Erfaring fra Kina: ”Jeg er 13 år og har mistet tre familiemedlemmer under forfølgelsen”

Her er en historie om en 13 år gammel gutt som levde et lykkelig familieliv fyllt med kjærlighet.

Bestefaren var senioringeniør og bestemoren lærer. Faren hadde universitetsutdanning med spesialfelt innen teknikk og moren var utdannet revisor ved Northeastern University i Shenyang. Hele familien praktiserte Falun Gong med stort utbytte.

): Min far Li Shangrong	Min mor He Xin	Meg som baby
Bestemoren min Fao Youlan	Bestemoren min og jeg	Min far på sykehuset

Familien har imidlertid gjennomgått enorme prøvelser i løpet av de 15 siste årene. De forfølges på grunn av sin overbevisning. Faren ble ulovlig arrestert og dømt til 10 års fengsel og døde ett år etter løslatelsen. Moren ble dømt til tre års tvangsarbeid da sønnen var litt over fire, og han tilbrakte de sju første leveårene med å vandre fra sted til sted. Begge bestefedrene har sittet i tvangsarbeidsleire i et år. Bestemoren og oldemoren døde nesten samtidig på grunn av ekstrem angst. Her er historien hans:

”Jeg heter Li Hongxiang, er 13 år og ble født den 21. november 2000. Mor ble ulovlig arrestert ni dager før jeg ble født, for å henge opp et banner om Falun Gong. Hun ble løslatt da politiet ikke klarte å finne flere bevis etter ar de hadde ransakt boligen vår.

Måneden etter at jeg ble født, brøt en gruppe politifolk seg inn i boligen vår og arresterte far ulovlig en natt etter at de hadde funnet to esker Falun Gong-materiell og Falun Gong-bøker. Politiet hevdet at de hadde funnet “nøkkelpersonen” i Shenhe distriktet.

Mor og jeg ble ført bort av politiet, mens de saumfarte og ransakte bestemors bolig og arresterte henne. Jeg var redd og bare gråt. For å unngå videre forfølgelse svøpte mor meg, tok farvel med min oldemor og dro ut i hjemløshet.

Far ble stilt for retten etter arrestasjonen. En advokat fortalte ham at Falun Gong-utøvere ikke hadde lov å erklære seg uskyldig. Han sa videre at dersom far sa at han ikke ville praktisere Falun Gong lenger, ville han bli løslatt med det samme; hvis ikke, ville han få en hard dom.

Far svarte at han ikke kunne gjøre noe som gikk imot hans overbevisning. Fordi han tidligere led av en alvorlig blodsykdom, hadde legene en gang uttalt at de måtte amputere foten hans. Men fordi han hadde blitt helt frisk gjennom å praktisere Falun Gong, sa han at han måtte være sannferdig og være talsmann for Falun Gong. På grunn av at han praktiserte Falun Gong, ble han dømt til ti års fengsel.

Far led mye og ble ekstremt svak. De to siste årene før løslatelsen ble han i tillegg nektet besøk av familien fordi han ikke ville la seg «omvende».

Den 26. desember 2010 var jeg svært oppglødd fordi far, som hadde vært borte i ti år, skulle komme hjem. Vi dro for å hente ham, men en gjeng fra det lokale politiet (og 610-tjenestemenn) var også der og førsøkte å føre ham til et senter for hjernevask i stedet. Men da familien og venner protesterte, mislyktes de å ta ham.

Jeg var sjokkert over at far så ut som en gammel mann. Han var lut i ryggen og svært tynn og hadde bare tre av fortennene igjen. De tre tennene var så løse at de beveget seg mens han snakket. Han var svak og måtte stoppe tre ganger for å hvile på de femti meterne til boligen vår. Han var ikke lenger den samme mannen som jeg husket fra da jeg besøkte ham som liten, da han alltid løftet meg opp og klemte meg.

Nå var han bare stille og stirret på resten av familien hele tiden. Da mor spurte hvordan han hadde det, svarte han: «Jeg har det bra.» En og annen gang kunne han si: «Kina er som et helvete på jord.»

Senere fikk far høy feber. Mor fikk ham til sykehuset for en helsesjekk. Da legen så på røntgenbildene, ble han overrasket: "Hvor er denne personen?» spurte han. «Er han fremdeles i live?»

