Jilin politiet forhører og torturerer en Falun Gong-utøver – de brant fingrene hennes med lighter

Den 9. mars 2006 dro jeg til Jiuzhan, der jeg hadde planlagt å distribuere flere kopier av "De ni kommentarene om kommunistpartiet, (1)" men jeg ble arrestert før jeg fikk distribuert noen. Jeg var i leiligheten nær Jiuzhan papirfabrikk da politiet kom og arresterte meg etter å ha fått et tips.

Et par politimenn dro meg til Jiuzhan politistasjon. Med et smil om munnen begynte jeg å forklare sannheten om Falun Gong til politiet. Jeg sa til politiet: "Jeg er en eldre innbygger som har bodd i Jiuzhan. I dag dro jeg tilbake til Jiuzhan med buss med mål om å forklare sannheten om Falun Gong." Jeg fortsatte: "Avisen The Epoch Times publiserte 'De ni kommentarer om kommunistpartiet' for å avsløre for allmennheten en endeløs oppramsing av grusomme forbrytelser som det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har begått siden det tok makten i Kina. KKP har drept millioner av mennesker. Det verste av alt er at det har drept, gjennom tortur, Falun Gong-utøvere som følger prinsippene Sannhet, Medfølelse og Toleranse." Men disse politimennene nektet å høre. De satte på meg håndjern og tok meg med hjem. Etter å ha ransaket hjemmet mitt og konfiskert flere bilder av Læreren, Lærerens nye artikler og alle Falun Gong-flyerne som avslører forfølgelsen, dro de meg tilbake til politistasjonen.

Politiet plasserte meg i en spesiell jernstol og låste ankelen, håndleddene og overkroppen til stolen. En politimann sa: "Du er eldre enn meg. Så snart du forteller oss hvor du fikk dette materiellet fra, vil jeg løslate deg med en gang, uten noe oppstyr. Bare si det. Ta vare på deg selv. Glem de andre. Du behøver ikke å lide gjennom dette." Jeg tenkte for meg selv: "Jeg skal aldri gi disse fordervede politimennene noe informasjon. Jeg skal aldri gi dem mulighet til å forfølge mine medutøvere." Spesialagenten truet meg gjentatte ganger med å fortelle hvilken medutøver som forsynte meg med dette materiellet, men jeg ignorerte ham. Til slutt ga han opp og gikk.

Deretter kom sjefen for politistasjonen sammen med to politimenn inn i rommet. Alle tre var svært fulle da de begynte å torturere meg. På den tiden fortalte jeg dem høytidelig: "Dere må ikke torturere meg på noen måte!" Politisjefen sa: "Men det vil jeg! Jeg skal ikke bare torturere deg, men også sette deg i fengsel når jeg er ferdig med deg!" Jeg fortalte dem: "Dere har ingen makt over meg!"

Politisjefen dyppet et håndkle i et flytende medikament og brennevin. (Det flytende medikamentet ble melkehvitt da det kom i kontakt med brennevinet.) De kneblet munnen og nesen med dette håndkledet og bandt hodet mitt til stolen med et belte, slik at hodet var vendt oppover. Med ansiktet mitt pekende oppover fortsatte de å helle denne blandingen over håndkledet. De brydde seg ikke om jeg ble kvalt. Jeg brukte tungen til å hindre at jeg svelget den flytende blandingen. Jeg kastet gjentatte ganger opp blandingen mens de tvangsforet meg med den. Jeg holdt på å kveles av den under prosessen. De helte inn nesten en kvart flaske med det flytende medikamentet. Jeg kastet opp over hele meg og på gulvet rundt jernstolen.

Etterpå begynte politiet med en ny torturmetode. De tre brukte hver sin lighter til å brenne fingertuppene og tærne mine. Sju av fingertuppene ble alvorlig brent og den venstre stortåen ble også alvorlig brent. Fingerneglene mine ble svarte, og enda har ikke fingertuppene mine blitt bra. Det kommer fortsatt puss og blod ut av dem. Smerten er uutholdelig, men da jeg ble torturert var smerten enda verre. Jeg følte at det hadde vært bedre om jeg var død.

Mens noen av dem brente fingertuppene mine med lightere, sjokket andre meg med en elektrisk batong og banket meg med en svært tykk treklubbe. Da de til slutt ble utmattet, dro politiet meg fra jernstolen og ut på gulvet. En politimann dro armene mine opp bak ryggen og holdt benene mine strake. Politisjefen hentet frem en tykk jernstang og la den tvers over benene. Etterpå satte han seg oppå jernstangen, noe som tilførte mye mer vekt presset ned på benene. Ord kan ikke beskrive den ulidelige smerten. Deretter presset de overkroppen fremover, satte en stol på ryggen min og fikk en politimann til å sitte i stolen. Det tvang overkroppen min ned mot gulvet. I tillegg dro han armene mine opp med kraft mens han satt på ryggen min. Smerten var uutholdelig. Til og med i dag har jeg fortsatt mye smerte i skuldrene og armene.

Etter en natt med tortur, ville tre av dem fortsatt ikke la meg få fred. De bandt meg til jernstolen og låste armene og føttene mine til stolen. De slapp meg ikke ut av stolen før om morgenen. Baksiden på hendene ble hovne, og føttene ble blåe. Jeg kunne ikke gå.

