Jeg kjenner en professor ved universitetet som liker å lese avisen Epoch Times. En dag besøkte jeg ham og hadde med meg flere kinesiske utgaver av avisen. Han hadde tidligere fortalt meg at vennene hans også likte å lese avisen.
Da jeg ankom, snakket professoren med lederen for Det kinesiske samfunnet. Han hilste på meg og sa: ''Falun Gong er her. Takk skal du ha!'' Lederen for Det kinesiske samfunnet fortaltekunne fortelle at han også likte å lese avisen Epoch Times.
”Gjett hvor gammel han er”, sa professoren og pekte på meg. ”Ser ut som han er i 50- eller 60-årene”, var svaret.
''Du kan nesten ikke tro at han nærmer seg 80.'' Professoren fortsatte: ''Som du vet, har til og med unge mennesker vanskeligheter med å gå opp trappene i denne gamle bygningen. For ham er det så lett som bare det!''
”Jeg praktiserer Falun Gong”, forklarte jeg. ”Hadde det ikke vært for det, ville jeg hatt en syk og sliten kropp, med tanke på helsen min tidligere.''
”Jeg forstår”, sa lederen for Det kinesiske samfunnet svært interessert. ”Jeg forstår ikke hvorfor embetsmenn fra Den kinesiske ambassaden er så redde for Falun Gong? Når dere utøvere holder aktiviteter i nærheten av ambassaden, er embetsmennene alltid redde, de tør til og med ikke å gå ut.”
En gang hadde han ringt flere av dem og invitert dem til middag, men de avslo. En av dem forklarte: ”Det er Falun Gong-utøvere utenfor ambassaden akkurat nå, så vi må vente til aktiviteten er over. Er ikke det spesielt?” spurte lederen for Det kinesiske samfunnet.
Professoren tilskrev det forfølgelsen av Falun Gong. Embetsmennene vet at det er galt å forfølge dem. …. Det er alltid noen som er redde for dagslyset.”
Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2015/2/11/148321.html
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...