Erfaring: "Jeg takker Mesteren for all den kunnskapen jeg har fått"

Hilser Mesteren og medutøvere:

Jeg ble født i Peru. Fars familie kommer fra Kina, og mors familie kommer opprinnelig fra Spania. Begge familiene var immigranter som bosatte seg i Peru i begynnelsen av forrige århundre.

Denne erfaringen handler mest om mitt personlige liv. Det største problemet jeg har måttet forholde meg til i livet mitt, stammer fra barndommen. Jeg forsto at jeg ikke var ønsket av mine foreldre, spesielt av min far; bare tolerert. I hele barndommen og inn i voksen alder har jeg følt at livet har vært vanskelig. Materielt sett var det ingenting som manglet, men følelsesmessig var mye vanskelig å takle. Jeg fikk likevel kjærlighet, forståelse og god veiledning av min bestefar og ikke minst fra min onkel. De var rollemodellene i livet mitt.

Etter å ha fullført studier i Peru tilbød min onkel meg muligheten til å fortsette studiene i New York. Så jeg dro av gårde og tilbrakte et og et halvt år der. Selv om jeg var langt borte fra familien, hadde jeg tatt med meg en del følelsesmessig bagasje. Dette tillot meg bare å ha noen få lykkelige øyeblikk som ung kvinne. Jeg bodde hos en annen onkel, en svært streng, men omsorgsfull person. På den tiden begynte jeg å sette spørsmålstegn ved om min ulykke kom fra familiebakgrunnen eller om det faktisk kom fra meg selv. Et og et halvt år senere dro jeg til Egypt, og jeg besøkte samtidig forskjellige europeiske land. Flere år senere bosatte jeg meg i Geneve i Sveits. Livet mitt fortsatte der. Jeg møtte en ung sveitsisk venn og fikk meg jobb. Men lidelsene mine fortsatte imidlertid. Jeg lette intenst etter veiledning. Familien min var katolikker da jeg bodde i Lima i Peru, men jeg kunne ikke akseptere alt det de snakket om. På den tiden var jeg for ung til å opponere.

Livet fortsatte, og jeg ble gift. Mannen min ønsket ikke vårt første barn. Jeg aksepterte følelsene hans, men det endte med at jeg ikke beholdt barnet. Dette har vært en stor smerte som jeg har måttet tåle disse årene. Min bakgrunn tillot ikke å tvinge et barn på ham.

I mellomtiden hadde jeg hatt flere mindre ulykker. Jeg hadde dårlig helse og måtte kontakte en profesjonell massør fordi nakkemusklene var så smertefulle at det innimellom ikke var til å holde ut. Under den første avtalen gikk vi gjennom hele livshistorien min, fra jeg ble født. Det var forferdelig smertefullt, og tårene rant i stride strømmer nedover kinnene. Rett før jeg gikk, nevnte terapeuten en filosofisk meditasjon som het ”Falun Gong”. De holdt til rett i nærheten av kontoret hennes. Hun foreslo at jeg skulle gå dit. Samtidig snakket en kollega på arbeidsplassen også til meg om ”Falun Gong”-metoden som var i Geneve. Dette var ikke en tilfeldighet, det var ment å være slik.

I slutten av 1996 begynte jeg å praktisere Falun Gong. Jeg forsto ikke i starten den dype betydningen av hva som skjedde med meg.

Livet fortsatte med gleder og lidelser. Fra året 2000 bestemte jeg meg for å gjøre kultiveringen min mer stabil og å rense oss (min mann og meg) fra alle saker som hindret oss fra å være seriøse medutøvere. Det har tatt ti år for min mann å slutte å røyke. Han røyker ikke lenger og har også sluttet å drikke; noe som var et alvorlig problem for ham. Jeg pleide å finne tomme flasker i bagasjerommet på bilen. Det største problemet var likevel jobben. Han kunne ikke la være å drikke, og virksomheten gikk dårligere. Helsen hans var ikke bra. Han hadde flere forskjellige hudsykdommer, men det var nytteløst å fortelle ham at det kom fra alkohol og sigaretter. Han var heller ikke særlig hyggelig mot sine kvinnelige kolleger. Det var en forferdelig påkjenning. Da jeg så innover i meg selv og kjente igjen alle mine bindinger, fortsatte jeg å kultivere slik som Mesteren sier.

Litt etter litt forsto jeg flere ting. Å rense meg selv var det viktigste. Jeg forsto hvor seriøs vår kultiveringsmetode er.

Etter at jeg over en tid hadde jobbet seriøst med kultiveringen, la jeg merke til at mannen min også hadde hatt fremgang. Jeg innså igjen at jeg mått gi slipp på mine egne bindinger.

I 2007 ba mannen min om å få lære øvelsene. Nå leser vi Zhuan Falun sammen hjemme. Selv om det ikke alltid er lett, gjør han stadig fremgang. Jeg vet at det bare er et spørsmål om å være tålmodig. ”Vår væremåte skulle promotere Dafa til alle levende vesener i universet. Hvis vi oppfører oss rett, vil mennesker ha sterk tro på Dafa og Dafa-utøverne. Jeg tror at nøkkelen til å gjøre det bedre, ligger i vår daglige kultivering. Hvis vi behandler oss selv som sanne kultiverere og gjør alt ifølge dette, vil vi være i stand til å oppfylle våre løfter til Mesteren i Fa-opprettingen.” (Sitert fra en erfaring til en medutøver)

Når det oppstår vanskeligheter, sender jeg opprette tanker. Kultivering sammen med øvelsene hjelper meg til å gå fremover på min reise til opplysning.

Jeg ser at å praktisere Dafa har endret mitt liv. Etter at jeg begynte å praktisere Dafa, har Mesteren aldri forlatt meg. Jeg føler hans støtte hvert øyeblikk i livet; om det er vanskeligheter eller ei eller når fristelsene kommer til meg. Han er alltid der for å vise meg den rette veien. Zhen-Shan-Ren (Sannhet, Medfølelse og Toleranse) er hovedprinsippene i min kultiving.