Erfaring fra Kina: Omfattende brannskader forsvant

Jeg er en Falun Gong-utøver som bor på landsbygden utenfor Qingdao by i Shangdong provinsen og er 50 år gammel. Jeg lærte Falun Gong vinteren 1997. Da forsvant mange av sykdommene mine. Nå når jeg har en frisk kropp og et friskt sinn, er jeg flittig og gjør det Dafa-utøvere skal gjøre. Jeg har også opplevd at Buddha-loven er grenseløs og at Mesteren er ved min side. Så lenge du trofast tror på Mesteren og Fa, finnes det ikke grenser for hva Dafa kan utrette.

Om natten i november 2005 brant jeg noen plastflasker. Flammene var raske og varme. Jeg var uforsiktig et lite øyeblikk og fikk litt av den brennende plasten på meg. Skjerfet som dekket hodet mitt, tok fyr. Jeg var omringet av flammer og forsøkte å slukke dem med hendene. Hendene fikk omfattende brannskader. Ansiktet mitt var smertefullt. Det verket så mye at jeg hverken kunne sitte eller stå, ei heller sove, hele natten.

Jeg ønsket å stå opp og gjøre øvelsene, men klarte ikke engang å slå på kassettspilleren med de brannskadde hendene. Jeg startet å gjøre øvelsene uten musikk og gjorde øvelsene igjen og igjen, inntil soloppgang.

Da jeg så meg selv i speilet, var hele ansiktet hovent, og jeg kunne knapt åpne øynene. Hendene var så hovne at de så ut som to dampede boller. Nesten all hud på hendene var brent av. Jeg kunne hverken spise eller ta hånd om meg selv. Venner og familie ble sjokkerte over å se meg slik. Jeg ba om å få være i fred hjemme og begynte å gjenta Hong Yin og gjorde øvelsene. Jeg trodde sterkt på at alt ville bli bra.

Den tredje dagen var ikke ansiktet mitt så hovent lenger, og huden begynte å skalle av. Flere dager senere begynte det å komme ut væske fra hendene, og de var mindre hovne. Huden på hendene skallet av, flere lag med hud. Etter ti dager fikk jeg ny hud på hendene, omtrent som babyhud, myk og glatt. Huden i ansiktet var også myk og glatt, strålende, lys rosenrød og nydelig. Venner og slektninger var på ny vitne til Dafas mirakel.

Den tredje natten av det kinesiske nyttår 2011 studerte jeg Fa sammen med vår lokale Fa-studie-gruppe. Omtrent klokken 19.30 ropte datteren min: ”Mor, kornlagrene står i brann!” Vi dro umiddelbart til depotene. Min første tanke var: ”Jeg er utøver. Mesteren passer på meg.” Så ba jeg Mesteren om beskyttelse. På den tiden var ektemannen min fremdeles i forvaring ved 610-kontoret og ble torturert i fengsel. Korndepotet var hovedinntektskilden for familien. De siste årene har vi hatt et ganske godt utbytte og tjente mellom 30.000 og 50.000 yuan i året.

Da vi kom til kornlageret, så vi at ilden bredte seg. Det var stråmatter og plastflak over alt. Halvdelen av det første depotet og en tredjedel av det andre depotet var borte. Det tredje depotet tilhører familien min. Det fantes ikke vann i nærheten. Ilden var så sterk og hurtig at den var umulig å stoppe. Ilden spredte seg bort til min families depot. Alle bare så på, uten å vite hva man skulle gjøre. Men da ilden nådde min families depot, døde den ut av seg selv på mirakuløst vis. Hvor merkelig! Alle landsbyboerne og vennene våre fikk igjen være vitne til Buddha-lovens grenseløshet og forstod hvor heldig en Dafa-utøver er!

Oversatt etter: http://en.minghui.org/html/articles/2013/6/23/140630.html