“Dagens røvere er i offentlig sikkerhet” - nyere ordtak i Kina

Et ordtak som sirkulerer i Kina er slik: “Røvere i gamle dager var i fjellene; dagens røvere er i offentlig sikkerhet.”

I gamle dager ranet landeveisrøverne handelsmenn og andre som reiste langs landeveien. De tok fra de som var svakere enn dem selv. I dag sirkulerer en lignende historie, men røverne er ikledd politiuniform og bruker sin makt på en mer skjulte måte. En ting har historiene felles, nemlig grådigheten som driver dem.

Avdelingsleder: “Offentlig sikkerhet kan ikke tape penger”
En venn av meg snakket med en avdelingsleder for et lokalt offentlig sikkerhetskontor. De diskuterte en lokale svindlergjeng som lot som om de ble truffet av biler for å presse sjåfører for penger.

Avdelingslederen sa: “ Slike folk er som regel narkomane og har ikke penger. Hvis vi arresterer dem, må vi sende dem på rehabiliteringssenter på vårt budsjett. Dessuten er de ikke redde for å dø og gjør sprøe saker, som å spise glass og andre farlige ting. Vi må dekke legebehandlingen. Da taper den offentlig sikkerhetstjenesten enda mer penger, så vi lar dem bare være.”

Politistasjonssjefen: “Utpressing er den eneste måten å overleve”
En politistasjonssjef sa nylig: “Når politstasjonen sender folk på forvaringssentere, må de betale oppholdet. Hvis en politistasjon ikke vil gå i minus, må de samle inn penger fra folk som er arrestert. Vi må vurdere hvem vi arresterer, i lys av dette. Politioffiserer har ikke lyst til å arrestere småtyver, fordi småtyvene har ikke penger.”
“Dette er ikke en vanlig jobb”, la han til. “Utpressing er den eneste måten å overleve siden vi har et så begrenset budsjett. Jeg må samle inn sponsorpenger fra store bedrifter i distriktet for å opprettholde sikkerheten.”

Hvordan kan kinesisk politidepartement overleve på et så lite budsjett, kan en spørre seg. Har vi ikke lest at Kinas sikkerhetsbudsjett innenriks har overgått forsvarsbudsjettet fire år på rad? Svaret er enkelt: korrupsjon på alle nivåer av byråkratiet tar fra dem midlene. Som følge av dette, må de på lavest nivå ty til utpressing.

Politimann: “Har du lyst på en minnepenn?”
Flere lokale politimenn brøt seg inn hos en Falun Gong-utøver i nabolaget mitt. De tok PC’er, skrivere, minnepenner og andre elektroniske gjenstander. Øynene til en av politimennene lyste opp da han så kopiarkene: “Fantastisk! Kan du skaffe meg mer? Vi kunne trengt det på stasjonen.” Helt åpenlyst tok han ting mens han snakket med utøveren.

På stasjonen ringte offiseren en venn mens utøveren var like i nærheten: “Hei kompis. Jeg har noen minnepenner. Har du lyst på en?”

Flyten av penger
Ettersom KKP gir nnenrikssikkerheten frie tøyler i å utføre forfølgelsen av Falun Gong, forsyner offiserene seg grovt. Ingen ting er utenfor deres rekkevidde eller oppmerksomhet, fra hus til biler og kontorartikler og høns.

Da sikkerhetsavdeling innenriks hadde husundersøkelse hos Zhang Xiaoming i Gangu fylke i Gangu provinsen, stjal offiserene 110 yuan fra lommen og alle eggene i hønsehuset. Før arbeidsleirene ble stengt, betalte de politistasjonene for hver person som ble sendt til dem. Hver person var en kilde til gratis arbeid.

Hvis arbeidsleiren ikke hadde nok folk til å gjennomføre kontraktene til kundene sine, ringte de den lokale sikkerhetsavdelingen og sa: “Bring oss noen Falun Gong-utøvere.”

En Falun Gong-utøver som ble arrestert i Beijing fikk to års forvaring i mars 2009 og ble “solgt” for 2000 yuan til en arbeidsleir for kvinner i Heibei provinsen. Der ble hun tvunget til å pakke bleier og våtservietter i minst ti timer per hver dag og til tider i opp til femten timer.

En dag overhørte hun politimennene i leiren: “200.000 yuan har akkurat ankommet” da 12 Falun Gong-utøvere ankom den samme leiren.

Da ei 13 år gammel jente ble sendt til leiren, kløp direktøren henne i armer og bein. Han sa uten følelser: “OK, hun kan jobbe. Vi beholder henne!”

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/12/6/147182.html