Historier fra når Læreren underviste på sitt andre besøk til Australia

Læreren svarer på utøveres spørsmål mens han forklarer Fa – læren i Falun Gong, for andre gang i Australia.

Den 26. november 1996 kom Læreren til Sydney, Australia for å lære ut Fa for andre gang. Noen verdifulle minner fra tiden er presentert under.

Var bestemt på å ikke ta imot en eneste krone fra utøverne

Da Læreren akkurat hadde kommet, trengte han å veksle penger inn i Australske dollar for å kunne betale for overnatting og andre utgifter, men dette kunne ikke gjøres fordi alle bankene allerede hadde stengt. Men Læreren insisterte likevel på å ikke ta imot en eneste krone fra utøverne. Jeg gav noen Australske dollar til en av personalet som arbeidet sammen med Læreren og sa at jeg ville låne ham penger, men også han nektet.

Lenge etter denne hendelsen delte jeg erfaringer med en utøver fra Beijing og ble inspirert og forstod noen flere prinsipper. For å ikke underbygge fastholdene hos utøvere, betrakter Læreren alt fra perspektivet av utøvernes oppgradering og forbedring i kultivering og trening, uten noen hensyn til egne vanskeligheter eller prøvelser.

Besøker utøverne på treningsstedet

En morgen etter han kom til Sydney, spurte Læreren en utøver, ”Er det et øvelsessted i nærheten? Er det langt?” Utøveren svarte, ”Ja, det finnes en ikke så veldig langt unna.” Læreren sa, ”La oss gå!” Utøveren hadde ikke engang svart ferdig men Læreren var allerede flere meter unna. Læreren gikk forover med lange og lette steg, mens flere av oss ikke klarte å holde følge selv om vi skyndte oss hele veien.

Vi kom til øvelsesstedet ved Darling Harbour og så 26 utøvere som gjorde den sittende meditasjonen med ryggen mot det klare sjøvannet. En utøver som var med oss tenkte å stoppe øvelsene og annonsere at Læreren hadde kommet, men Læreren stoppet ham. Vi så Læreren stå og se på de 26 utøverne med et tilfredsstilt og vennlig blikk frem til musikken stoppet.

Etterpå ropte en utøver ut, ”Kom alle sammen, Læreren har kommet.” Noen utøvere så seg rundt i overraskelse, og trodde ikke sine egne ører. En erfaren utøver husket at i øyeblikket da hun åpnet øynene og så Læreren sitte på stolen og så på alle sammen på en fredfull måte, trodde hun at hun så Lærerens Fashen.

Da de forstod at Læreren faktisk var her i egen person, samlet de alle seg glade rundt Læreren, og hørte nøye og respektfullt på Fa som læreren lærte ut i én time. Stemningen og scenen var så fantastisk og himmelsk at det kom til å bli et uforglemmelig minne for alle utøverne som var der.

Oppriktig lære

Før Læreren reiste fra Sydney til Canberra, ble han fulgt av flere utøvere som ønsket å være der da han dro. Da så læreren på alle utøverne og sa, ”Etter at dere kom til denne verden har dere gått igjennom prøvelser i alle deres liv, og nå i dette livet har dere fått Fa. Hvorfor begynner dere ikke å være flittig?”

Alle utøverne der følte at hjertet stoppet et sekund, og forstod da Lærerens oppriktige lære. Imidlertid forstod jeg ikke på den tiden fullt ut den dype meningen i det han sa, fra Fa sitt perspektiv, og det angrer jeg dypt på.

Vi nøt det strålende og fortryllende solskinnet hele veien mens vi fulgte Læreren til Canberra. Plutselig sa en utøver, ”Å, det regner foran oss.” Alle så da fremover og så at veien var oversvømt og gresset langs veien var dekket med vann; vi så også bølge etter bølge på overflaten som beveget seg mot sidene av veien. Imidlertid, når vi så rundt oss og ikke så noe regn, men en solskinnsdag isteden, undret vi, hva er det som foregår? Da forklarte Læreren at det var vann fra en annen dimensjon vi hadde sett, og da forstod vi at vi hadde sett scener fra andre dimensjoner.

Da vi ankom den store gressplenen foran kongressbygningen i Canberra og slappet av der, så vi at Læreren stille observerte to store sjøfugler som kjempet. Da ble vi utøvere ubevisst sittende å se på denne scenen: to store sjøfugler var i desperat kamp, hver av dem hakket rasende på den andres fjær, falt og rullet rundt. Med ett ble en holdt ved nakken av den andre og kastet frem og tilbake, før den ble lagt ned med begge bena opp, ute av stand til å bevege seg mer. Da hørte vi Læreren bemerke, "Akkurat som mennesker." Da jeg hørte Lærerens bemerkning følte jeg at hjertet mitt skalv og jeg forsto at jeg fortsatt hadde mange forskjellige sterke fastholdende i hverdagslivet, hvorav fastholdende til å konkurrere var spesielt sterkt. I det øyeblikket følte jeg det som om Læreren snakket om meg. Jeg forsto at Lærerens medfølende hjerte alltid er bekymret om å oppgradere studentens kultivering og praktisering hvert eneste minutt.

Da jeg hentet frem disse verdifulle minnene fra Lærerens tur i Australia for å forelese om Fa, er alt så levende som om at det skjedde i går. Lærerens elskverdige lære og velvillige bekymring rører fortsatt de av oss som selv opplevde disse tingene til tårer, da vi minnes dem i dag.