Europeisk utøver: Å høyne moralen gjennom prøvelser

Kjære Mester Li,
Kjære utøvere,

Det siste året med kultivering har for meg vært turbulent. Jeg ønsker og håper at jeg kultiverer genuint – kultiverer med den entusiasme og med hjertet som da jeg først ble kjent med Dafa. Jeg er sikker på at jeg kunne ha gjort det bedre, jeg kunne ha sett mer inn i meg selv og jeg kunne ha vært flittigere. Jeg har snublet mange ganger, men har alltid kommet meg på beina igjen for å fortsette reisen. Det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg ønsker å dele tre forståelser med dere som jeg har tilegnet meg under prøvelser om emnet kultivering og å se innover.

Fastholdenes utspring
I starten på kultiveringen min besluttet jeg at: Ting jeg ikke forstår, forstår jeg ikke. Når og hvis jeg må forstå, vil jeg forstå det. Men det jeg forstod helt fra starten av, var at jeg må se innover og eliminere mine fastholdende. Deretter besluttet jeg at det var dette jeg skulle fokusere på.

Ut fra dette forstår jeg noen prinsipper. Enn av dem er å fokusere på det du selv er ansvarlig for og overlate det du ikke har ansvar for, til de som har det. Så jeg forstod at jeg har ansvar for og må fokusere på det som skjer på innsiden i meg, eliminere fastholdende og høyne xingxing (moralen).

Jeg forstår for eksempel ennå ikke oppbyggingen av kosmos, men jeg velger å ikke fokusere på det, men ser heller på hvordan jeg kan høyne mitt xinxing. Jeg har for eksempel blitt flittigere i å se innover og å finne de fastholdende som hindrer meg i å gjøre det. Ettersom jeg virkelig ønsket å eliminere dem, forstod jeg at jeg måtte nøste dem opp helt fra opprinnelsen og avskjære dem der. Dette måtte jeg gjøre for å forstå hva de gjorde og hvorfor de var der i det hele tatt.

Blant prøvelser som at jeg ikke oppfører meg slik jeg virkelig ønsker og som en Dafa-disippel skal, har jeg sett innover. Jeg føler også at medutøvere er til enorm hjelp, noe jeg er takknemlig for. Når jeg for eksempel ser en konflikt som jeg ikke er involvert i, synes jeg det fremdeles er viktig å se innover. Til en viss grad klarer jeg å observere ikke bare andres fastholdene, men viktigst av alt: mine egne.

I Zhuan Falun, forelesning 3, sier Mesteren: “Sett fra et høyere nivå er ens liv ikke til for å være menneske. Fordi ens liv er skapt i universets rom, er det assimilert til universets egenskap, Zhen Shan Ren, og dens natur er opprinnelig medfølende og velvillig. Likevel, etter som antall liv økte, oppsto det sosiale relasjoner. En del mennesker ble egoistiske og dårlige og kunne ikke forbli på dette veldig høye nivået.”
Mesteren sier: “Fa’s lov om dannelse, stagnasjon, degenerering og ødeleggelse skapte alle elementene, betydningen og livet i det gamle kosmos og etablerte på samme tid Fa’s lov om at alt ville degenereres. Det er nedbrytningen innenfra av alle elementene som består av kosmos; de manifesterer seg blant skapningene som nedbrytningen av nivået til tanker og adferd. Og straks de faller til et visst nivå, er de umulige å redde. Derfra bærer det rett mot det endelige stadiet av ødeleggelse.” (Fra Fa-forelesningen under Laternefestivalen 2003 ved Fa-konferansen i Vest-Amerika).

Jeg forstår av dette at ettersom jeg kommer fra det gamle kosmos, var jeg der under Fa-loven om dannelse, stagnasjon, degenerering og ødeleggelse. Og det er svært sannsynlig at jeg ble egoistisk lenge før jeg kom hit. Og fastholdende i denne menneskeverdenen er bare en manifestasjon av samme egoisme. Fastholdende i seg selv er ikke roten, men bare symptomene. Jeg må eliminere egoismen jeg ervervet før jeg kom hit! Jeg har oppdaget at dette ikke er en enkel oppgave og at jeg ikke kan få det til over natten. Det har vært i meg, den virkelige meg, lenger enn det kan spores. Men uansett er standarden for det nye kosmos veldig høy, og jeg ønsker å beskytte den.

Offer
Det andre temaet jeg øsker å dele, er tett knyttet til fastholdende og egoisme. Fordi jeg ønsker å eliminere egoisme, leter jeg etter det motsatte. Menneskelig sett er det motsatte av egoisme altruisme.

I Zhuan Falun har jeg lest: “ Vi har også sagt at om hver og en av oss kultiverte sitt indre, undersøkte sitt xinxing for å finne årsakene til at man gjør noe galt og, for å gjøre det bedre neste gang, før man handlet, alltid tenkte på andre først, ville samfunnet bli bedre og moralen igjen stige.” (Zhuan Falun, forelesning 9).
For meg er det motsatte av egoisme å tenke på og ta hensyn til andre først; å tenke på andre og bry seg om dem før jeg tenker på meg selv.

