Da forfølgelsen av Falun Gong startet i 1999, tok politiet i Beijing under ransaking av utøvernes boliger med makt med seg flesteparten av Falun Gong-bøkene for å skremme utøverne.
En dag skrøt en politimann på vakt i boligområdet mitt og sa: “Selv om dere praktiserer Falun Gong, har dere nok ikke alle Falun Gong-bøkene. Vi i politiet har tatt alle de innbundne utgavene av Zhuan Falun. De har blitt konfiskert av politistasjoner, og vi lagrer dem hjemme.”
“Hvorfor stjeler dere bøkene”, spurte jeg. Han sa: ”Du forstår ikke. En dag når Falun Gong-problemet er løst, vil disse bøkene være svært verdifulle.”
Denne tjenestemannen hadde leste Zhuan Falun før forfølgelsen begynte, så han visste at Falun Gong er bra. Andre tjenestemenn visste også mye om Falun Gong, siden de rett etter den fredelige appellen 25. april 1999 ble sendt til ulike Falun Gong-øvelsessteder og hadde nær kontakt med utøverne.
Beijing-politiet skiller seg ut fra vanlig lokalt politi. Etter å ha opplevd de ulike politiske bevegelsene som ble startet av Kommunistpartiet, lar ikke folk i Beijing seg lure så lett av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) løgner. Tjenestemannen fortalte meg at han dro til plassen Tiananmen den 4. juni under massakren i 1989 og var vitne til de tragiske scenene der.
Politiets innsats for å samle inn boken Zhuan Falun indikerer at de har fått informasjon om Falun Gong siden begynnelsen av forfølgelsen, og de hevder at forfølgelsen av Falun Gong definitivt vil mislykkes.
En dag dro jeg til kontoret for boligområdet vårt med Falun Gong-materiell. Boligområdets leder sa: ”Gi det til meg. Jeg vil dele dette ut for deg.” Jeg gav ham alt materiell, og han sa: ”Det er ikke nok. Bare kom med alt du har, og jeg vil hjelpe deg å dele dem ut.”
Siden Falun Gong-utøverne startet å anmelde Jiang Zemin, har jeg levert nye brosjyrer og CD’er til dem. Han sier alltid: ”Gi det til meg. Jeg vil hjelpe deg med å distribuere dette.”
En gang tok jeg med noen kinesiske nyttårsdikt. Straks jeg var på plass, hilste han på meg og sa han ville hjelpe meg å dele dem ut. Nestlederen simpelthen grep sekken min og tok ut diktene, CD’ene og brosjyrene og sa: ”Wow, storartet!” Før jeg gikk, var de allerede ferdige med å dele det ut til alle på kontoret, og folk hadde begynt å lese i brosjyrene.
Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2016/6/8/157328.html
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...