Gammel kinesisk fortelling: Wan Hui var ingen dumrian

Gammel kinesisk fortelling

En statue av en Bodhisattva som ofrer til Buddha Tian Tan (stor Buddha) på øyen Lantau i Hongkong. Foto: Sun Mingguo/Epoch Tim

Denne historien handler om Wan Hui, en mann som i sin barndom ble ansett som treg og tilbakestående. Men egentlig var han en veldig klok mann med store evner og som ble rådgiver for både keisere og vanlige mennesker. Han het egentlig ikke Wan Hui, men fikk navnet etter en spesiell hendelse.

Wan Hui ble født inn i slekten Zhang, som levde i Wenxiang (i dag Lingbao fylke i den vestlige Henanprovinsen) under Tangdynastiet. Før Wan Hui ble født, ba moren hans til gudinnen for å få en sønn. Men Wan Huis foreldre ble skuffet da sønnen viste seg å være mentalt tilbakestående. Han begynte ikke å prate før han var åtte-ni år. Foreldrene var ikke glade i ham og fostret ham som om han var et dyr.

Da han ble eldre, ba faren han om å pløye åkeren. Det gjorde han. Det var meningen at han bare skulle pløye deres egen åker, men Wan Hui bare fortsatte og sa: «Dette er enkelt!» Han fortsatte å pløye til han kom til et stort hull. Faren slo ham, men han svarte: «Alle må nå engang pløye åkrene sine. Hvorfor bry seg om hvor man pløyer?» Faren sluttet å slå ham, men Wan Hui ble aldri spurt om å pløye åkeren igjen.

Reisen
Wan Hui hadde en bror som tjenestegjorde i grensetroppen i byen Anxi. Familien hadde ikke hørt fra ham på mange år. Foreldrene trodde han var død og gråt sørgende dag og natt.

Wan Hui så hvordan foreldrene sørget, og han visste hvorfor. En dag knelte han foran dem og spurte: «Jeg tror dere er leie for at det ikke har kommet noen nyhet om broren min?» Foreldrene ble overrasket over at han forstod det og svarte at de var virkelig lei seg. Wan Hui reiste seg og sa: ”Tenk over hva broren min trenger, som klær, sko, hatt, mat eller hva som helst. Samle det sammen og gjør det klart. Jeg skal lete etter ham.»

Foreldrene kastet ikke bort tiden, men samlet sammen alt de trodde sønnen kunne trenge. Neste morgen begynte Wan Hui ferden mot grensen. Men allerede samme kveld kom han tilbake og fortalte foreldrene: « Broren min lever og slåss på grensen». Han tok fram et brev som broren hadde skrevet til dem, og det var uten tvil brorens håndskrift.

Foreldrene ble veldig overrasket. Det var over 10.000 kinesiske mil fra Wenxiang til Anxi, men det hadde bare tatt Wan Hui en dag å komme seg fram og tilbake. De sluttet å kalle ham en tåpe og begynte i stedet å kalle ham Wan Hui, som bokstavelig betyr å gå 10.000 kinesiske mil tur-retur.

Møtet med munken
Da munken Xuanzang (Tripitaka i klassikeren «Reisen til Vesten») dro til India for å ta del i de buddhistiske skriftene, oppdaget han en inskripsjon i en nisje i et tempel. Der stod det: «Bodhisattva Wan Hui er degradert til Wenxiang for å oppnå opplysning». Han bar med seg disse ordene i minnet, og på hjemreisen fra India tok han en avstikker innom Wenxiang. Der spurte han innbyggerne: «Finnes det en eminent munk med navnet Wan Hui her? Kan dere hente ham?»

Wan Hui kom, og Xuanzang gav ham en kåpe, en skål og en flaske i gave. Da keiserinne Wu Zetian som styrte Kina fra 684-705 e.Kr fikk høre om dette, beordret hun Wan Hui til det keiserlige hoffet og ba ham om råd og forutsigelser i flere viktige spørsmål. Alle profetiene til Wan Hui var korrekte.

På den tiden holdt tjenestemann Zhang Yizhi på å renovere huset sitt. En dag pekte Wan Hui på huset og sa: «Jiang zou», som betyr «forvandles til». Ingen forstod hva han mente. Men ikke lenge etter ble Zhang Yizh drept i et kupp som styrtet Wu Zetian. Huset hans ble omgjort til fengsel.

Forutsigelser om det keiserlige hoff
Keiserinne Wei var konen til keiser Zhongzong av Tang-dynastiet. Under et møte med keiserinnen og datteren Anle fortalte Wan Hui at de ville bli drept av Sanlang (den tredje sønnen). I frykt for å miste tronen forgiftet keiserinne Wei keiser Zhongzong. Men hun var maktsyk og ga blaffen i Wan Huis forutsigelser. Men helt riktig: etter en tid ble hun drept av keiser Ruizongs tredje sønn Li Longji, akkurat som Wan Hui hadde forutsagt. Li Logji arvet etter hvert tronen og ble keiser Xuanzong.

Før keiser Riuzong overtok tronen reiste han rundt inkognito. Hver gang han var ute på reise, var Wan Hui der. Han sto midt i en folkemengde og ropte: «Keiseren kommer!» Hvor han enn var, passerte Ruizong den plassen en eller to dager senere. Og akkurat som Wan Hui hadde sagt, varte det ikke lenge før Ruizong satt på den keiserlige tronen.

Kronprins Huizhuang var Ruizongs andre sønn. Da keiserinnen Wu Zetian ba Wan Hui forutsi sønnens skjebne, sa han: «Denne gutten er reinkarnert fra en stor troende i vestre region. Å beholde ham kommer til stor nytte for broren hans». Ruizong ble senere far til en annen sønn, Shen. Han var velbygd og spiste og drakk mye.

Rådgiver for alle
Under Jinglong-perioden (707-710 f. Kr,) gikk Wan Hui ut og inn av palassene, de høyerestående tjenestemennenes boliger og borgernes hus. De rike, innflytelsesrike og til og med vanlige folk kom til ham for å få råd.

Alla började då gräva framför trappan, och plötsligt vällde det fram flodvatten. Wan Hui fick lite vatten och därefter somnade han in. Än idag smakar vattnet från den brunnen extra sött.

Prinsesse Taiping hadde stor tiltro til Wan Huis evner. Hun bygde et hus til ham ved siden av sitt eget. Der bodde han under Jingyun-perioden til han døde. Før han tok sitt siste åndedrag, sendte han noen av sted for å hente vann fra elven i hjembyen. Men lærlingen hans, som reiste dit, kunne ikke finne det. Wan Hui forklarte da tydelig at elvevannet fantes rett foran huset han hadde bodde i.

Alle begynte da å grave foran trappen. Plutselig flommet det ut en elv. Wan Hui fikk litt av vannet, og deretter sovnet han inn. Til og med i dag smaker vannet fra brønnen ekstra søtt.

Oversatt etter:
https://www.epochtimes.se/Wan-Hui-var-ingen-dumbom