Dette er en fortelling om en samtale mellom to munker som bodde alene i et tempel. Den unge munken beklaget seg over at tempelet deres var så lite og ubetydelig. Den eldre munken svarte med et motspørsmål som ga den unge munken ny innsikt.
"De besøkende i tempelet vårt legger ikke igjen nok penger til at vi kan kjøpe røkelse. Mester, hvordan kan tempelet vårt bli stort at klokkene høres uavbrutt, som du engang sa", fortsatte den lille munken der han satt i det slitte tempelet.
  |
| "Et ensomt tempel i en åpning mellom fjelltoppene", blekktegning på silke av Li Cheng. The Nelson-Atkins Museum of Art, Kansas City. Offentlig eie |
Den gamle munken lyttet med lukkete øyne, men sa ikke et ord. Den unge munken fortsatte å mumle frem sin klage. Til slutt åpnet den gamle munken øynene og avbrøt stillheten med spørsmålet: "Vinden fra nordøst blåser veldig. Det snør og er ekstremt kaldt. Fryser du?"
"Ja, føttene mine er frosne og numne», svarte den hutrende lille munken. Da foreslo den gamle munken at de skulle gå inn og legge seg tidlig den kvelden.
Da de hadde ligget i sengene en stund, spurte den gamle munken: "Er du varm nå?"
"Ja, jeg føler meg så varm som om jeg lå under solens stråler", svarte den yngste.
"Teppet i sengen er alltid kaldt, men om et menneske sover under det, blir det varmt", sa den gamle munken. "Tenk på det: Er det teppet som gir deg varme, eller er det du som gjør teppet varmt?"
"Hvordan kan teppet gi varme til mennesker? Det er åpenbart at mennesket gir varme til teppet", sa den unge munken.
Den gamle munken fortsatte å utfordre den yngre og sa: "Hvis teppet ikke gir varme og vi må gi teppene våre varme først, hvorfor trenger vi da overhodet teppet?
Den unge mannen tenkte og utbrøt: "Tepper kan ikke gi oss varme, men de kan holde på varmen for oss".
Den gamle munken lo. Han spurte lærlingen sin: "Hvis munker som messer skrifter er som mennesker som ligger under et tykt teppe, er ikke alle levende vesener de tykke teppene, i så fall?
"Så lenge vi er veldig gode og omtenksomme, kan vi varme teppene. Alle levende vesener (de tykke teppene) kommer da også til å holde seg varme", forklarte den gamle munken. Blir vi ikke varme når vi sover under et slikt teppe? Kommer en uavbrutt klokkeklang fra et stort tempel fremdeles til å være en drøm?
Plutselig forstod den unge munken. Fra den dagen gikk han ned fra fjellene hver morgen for å tigge almisser. Han støtte fremdeles på mennesker som sa utrivelige ting til ham, men han møtte dem alltid med vennlighet og høflighet.
Ti år senere hadde Bodhi-tempelet blitt et stort tempel med mange munker, og mange mennesker kom dit for å be. Klangen fra klokkene i Bodhi-tempelet hørtes konstant. Den unge mannen var nå abbed i tempelet.
Oversatt etter Epoch Times Sverige:
https://www.epochtimes.se/Är-sangen-kall-maste-man-varma-den
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...