Omkring klokken 12:00 neste dag (10. mars 2006), overførte politiet meg til Fengman politidistrikt interneringssenter. Ved interneringssenteret spurte jeg dem: "Hva slags type medikament puttet dere i brennevinet?" De svarte: "Det var et dødelig medikament." Politisjefen pekte på meg og sa til en annen politimann: "Dette er en god person." Da spurte jeg politisjefen: "Siden du vet at jeg er en god person, hvorfor tok du meg hit?" Han svarte ikke.

Jeg fikk feber, jeg følte meg kald og jeg skalv. Jeg hadde smerter i hver celle i kroppen. Smerten var uutholdelig. Den flytende blandingen som de helte over meg brant ansiktet mitt mange steder. Håret og klærne mine var møkkete fra oppkastet. Etter den dagen hadde jeg alvorlige kramper hver eneste dag. Legen ved interneringssenteret diagnostiserte at det kom fra medikamentet. Jeg måtte ta medikamenter i to uker for å skille ut giften i kroppen min. Etterpå stoppet krampene. Jeg overlevde forgiftningen, men jeg hadde smerter over hele kroppen. Jeg ble forvirret, og i omtrent to uker var jeg sengeliggende. Bestyreren ved interneringssenteret og legen ba Jiuzhan politistasjon om å ta meg hjem. Imidlertid løy politiet fra Jiuzhan til både meg og interneringssenteret. De fortalte interneringssenteret at de skulle ta meg hjem, men faktisk overførte de meg, sammen med tre andre Falun Gong-utøvere, til Heizuizi kvinnearbeidsleir i byen Changchun.

Jeg nektet å samarbeide med politiet. Jeg fortalte dem: "Jeg har ikke gjort noe kriminelt. Det er dere som har gjort en forbrytelse. Dere forfølger meg, og nå prøver dere å kaste meg inn i en tvangsarbeidsleir. Jeg nekter å sette mine føtter på et slikt sted. Dere er forbryterne. Det er dere som skulle vært innelåst." De dro meg imidlertid med makt inn i tvangsarbeidsleiren.

Med en gang jeg var inne i tvangsarbeidsleiren, begynte jeg å avsløre politiets forbrytelser. Jeg sa: "Jiuzhan politistasjon drepte meg nesten. De prøvde å drepe meg ved å tvangsfore meg med en blanding av brennevin og gift. I tillegg brant de fingrene mine med lightere. De har påført meg uutholdelige smerter. De forfulgte meg. De er forbryterne." En tjenestekvinne ved tvangsarbeidsleiren undersøkte fingrene mine og så at de var fryktelig brente og at fingerneglene var svarte. Hun erklærte med en gang: "Vi kan ikke ta henne. Hun må bli løslatt med en gang." Politiet fra Jiuzhan politistasjon nektet imidlertid å gi opp. De dro meg et sted hvor ingen var i nærheten og begynte å sparke og skjelle meg ut mens de ropte rasende: "Jeg kan ikke sende deg der nå, men du vil få et helvete!"

For å få satt meg inn i tvangsarbeidsleiren, la de en plan. De tok meg med til et offentlig sikkerhetssykehus i Changchun og tok meg inn på senteret for øyeblikkelig hjelp. De ba legen om å garantere og skrive at jeg var frisk nok for tvangsarbeid. Med en gang de fikk garantien tok de meg tilbake til Heizuizi kvinnearbeidsleir. Da vi kom til leiren, var klokken over 18:00. Alle hadde gått for dagen, så de var nødt til å ringe og be kvinnen som ordnet med innsjekking, komme tilbake. Hun så på legens papirer og undersøkte hendene mine igjen. Hun sa: "Nei. Hun vil utvikle infeksjoner i hendene, noe som vil påvirke arbeidsevnen. Vi kan ikke ta henne inn." Politiet fra Jiuzhan politistasjon tryglet innsjekkingspersonen en lang stund, men hun var svært bestemt på å ikke ta meg inn. Til slutt ga de opp og tok meg med tilbake til politistasjonen. Jeg var kald og hadde det svært smertefullt. De holdt meg på politistasjonen til midnatt.

Kontaktinformasjon til de involverte (på engelsk):

Jiuzhan Police Station in Jilin Economic Development District
Tel: 86-432-3058487
Address: Jiuzhan Street, Jilin City, Jilin Province 132101
Police Chief: Mr. Li Ruifeng

Public Security Branch in Jilin City Economic Development District
Address: Jiuzhan Street, Jilin City, Jilin Province 132101
Tel: 86-432-3054110
Police Chief: Mr. Li Xinhe
Political Committee Member: Mr. Cao Qingwei
Deputy Police Chief: Mr. Tang Gang

Jilin Province Procuratorate: 86-431-7632000
Jilin Province Judicial Hall: 86-431-2799382, 86-431-2797739

Note

1. "De ni kommentarene om kommunistpartiet": "De ni kommentarene om kommunistpartiet" er en serie artikler som ble publisert i slutten av 2004 for å avsløre det Kinesiske Kommunistpartiets (KKPs) sanne natur. De "De ni kommentarene" har ført til at millioner av mennesker har meldt seg ut av KKP, og at de har fått en klarere forståelse av den urettmessige forfølgelsen av Falun Gong. "En bok som har sjokkert kinesere verden rundt. En bok som fører det Kinesiske kommunistpartiet i oppløsning" http://ninecommentaries.com

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://www.minghui.org/mh/articles/2006/4/29/126304.html