Mor pekte på ham der han ventet utenfor legekontoret. Legen sa: «Hvor har han bodd? Lungene hans er så ødelagte at det knapt er noe igjen av dem, og alle organene hans er svært dårlige. Det er for sent nå. Lungene må ha begynt å ødelegges for flere år siden.»

Mor fortalte legen at han hadde vært torturert i fengselet i ti år og hadde fått konstatert lungesykdom allerede i 2007, men fikk ingen behandling.

Far på sykehus
Far sa at grunnen til at han dro til sykehuset, var å få dokumenterte bevis på forfølgelsen han var utsatt for, slik at de ansvarlige kunne stilles til ansvar en dag. Han døde like etter, den 30. desember 2011.

Mor
Mor og jeg ble hjemløse da jeg var litt over en måned gammel. Først dro vi til en slektning utenbys. Selv om en av slektningene var sjef ved byens politiavdeling, var de så redde for å huse oss, at vi måtte dra videre. Mor tok meg deretter til morfars hjem på landsbygda, men vi ble fremdeles plaget. Mor ville ikke forårsake problemer for bestefar, så vi dro videre.

Senere fant mor et nedslitt hus uten dørlås, som vi leide. En periode gav vi husly til andre hjemløse utøvere, men vi måtte flykte videre da de ble ulovlig arrestert.

Den 24. juni 2005 tok mor meg med for å besøke far i Wafangdian fengsel. Vi gikk av toget, sjekket inn på et lokalt motell og dro for å få oss noe å spise. Da vi kom tilbake, spurte en politimann om navnet til mor var He Xin. Deretter arresterte han henne og fortalte at hun var på listen over ettersøkte. Neste dag kom politiet fra Shenyang for å hente henne. De betalte finnerlønn til det lokale politiet som hadde funnet mor, og de kjørte oss tilbake til Shenyang. Mor ble senere dømt til tre års tvangsarbeid.

Uten mor som kunne ta seg av meg bodde jeg hos slektninger og flyttet fra sted til sted, inntil hun ble løslatt. Da hun endelig ble satt fri, måtte hun ha hjelp for å gå ut av fengselet. Jeg husker hvor blek og svak hun så ut. Før løslatelsen hadde hun ikke spist eller drukket på en hel uke.

Besteforeldrene mine
Besteforeldrene mine på farssiden ble arrestert samme dag som far ble ført bort. De ble løslatt neste dag, men to måneder senere ble de arrestert igjen og begge ble dømt til ett års tvangsarbeid.

De ble omfattende torturert og ble så svake at de ikke kunne ta seg av seg selv. De ble senere løslatt på medisinsk grunnlag. Men da besteforeldrene mine ble friske igjen gjennom å praktisere Falun Gong etter løslatelsen, truet arbeidsleiren med å hente dem.

Imidlertid fikk begge besteforeldrene mine helsemessige tilbakefall, denne gangen av angst. Bestemor var svært bekymret for foreldrene mine, spesielt etter at tvungen organhøsting fra levende Falun Gong-utøvere ble avdekket i mars 2006. Hun gråt hver dag og ble ekstremt engstelig for at foreldrene mine skulle bli ofre. I mai 2006, mindre enn ett år etter at mor ble arrestert, døde bestemor av ekstrem angst.

Min oldemor var knust over bestemors død. En av grandonklene mine hentet henne for at hun skulle bo med hans familie. Etter at mor ble løslatt, tok hun meg ofte med for å besøke oldemor. Hver gang vi traff henne, gråt hun og fortalte hvor bekymret hun var for oss og at hun savnet faren min – hennes barnebarn. Hun sa at hun ville holde ut og vente på å se ham da han slapp ut.

Men ønsket hennes gikk ikke i oppfyllelse. Hun døde av stor sorg og beklagelse for ikke å få sett faren igjen.

Jeg håper forfølgelsen snart tar slutt
Det er 15 år siden forfølgelsen av Falun Gong startet i juli 1999. Utallige godhjertede Falun Gong-utøvere og familiene deres har blitt utsatt for lignende smerter. Enda flere er ført bak lyset av løgner fortalt av Det kinesiske kommunistpartiet.

Jeg håper at flere mennesker gjennom min historie kan få kjennskap til fakta om Falun Gong og at denne onde forfølgelsen snart må ta slutt.”

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2014/8/12/2477.html
Kinesisk versjon: http://www.minghui.org/mh/articles/2014/7/25/13岁男孩-出生即被绑架-五年失去三亲人-295189.html