Da jeg og noen andre ble kidnappet i Serbia, møtte jeg mange prøvelser. Og noen av dem var om offer. En kan ofre mange ting i denne settingen: komfort, frihet… En av prøvelsene oppstod for eksempel mens vi ble stuet sammen i svarte varebiler. Vi visste ingen ting, visste ikke hvor vi skulle og hvorfor vi ble arrestert. Mens vi kjørte i bekmørket, besluttet vi at vi skulle sende opprette tanker til vi var framme der de førte oss. Mens vi sendte opprette tanker, hadde jeg flere sterke opplevelser. En av dem var testen om liv og død. Dette var i form av et offer. Det ultimate offeret: Ville jeg ofre livet for å redde andre? Dette var ikke nytt for meg fordi jeg hadde gått igjennom en slik test før og hadde klart den prøvelsen.

Men få måneder senere etter at vi kom hjem, fikk jeg en annen prøvelse om samme sak. På en måte var det en mer skremmende prøvelse for meg, en jeg ikke hadde stått ovenfor før. Det var svært vanskelig. Og det var skremmende og uten tvil den frykteligste jeg kan forestille meg. Og for meg var det den største prøvelsen, så langt, om jeg kunne gi slipp på egoet eller ei.

Tillit og samarbeid
Jeg forstod etter hvert at uten tillit og fast, ubetinget og udiskutabel tro på Mesteren vil alt stagnere, vakle og være uten forankring. Men det er ikke det jeg ønsker å dele. Jeg ønsker å dele tilliten til Dafa-utøvere.

Mesteren sier: “Tenk bare et øyeblikk over hvordan det var for et himmelsk vesen å komme til denne verden og være menneske. Ville ikke han ha vært klar over hvordan den menneskelige verden var? Den er farlig og fryktelig. Og likevel hadde han mot til å gi avkall på sin himmelske status og ta spranget å komme hit og bli forvandlet til et menneske. Så bare av denne grunn burde Dafa-disipler redde ham. Disse individene er akkurat som dere Dafa-disipler, som klarte å komme hit og påta seg slike enorme oppdrag og ansvar. Kunne du unnlatt å ha visst hva som kunne komme til å skje? Det ville vært vanskelig å forestille seg å redde mennesker når du selv kanskje til og med var blitt ødelagt her. Til tross for dette, kom du. Og det samme gjorde de.” (Fa-forelsning gitt på New York Fa-konferansen 2015)

Min forståelse er at et stort, utenkelig ansvar ble gitt Dafa-utøverne. Dette alene vekker enorm respekt hos meg ovenfor de som kan bære det ansvaret i dag; de som tok steget fram og hoppet i det, i denne verden. Nå går de denne veien som også innbefatter vanlige mennesker.

Det er heller ikke utenkelig for meg at vi ga løfter til hverandre før vi tok spranget hit. Vi lovet å hjelpe hverandre. Hvis noen feiler, hjelper vi ham videre. Midt i disse røffe omgivelsene i dagliglivets konflikter kan jeg glemme det noen ganger. Men er ikke det faktisk hjelpen? Å lage alle disse angivelige konfliktene slik at fastholdende kan komme til overflaten og bli synlige og eliminert? Er ikke dette allerede en enorm hjelp?

Og hvis disse fremragende individene har tillit til oss Dafa-disipler, burde ikke vi også ha tillit? Jeg mener til og med at ved at Mesteren gir oss denne æren, stoler han på oss og har tro på oss. Burde vi ikke dermed ha enda mer tro på hverandre?

Denne tilliten tillot meg å samarbeide enda bedre! Alt jeg trenger å vite, er at denne utøveren tar ansvar. Det er alt! Jeg trenger ikke å følge ham rundt eller alltid ha ham i tankene. Ingenting ekstremt vil stort sett skje, selv om han mislykkes. Og sammen, bare sammen kan vi bøte på det.

Dette bygger sterk tillit blant oss. Deretter fører det til ennå mer genuine omgivelser; når deling med et åpent hjerte er en dagligdags ting. Uten frykten for å bli såkalt ”angrepet”. Alt dette fører til stor støtte og mest av alt samarbeid.

Jeg har tillit til dere, mine medutøvere. Jeg stoler på dere. Jeg setter pris på dere. Takk!

Jeg avslutter med disse ordene fra Mesteren. Jeg ønsket å tilføre dem her, kanskje for min egen del, for å minne meg om å aldri glemme dem.

“Himmelske individer betrakter det slik: En persons oppførsel og hvordan noe ender tilslutt, er det som virkelig representerer den personen som individ, heller enn det han sier; som kanskje kan være det motsatte av det han gjør. Det er slik individer av høyere nivåer betrakter ting.” (Fa-undervisning på New York konferansen 2015).

Jeg finner ikke ord for å takke deg, Mester! Og takk til dere, medutøvere.

Jeg forsøkte etter beste evne å skrive dette fri for fastholdende og så oppriktig som mulig, men jeg skammer meg, for jeg vet at jeg har fastholdende. Så ha meg unnskyldt, vær så snill. Vennligst påpek upassende ting.

Oversatt etter: http://www.clearharmony.net/articles/a111884-Elevating-Xinxing-Through-Hardship.html