Kinesisk nyttår: Nyttårsgudene

Det kinesiske nyttåret er en høytid som feires av mange kinesere verden over. Nyttårsfeiringen begynner i år den 5. februar. Da forlater vi hundens år og går inn i grisens år. Festlighetene pågår i femten dager og avsluttes med lampefestivalen.

Mye av det som feires disse ukene har sitt utspring i gamle legender og ritualer for å hedre ulike guder. Selve nyttårsfeiringen kommer fra en gammel legende om det menneskeetende udyret Nian.

Den Store Jadekeiseren fra Ming-dynastiets tid	Det menneskeetende udyret Nina	Gudinne Nu Wa skapte mennesker

Nian skremmes vekk
I følge legenden kom udyret Nian en gang i året til en by for å spise mennesker; den var spesielt glad i å spise barn. Derfor satte borgerne mat utenfor dørene sine slik at beistet skulle spise maten og dermed skåne menneskene.

Folket reddet seg unna udyret ved at et guddommelig vesen ba dem bruke fargen rød, fordi Nian var redd for rødt.

Innbyggerne gjorde som det guddommelige vesenet sa og kledde husene sine med rød papp, kledde seg i røde klær, hengte opp røde lykter og laget fyrverkeri. På nyttårsaften kom Nian som vanlig på besøk, men alt det røde i byen og drønnene fra fyrverkeriene skremte ham bort.

Beistet ble senere fanget av en tao-mester som gjorde den til sitt ridedyr.
Ordet «Nian» er faktisk det kinesiske ordet for “år”.
Til og med i dag feirer kineserne nyttår med fyrverkeri og røde dekorasjoner.

Matguden rapporterer til himmelen
Matguden, som også kalles kjøkkenguden eller matkongen, har en viktig plass i den tradisjonelle, kinesiske nyttårsfeiringen. Matgudens oppgave er å overvåke familiens gjøren og laden hele året. Alle familier skulle ha et alter med et bilde av matguden, og ved årets slutt dro guden tilbake til himmelen for å avgi sin rapport om familien.

På nyttårsaften, når Matguden skal stige opp til himmelen, skal bildet brennes. En del avfyrer “kinaputter” for å hjelpe gudens himmelfart.

Søtsaker er også viktig for å blidgjøre guden for at han bare skal fortelle fordelaktige ting om familien når han kommer frem til Jadekeiserens himmelske bolig.

Jadekeiseren
Jadekeiseren som er en variant av den urgamle himmelguden Shang Di, er himmelens hersker og den høyest skattede guddommen i den taoistiske religionen. Når nyttårsfeiringen har nådd den niende dagen, sies det at alle himmelens og jordens guddommer legger til side alle sine plikter for å feire Jadekeiserens fødselsdag.

Denne dagen feires med fyrverkeri ved midnatt, og i de taoistiske templene holdes det store seremonier. Folk bør hedre Jadekeiseren med å ofre en hane til hans ære. Hele familien må bade. Man kan ikke henge opp våte klær eller kaste boss, fordi det anses å bringe ulykke.

Menneskehetens skapere
Legenden forteller at gudinne Nu Wa skapte menneskene på den syvende dagen i det nye året. Da feires “renri”-høytiden som betyr omtrent “menneskenes dag”, og den feires som alle menneskers fødselsdag. Denne tradisjonen går helt tilbake til Han-dynastiet.

Denne dagen feires også som “ildens fødsel”. Man feirer med raketter, skriver dikt og spiser en vegetarsuppe med sju ulike grønnsaker i. Dette gjøres til ære for de seks dyreartene: kylling, hund, villsvin, får, ku og hest som Nu Wa skal ha skapt før menneskene. Denne suppen er vanlig i Japan der “renri”-høytiden kalles jinjitsu.

Klærne er også viktige under renri, spesielt hodeplagget “menneskenes triumph”. Under Tang-dynastiet gav keiseren utstøkte klær til sine undersåtter.

Maitreya – fremtidens Buddha
Maitreya er en stor opplyst som assosieres med mange buddhistiske lærer og profetier. I henhold til den læren eller “dharma” som formidles av Sakyamuni (den opprinnelige Buddha), kommer han til å åpenbare seg ved historiens slutt for å tilby frelse til alle vesener.

Maitreya hedres på nyttårsdagen, som anses å være hans fødselsdag, og han feires over helt Øst-Asia. Maitreya er den første buddhaen som ble allment dyrket i Kina, og han anses å være den buddha som en dag vil forklare den rene, sanne, buddhistiske Dharma.

Men de buddhistiske, hellige skriftene sier at Maitreya vil begynne å spre sin lære under Slutt-dharma-tiden, i en tid menneskene ikke kan forstå og bli opplyst gjennom de tradisjonelle religionene. Bare de som har et sinn som samsvarer med hans, vil kjenne ham igjen.

I Kina og Japan tror man at en av Maitreyas siste reinkarnasjoner var den fyldige, vennlige munken Budai (som i Kina også kalles den leende Buddha).

Oversatt etter fra Epoch Times, Sverige:
https://www.epochtimes.se/43931-2