Kinesisk kultur: Kinesiske ordspråk for å stagge vinterens kulde

Over hele verden finnes idiomer og ordspråk fra ulike kulturer. Her skal vi hente frem veiledende uttrykk som de gamle kineserne brukte. Og kanskje får man et nytt syn på tre ulike typer trær og deres spesielle egenskaper under den kalde vinteren. Her er «Vinterens tre venner» og andre idiomer fra den tradisjonelle, kinesiske kulturen.

"Like vidunderlig som vintersolen" er et gammelt kinesisk uttrykk som beskriver en person alle ønsker å være nær.	Detaljbilde av et maleri fra Ming-dynastiet av kunstner Bian Wenjin som viser "Vinterens tre venner". Maleriet har tittelen "Tre venner og hundre fugler". (Offentlig eie)	Furuen viser sin skjønnhet og hardførhet gjennom de harde vintermånedene

Bambusen er sterk og holdbar, elastisk og fleksibel	Plommetreet står som et symbol på vårens uendelige vitalitet og håp om fremtiden

"Vinterens tre venner" og andre idiomer fra den tradisjonelle, kinesiske kulturen

"Like vidunderlig som vintersolen" lyder et kinesisk uttrykk som beskriver de personer som er så gode at andre blir tiltrukket av dem og vil være i nærheten av dem. De gir den samme varme følelsene man kan kjenne fra noen som står en veldig nær.

Dette uttrykket er bare ett av gullkornene fra idiomer og ordspråk i den tradisjonelle, kinesiske kulturen. De kan varme og berike hjertene våre i den kalde vinteren.

«Favne om (verne om) isen i løpet av den kalde vinteren. Tøyle ilden (beherske ilden) i sommerens hete», sier et annet ordspråk.

Disse ordene kan fungere som kilde til oppmuntring i motgang og vansker. Å finne den grunnliggende årsaken og mulighetene som finnes i utfordringer, kan hjelpe oss å reise oss og finne den indre styrken og de ressursene vi trenger for å håndtere og vokse i situasjonen.

Disse ordene kan fungere som kilde til oppmuntring i motgangstider, vansker og uhell.

Om filial fromhet
Idiomet "Varmt om vinteren. Kaldt om sommeren» taler til alle sønner og døtre om dydens fromhet (en sønns og datters ærbødighet og omtanke for foreldre og eldre).

Idiomet stammer fra "Liji" eller "Ritenes bok", en samling skrifter fra den konfusianske læren som beskriver reglene for oppførsel og seremonier under Zhou dynastiet (1046 -221 f.Kr.).

De opprinnelige ordene i "Liji" sier: "Regelen om korrekt oppførsel for alle sønner (avkom) er å varme foreldrenes seng om vinteren, kjøle den ned om sommeren, ordne alt innen de legger seg for kvelden, spørre om deres helsetilstand om morgenen og ikke krangle med venner.

Den siste delen gir unge mennesker viktig veiledning i hvordan man skal leve i harmoni med andre, selv med søsken, for ikke å skape ubehag for foreldrene eller uroe dem.

Vinterens hedersmenn
I den tradisjonelle, kinesiske kulturen er det furu, bambus og plommetrær som utmerker seg når været blir kaldere. De kalles for "Vinterens tre venner".

Furu, bambus og plommetrær har en sak felles, og det er deres skjønnhet og hardførhet gjennom de harde vintermånedene. De visner ikke som mange andre trær og vekster gjør. Istedet blir de stående stolte og besluttsomme som en påminnelse til menneskene om et løfte om vår, fornyelse og den lyse tiden som kommer. De er høyt aktet i den konfusianske tradisjonen som symboler på rettferdighet og nobelhet, og representerer de idealistiske karaktertrekkene hos en hedersmann.

Den verdige furuen
Den vintergrønne furuen har en verdig personlighet som utstråler ro og stabilitet. Den er grønn og dufter godt. Med sin høye, rake og robuste stamme ser den ut til å nå helt opp til himmelen, som et rettferdig og rakrygget menneske. Furuen er også et symbol på et langt liv på grunn av sin evne til å være grønn, selv under harde kår.

I den kinesiske kulturen sammenlignes ofte furuen med sypress for å referere til en hederlig mann. I "Samtalen med Konfucius" (Analysen) sier Konfucius: "Det er bare i den kalde årstiden vi blir oss bevisst fastheten og overenstemmelsen hos furuen og sypressen, som er de siste i planteriket som visner."

Dette kommer av ordspråket "Kjennskap til furu og sypress om vinteren". Det er også et uttrykk for tanken om at et menneskets sanne natur kommer fram under harde prøvelser.

Bambusen er sterk og fleksibel
Bambus er et symbol på eleganse, renhet og vidsynhet og kjennetegner en blyg personlighet som fortsatt har sterk selvtillit. Den er ikke redd for kulde, varme eller vind. Uansett veksling i temperatur og vær fortsetter den å vokse oppreist, og den er alltid grønn. Bambusen er sterk og holdbar, elastisk og fleksibel. Den kan bøye seg og tilpasse seg alle omstendigheter.

De gamle kineserne sammenliknet bambusen med de kultiverende kvalitetene hos en lærd hedersmann, og mange lærde likte å bo der det vokste bambus. Poeten Su Shi (1037-1101 e.Kr) som levde under Song-dynastiet, elsket bambus så mye at han en gang sa: "Jeg ville heller vært uten kjøtt enn å bo på et sted uten bambus. Å ikke spise kjøtt gjør en tynn, men å ikke ha bambus vil gjøre en grov (vulgær).»

Plommetrær blomstrer i snø
Plommetreets vakre blomster begynner å blomstre, selv om det fortsatt er vinter, kaldt og snøen dekker greinene. Folk beundrer plommetreet for dets sterke og modige karakter, til tross for vanskelige omgivelser. Det viser ydmykhet og storslagen utholdenhet. Plommetreet gir ikke etter for elementene, men står istedet som et symbol på vårens uendelige vitalitet og håp om fremtiden.

Oversatt etter (Epoch Times. Sverige):
https://www.epochtimes.se/Varma-kinesiska-talesatt-for-att-tygla-vinterns-kyla