Erfaring fra Tyskland: Fant håpet i livet

Ursula bor i Sør-Tyskland. Hun har en fantastisk familie; en omsorgsfull ektemann og tre sunne, fornuftige barn. «Slik var det ikke før. Jeg hadde faktisk ingenting», sier hun ofte til vennene sine.

Ursula fikk en sjelden sykdom da hun var 14 år. Hun var trøtt og ble ofte omtåket. Hun ville bare sove, og tilstedeværelsen og hukommelsen ble stadig dårligere. Selv om hun sov i mange timer, var søvnkvaliteten ikke bra.

Helseproblemene førte til at hun bare kunne ha deltidsjobber etter endt høyskoleutdanning. Disse jobbene var hovedsakelig kortere eller lengre vikariater. Hun giftet seg tidlig og fikk snart sitt første barn. Omsorgen for barnet ble motivasjonen for å komme seg opp om morgenen, selv om det var en kamp.

“Av ren plikt tvang jeg meg til å stå opp og lage mat og vaske klær”, sa Ursula. «Ektemannen min hjalp meg med husarbeidet etter at han kom hjem fra jobb. Jeg var lei meg for at jeg ikke klarte å gjøre mer. Tre år senere fikk vi vårt andre barn, og tre år etter det fikk vi vårt tredje barn. Uten dem hadde jeg kanskje bare fortsatt å sove, dag og natt. Men jeg hadde ingen glede av å se dem vokse opp. Det minste gjøremålet var en stor byrde.

“Jeg sljønte ikke hva meningen med livet var. Jeg kjempet for å komme meg opp om morgenen, slet med å gjøre det mest nødvendige for deretter å legge meg til å sove. Jeg pustet, spiste og fikk i meg væske, men levde egentlig ikke. Jeg gråt ofte i fortvilelse når jeg var alene og lurte på når slutten ville komme.»

Hun var 21 år gammel da hun var hos legen sist. Da hun kom ut fra legekontoret, følte hun fortvilelse. Ingen lege kunne kurere sykdommen hennes.

Hun ville ikke ta medisiner fordi hun ønsket å “holde hodet klart” på egenhånd istedenfor “å la andre eller medisiner kontrollere henne”. Etter hvert forsøkte hun på ulike måter å bli frisk. Mannen sto ved hennes side hele tiden. Men livet besto i å prøve nye ting, gi opp, prøve enda en ny ting for så å gi opp igjen.

Det siste forsøket var i en terapi-gruppe i Sveits som kostet henne 16.000 euro og som nærmest tømte familiens sparekonto.

“Jeg gav fullstendig opp etter dette. Jeg var helt desperat og tenkte flere ganger på å gjøre ende på livet mitt», sa Ursula.

Et vendepunkt
Ursulas yngre bror, som bor i Sør-Amerika, besøker Tyskland annet hvert år. De to møttest sjeldent, men han inviterte henne en dag i 2007 på middag da han var på besøk i Tyskland.

“Jeg fortalte ham om alle mine plager. Han lyttet mens jeg pratet om det elendige livet mitt. Jeg brukte ham for å få utløp for min smerte og fortvilelse. Så reiste han seg og gikk til bilen. Han tok med seg en bok inn og gav den til meg og sa: Du er i en forferdelig tilstand. Forsøk å lese denne boken. Jeg ville ikke ta imot den. Jeg hadde ingen tro på at en bok kunne løse mine problemer.

“Han sa at når jeg hadde lest denne boken, ville jeg forstå hvorfor Jesus sa at man skulle vende det andre kinnet til når man blir slått. Jeg snudde meg for å se på ham. Vi hadde hatt en kristen oppvekst, så jeg ble nysgjerrig på hva det kunne bety. Men han utdypet det ikke, så jeg bestemte meg for å lese boken Zhuan Falun.»

Da hun åpnet boken, klarte ikke Ursula legge den fra seg. Hver setning i boken hadde innvirkning på henne. Det gikk flere timer uten en lyd. I total stillhet kjente hun en sterk kraft som dro henne framover, som om hun fløy. Hun kjente ett ord stige fram fra hjertet hennes: ”Håp”. Det var en varm, sterk og fredelig opplevelse.

Ursula aner håp etter å ha begynt å kultivere Falun Dafa
”Jeg visste at det var dette jeg hadde lett etter. Å kultivere Falun Dafa kan gjøre en person komplett. Jeg hadde lett etter en kultiveringsmetode og alltid likt himmelske historier der en person høyner seg til et annet nivå etter å ha vært gjennom mange prøvelser. Jeg hadde aldri vært i tvil om det himmelske, men jeg trodde aldri jeg kunne avansere gjennom å lese religiøse forelesninger. Etter å ha lest Zhuan Falun, fortalte hjertet mitt at jeg virkelig kunne avansere til der jeg alltid hadde ønsket å være.»

Tre måneder etter at hun leste boken første gangen, besluttet Ursula å starte å praktisere og strebe etter «hvor hun alltid hadde ønsket å være.» Dette var meningen med livet for henne. Hun begynte å gjøre de fem Dafa-øvelsene også.

Hennes virkelige liv
Motivasjonen for å stå opp om morgenen endret seg fra å dreie seg kun om barn og husarbeid til å lese boken Zhuan Falun (hovedboken i Falun Gong). Hver gang mannen kom hjem, så han henne lese boken. Gradvis kjente hun at hun ble sterkere, sov bedre og klarte mer husarbeid. Hun begynte til og med å smile igjen.

"Livet mitt startet da jeg var 44 år gammel. Jeg begynte virkelig å oppleve min egen eksistens og hva livet innebærer. Det er så fantastisk! Jeg kan ta beslutninger og velge fritt. Før kunne jeg for eksempel ikke gå på kafe med venner, fordi jeg ikke visste om kroppen var i stand til det. Nå har jeg kontrollen. Det er en ny verden.»

Hun meldte seg etter hvert som frivillig ved den lokale barnehagen og på biblioteket. Kunstverkene hun laget hjemme i småstunder, var populære på julemarkedet. Hjemmet hennes begynte å fylles med latter.

Barnene hennes ble til slutt voksne og fikk egne barn. Hun kunne fortelle: «Jeg følte ingen glede da barnene mine var små. Men som bestemor har jeg oppdaget hvor kjekt det er å være mor når jeg holder godt rundt barnebarnene mine og kysser dem. Hvis det ikke var for Falun Dafa, ville jeg ikke fått muligheten til å oppleve alt dette og leve et ekte liv. Livet er så vidunderlig!

Oversatt etter:
http://en.minghui.org/html/articles/2018/9/25/172545.html