Li Li var førsteamanuenses ved ”National Prosecutors College av P.R.C.”. Hun ble oppsagt kort etter at det kinesiske regimet startet forfølgelsen av Falun Gong i juli 1999. I 2004 ble hun dømt til 9 års fengsel fordi hun nektet å gi opp Falun Gong. Hun ble utsatt for ulike former for mishandling i fengselet. Hun døde den 6. november 2015 i Beijing. Her er beretninger og tegninger som ble funnet etter at hun døde.
Tegning nr. 8: Slept rundt
Veggene, gulvet og til og med badet var dekket av svertende ord om Falun Gong. Vaktene beordret meg til å tråkke på ordene ”Falun Gong”, men jeg nektet. Deretter dro de meg rundt, mot min vilje.
Tegning nr. 9: Tråkket på av en vakt med høye hæler
Direktør Zheng tråkket på kroppen min med høye hæler. Hun ydmyket meg verbalt og forsøkte å få meg til å oppgi min tro.
Tegning nr. 10: Tvunget til å stå
En gang tvang vaktene meg til å stå oppreist i 14 sammenhengende dager. To innsatte overvåket meg mens de strikket gensere til vaktene. Føttene, leggene og hendene mine ble helt oppsvulmet. Til slutt falt jeg om. Da fikk jeg et kraftig støt i tinningen og blodet rant inn i øynene mine.
Tegning nr. 11: Tvunget til å bære ydmykende “narrelue”
Som om det ikke var nok, laget innsatte en høy ”narrelue” dekket med ærekrenkende ord og plasserte den på hodet mitt. Jeg følte det som om kulturrevolusjonen var tilbake.
Tegning nr. 12: Å skrive av buddhistiske skrifter
I de siste årene av fengselsoppholdet flyttet vaktene meg til en annen avdeling der jeg ble tvunget til å studere buddhismen. Det var oppslag over alt med buddhistiske skrifter. Jeg ble beordret til å skrive av de buddhistiske skriftene, noen ganger 24 timer i strekk. Hendene mine ble numne, og jeg ble mistet konsentrasjonen. [Redaktørens anmerkning: Falun Gong er ikke ulikt buddhismen, men myndighetene bruker alle metoder, selv religiøse skrifter, i forsøk på å forvirre utøverne og bryte ned viljen deres til å tro på Falun Gong.]
Tegning nr. 13: Skiltene sier ”trygg arbeidsplass”
I en periode ble jeg også tvunget til å pakke spisepinner. Jeg følte meg som en maskin som gikk uten stans. Jeg turte ikke å drikke vann, for det fantes ikke hvilepauser. Ikke lenge etter ble ansiktet mitt gulaktig, og jeg hadde blod i urinen. Jeg fikk også ødemer over hele kroppen.
Etter løslatelsen hadde jeg ingen pensjon (fordi den ble trukket tilbake for flere år siden). Jeg fikk heller ikke subsidier på grunn av lav inntekt, som jeg var berettiget til. Jeg hadde ingen plass å bo og måtte vandre fra sted til sted. Etter ni år i fengsel var jeg både svak og fattig og kjempet for å overleve.
Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2016/8/23/158390.html
Kinesisk versjon: http://www.minghui.org/mh/articles/2016/8/15/最高检察院国家检察官学院女教授生前的控告-332812.html
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...