”Storbritannia signaliserer underkastelse i forhold til Kina”, mener analytiker.
Kinas leder Xi Jinping fikk en kongelig mottakelse i Storbritannia. Kinesiske medier jubler, men vestlige analytikere er kritiske.
Fra Xi Jinping landet i Storbritannia den 20. oktober 2015, har Kinas leder blitt feiret som en besøkende konge. Xi ble ønsket velkommen med kavaleri, har gått på røde løpere sammen med dronningen og bedt på en flott statsbankett. Mens kinesiske medier berømmer mottakelsen, er analytikere kritiske mot det man mener er en underdanig holdning for å oppnå kortsiktige gevinster
Statsminister David Cameron og finansminister George Osborne har gjort utførlige forsøk på å sende ut budskap om at kinesiske investeringer har første prioritet; det er viktigere enn menneskerettigheter og til og med viktigere enn nasjonal sikkerhet.
Det er sluttet avtaler om investeringer, og forretningsavtaler er inngått, blant annet at kinesiskeide foretak skal involveres i å bygge britiske kjernekraftverk. Uro fra etterretningstjenesten blir viftet bort.
Storbritannia har blitt kraftig kritisert av analytikere fra alle mulige hold for det de ser på som unødvendig smiger og prinsippløs kryping for kinesiske penger.
Cristopher Ford, som har skrevet to bøker om Kinas måte å tenke utenrikspolitikk på, mener at dette passer akkurat til den kinesiske statens visjon for hvordan stater bør behandle Kina.
James McGregor som er en velkjent forretningskonsulent og forfatter, sammenlignet den britiske oppførselen med ”en logrende hundehvalp”. Han la til i et intervju med BBC at ”Kina respekterer ikke folk som er underdanige i forhold til dem”.
Kina respekterer kanskje ikke Storbritannia, men en analyse av offisielle kinesiske aviser viser at underdanighet er akkurat det Kina setter pris på.
Bekreftelse fra utlandet
Kinas egne offisielle og halvoffisielle aviser har de siste dagene vært fulle av berømmelse av Storbritannia og politikken i forhold til Kina.
Kinas nyhetsbyrå, regimets talerør for ekstern propaganda, syntes at britiske parlamentarikere burde ”se langsiktig og fortsette med å kraftfullt oppmuntre de gjensidige relasjonene, bidra til vennskap mellom Kina og Storbritannia, støtte samarbeid…..”
Det offisielle kinesiske og statlige nyhetsbyrået Xinhua produserte det en nærmest kan sammenligne med et 1300 tegn langt kjærlighetsbrev om relasjonen mellom landene.
”Fra Buckingham Palace til det engelske parlamentet gjenlød det vennskapelige samarbeidet gjennom hele Storbritannia”, skrev Xinhua. ”Fra den livlige gullalderen i relasjonen mellom de to landene til salutten med 103 kanoner for Kina var entusiasmen i de bilaterale relasjonene uforglemmelige.”
Til og med Storbritannias forsvarsdepartement anla en lignende tone og snakket om at hele sju militærorkestre var involvert og at kanonsalutten var perfekt timet.
Christopher Ford som har skrevet to bøker om Kinas utenrikspolitiske tenkemåte, mener at dette passer helt inn i den kinesiske stats visjon om hvordan andre stater bør behandle Kina.
”Bekreftelse fra utlandet er noe som partistatsregimet etterstreber ivrig. Til og med det mest tvetydige og tvilsomme tegn på underdanighet fra vesten blåses konsekvent opp i den offisielle propagandaen”, sa han.
”Kinesiske ledere er åpenbart begeistret over at flåten til det landet som enkelt beseiret Qingdynastiet i 1842, nå snubler i egne sko i sin iver etter å ruse fram og omfavne Kina, Midtens rike”, fortsatte han.
”Den nye modellen”
Et gjentakende slagord i den offisielle rapporteringen var at relasjonen med Storbritannia var et forbilledlig eksempel på en kontroversiell idé om hvordan Kina håndterer sine relasjoner med omverdenen.
Idéen som kalles ”den nye modellen for relasjoner mellom store land”, blir betraktet mistenksomt av eksperter i Obama-administrasjonen. Eksperter har sagt at det vagt formulerte ytre skjuler et krav til andre land at de viker for Kinas interesser på ulike satsingsområder, som deres territorielle krav i Sørkinahavet.
Men en kommentar i Kommunistpartiets teoretiske tidsskrift ”Sannhetssøken” sier: ”Relasjonene mellom Kina og Storbritannia er et forbilde for den nye modellen for relasjoner mellom store land”.
Mange medier har kritisert Storbritannias diplomati med Kina og kalt det ”krypende”. Dette er ”surt, sa reven”-mentalitet. Beijing-lojale Phonix Television Xia Yeliang på Cato Institute i Washington mener at dette er relatert til at Kina kjenner seg avvist av USA og at de hele tiden har ønsket å etablere en ”store land”-relasjon med USA. Phonix Television sier videre at de som mener at Storbritannia selger ut sine langsiktige interesser for kortsiktige interesser, er bare misunnelige.
”Dette innebærer at Kina ikke tenker på å følge regler lenger, men vil skape reglene. Kina mener at bare store land skal lage reglene og at de skal ha mer å si enn andre land”, sa han.
Xi Jinpings statsbesøk i USA levde ikke opp til Kinas bilde av hvordan en burde behandle et ”stort land”. De var omgitt av kritikk mot blant annet Kinas internettspionasje, og Xis kortesje ble møtt av demonstrasjoner over alt. Xia mener at kineserne opplevde det som en skam. I Storbritannia, derimot, ble demonstrantene trengt tilbake av de regimevennlige oppmøtte, og tonen fra regjeringshold var medgjørlig og samarbeidsvillig.
Storbritannias nye holdning til Kina har også bekymret USA, ifølge en kilde hos Financial Times. Kinesiske medier har ikke vært sene med å lovprise det man håper blir en forandring i de globale relasjonene: ”I Englands stadig mer Kina-orienterte diplomatiske politikk anes en omfordeling av den globale ordningen”, utropte Beijing-tro Phoenix Television.
Oversatt etter: http://www.epochtimes.se/storbritannien-signalerar-underkastelse-infor-kina-menar-analytiker/
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.