små hjul i stort maskineri som kommer sammen for å produsere et sluttresultat.

Selv om kultivering er en individuell prosess og hver utøver har sin egen vei, er vi også svært sammensveiset med hverandre, og hver opprette tanke vi har om hverandre vil styrke oss, mens hver avvikende menneskelig tanke vil gjøre oss svakere. Det er ikke lett å se klart gjennom de avvikende menneskelige tankekonseptene. Likevel tror jeg at jo mer modne vi er, jo raskere og raskere kan vi overkomme oss selv og skape mindre og mindre tap til den store planen.

En av mine første hindringer i min kultivering var å forstå den sanne naturen til testene og prøvelsene som vi står overfor. Helt fra begynnelsen hadde jeg dette tankekonseptet at utøvere skal være snille og harmoniske med hverandre, og da problemer begynte å komme til overflaten blant oss, trodde jeg naturlig at problemene lå hos andre og glemte å se innover for å finne ut egne svakheter. Med denne mentaliteten unngikk jeg utøvere som jeg hadde konflikter med, og jeg tenkte selvfølgelig på meg selv som en bedre utøver på grunn av dette. Jeg lærte at det i virkeligheten er det motsatte som er sannheten.

Tester i vår kultivering er uunngåelige, og derfor skulle vi ikke prøve å unngå dem. Vi skulle heller huske at vi alle er Falun Dafa-utøvere og at vi alle gjør vårt beste for å komme over enhver vanskelighet som vi går igjennom sammen. Når konflikter oppstår, prøver jeg å huske hvem vi er. Vi kom alle uselvisk til denne verden for å redde mennesker. Likevel, på grunn av forurensningen i den menneskelige verden, glemmer vi noen ganger å oppføre oss som utøvere, selv om vi er Falun Dafa-disipler og derfor har en stor og hellig oppgave foran oss.

Nylig hadde vi noen aktiviteter i Finland der det ikke var så mange utøvere som kunne delta. En dag sendte jeg en email til en finsk utøver og mottok en irritert og anklagende melding. Min første reaksjon var å skrive en mail for å fortelle hvor de hadde feil, siden hun tydelig misforstod det hele. Mens jeg skrev en irritert mail, ringte en annen finsk utøver om en annen ting. Jeg kunne høre at også hun var svært stresset. Plutselig forsto jeg hvor presset de alle var og hvor lite de måtte ha sovet i mange dager. Det var ikke bare finske utøveres ansvar, men det var vårt ansvar. Etter telefonsamtalen skrev jeg om emailen. Denne gangen stadfestet jeg ikke aggressivt mine tanker, men jeg spurte heller hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Jeg var takknemlig for at jeg aldri sendte [den aggressive] emailen slik at jeg ikke skapte flere problemer. Denne hendelsen var verken en svært vanskelig eller hard test for meg å overkomme, men jeg lærte likevel mye fra den. Jeg lærte å være mindre kritisk. Det lærte meg også å sette pris på andre utøveres harde arbeid. Så mens jeg koordinerte noen nylige seminarer i Sverige for å introdusere de Ni kommentarer om kommunistpartiet, prøvde jeg å huske på å takke utøvere for arbeidet deres hver gang det var mulig. Selv med denne forståelsen kom jeg enda for kort i å sette pris på noen utøveres anstrengelser.

I vårt arbeid med å bli én kropp prøver det onde konstant å lage forstyrrelser. For eksempel når vi gjør prosjekter sammen som en gruppe har jeg gjentatte ganger oppdaget flere måter det onde prøver å forstyrre på. En måte er å lage ubalanse ved å forstyrre vårt samarbeid, lage misforståelser og disharmoni mellom utøvere slik at våre uenigheter blir en stor sak. Om vi ikke kan se gjennom dette tidsnok, vil det med sikkerhet lage mange vanskeligheter med prosjektet. En annen måte er å lage små uenigheter mellom to utøvere. Noen utøvere drar i motsatt retning fra prosjektet, fordi de ikke har et klart bilde av eller virkelig forstår formålet med prosjektet. Om vi er klare på vår prioritet og hensikt med hvorfor vi gjør dette og gjør det vi skal gjøre, kan vi lett se gjennom disse forstyrrelsene.

Selv om det virkelig ikke er så enkelt å klart se gjennom sin egen selviske menneskenatur, tror jeg at vi som Falun Dafa-utøvere som helhet har modnet mye gjennom årene. Derfor synes jeg vi virkelig skulle bruke hver mulighet til å bedre oss selv i menneskelige friksjoner og slippe våre menneskelige tankekonsepter og virkelig hjelpe hverandre til å overkomme alle vanskelighetene, arbeide sammen for å danne et sterkt fundament og virkelig bli en storartet kropp.

Jeg ønsker å avslutte denne erfaringsberetningen med min dypeste hengivenhet til alle Falun Dafa-utøver over hele verden som setter inn uendelige anstrengelser i å lage og finne måter å redde flere mennesker på. Jeg har lært så mye fra dere alle og håper dere vil fortsette å hjelpe meg med å lære mer.

Vi er de heldigste vesener i dette universet, hvordan kan vi ikke være overlykkelig for elskverdigheten vi har fått fra vår ærbødige Mester. Tusen takk, Mester, for å ha gitt oss denne største av alle muligheter til å være en del av denne Fa-opprettelsen.

Tusen takk