Kinesisk uttrykk: Å bruke ens eget spyd mot ens eget skjold (自相矛盾)

I løpet av de stridende staters periode (475-221 f.Kr) var det en våpenforhandler i staten Chu som spesialiserte seg på å selge spyd og skjold. En dag gikk forhandleren ut i gaten for å selge sine våpen. Han fant et område hvor det var mange mennesker og plasserte varene på bakken.

Våpenforhandleres skryt av å ha det mest slitesterke skjold og det skarpeste spyd var en slik selvmotsigelse at det fikk folk til å le (Zona Yeh/Epoch Times)

Først holdt han opp et skjold og ropte høyt til tilskuerne: ’’Hei alle sammen, kom og ta en titt på dette verdensberømte skjoldet. Ingenting kan måle seg med dets slitestyrke. Til og med det skarpeste spyd i verden kan ikke trenge igjennom det.’’ En stor folkemengde samlet seg rundt han for å se skjoldet som ingenting kunne måle seg med.

Så holdte han opp et spyd og sa: ’’Hei alle sammen, kom og ta en titt på spydet. Ingenting kan måle seg med dets skarphet, siden den er det skarpeste spydet under himmelen. Det kan trenge seg igjennom det mest slitesterke skjoldet i hele verden.’’

Da tilskuerne hørte dette, begynte de alle å le. En av tilskuerne spurte våpenforhandleren: ’’Ifølge det du akkurat sa, kan ingenting måle seg med skarpheten til ditt spyd, siden det kan trenge igjennom det mest slitesterke skjold i hele verden. Og skjoldet ditt er verdens mest slitesterke og kan stoppe et hvilket som helst spyd. Hva om du prøver ditt eget spyd mot ditt eget skjold?’’

Våpenforhandleren ble helt målløs. Han klarte ikke å komme med et svar. Flau som han var, pakket han raskt sammen spyd og skjold og dro sin vei.

Uttrykket自相矛盾 (zì xiāng máo dùn) som bokstavelig talt betyr å bruke ens eget spyd mot ens eget skjold, ble til gjennom denne historien. Det ble inkludert i boken Han Fei Zi skrevet av Han Fei (ca. 280-233 f.Kr) som var en av de tidligste legendariske filosofer i Kina.

Den generelle betydningen av uttrykket er å motsi seg selv. Nå til dags bruker folk utrykket til å beskrive tale og handlinger som er gjensidige motsetninger fra starten av og dermed ville resultere i noe umulig.

Noe tilsvarende på norsk ville være en frase som antyder en selvmotsigelse som ’’en rik fattigmann’’ eller ’’en ærlig tyv.’’