Etter å ha returnert til kongedømmet Zhao, tenkte Zhao Wang at Lin var en person av høyere rang med stor kapasitet, en meget lærd mann. Lin hadde dratt til et annet land, like mektig som Qin som ambassadør, gjennomført oppdraget, opprettholdt Zhaos omdømme, beskyttet Zhaos jade og ikke påført dem skam. Så han utnevnte ham til Shang Dafu, en høytstående embetsmann.
  |
| Hvis du tvinger meg til å gi den tilbake til deg her og nå, vil hodet mitt knuse mot denne søylen sammen med jaden! Jaden vil bli knust, og jeg vil dø. |
En stund senere angrep Qin Zhao og okkuperte byen Shi. Året etter angrep Qin Zhao på ny og drepte rundt 2000 av Zhaos innbyggere.
I 282 f. Kr. erobret Qin to steder i Zhao. Året etter okkuperte Qin steinbyen i Zhao. Året etter angrep Qin igjen Zhao, og Zhao mistet rundt 20.000 mennesker, men Qin ble stoppet.
Så i 279 f. Kr. ønsket Qin Wang å inngå fred med Zhao slik at fokuset deres kunne være å angripe Chu. Qin sendte et sendebud til Zhao med forespørsel om å møtes på grensen ved Mianchi by for å inngå fred og for å bli venner.
Zhao Wang var redd og ønsket ikke å møte opp. Lian Bo og Lin Xiangru sa: ”Deres majestet, hvis du ikke møter, viser det at Deres majestet ikke bare er svak, men også redd; det er skamfullt.”
Zhao Wang bestemte seg for å dra, og han tok med seg Lin. Lian Bo fulgte dem til grensen. Før de skilte lag, sa Lian: ”Deres majestet Dai Wang, denne ferden vil ikke vare mer enn 30 dager, inkludert alle ritualene og stoppene underveis. Så hvis du ikke er tilbake innen 30 dager, så tillat meg å innsette en prins, din eldste sønn, som konge for å forhindre enhver idé Qin måtte få om å true kongedømmet Zhao.” Zhao Wang samtykket.
Lian Bo samlet sammen en stor styrke tropper ved grensen for å vise styrke og forhindre invasjon av Qin. På banketten diskuterte Qin Wang og Zhao Wang en traktat, og siden drakk og snakket de. Midt i samtalen sa Qin Wang: “Jeg har hørt at Zhao Wang er veldig god til å spille Se (et eldgammelt kinesisk instrument). Jeg har en Se her. Vær snill og spill for oss for å gjøre det trivelig.”
Zhao Wang turde ikke nekte, så han spilte på Se. Der og da kom en skribent og nedtegnet en side i den historiske protokollen: ” i år xx, xx måned og xx dag hadde Qin Wang og Zhao Wang en bankett ved Mianchi, og Zhao Wang spilte på Se for Qin Wang etter ordre fra Qin Wang.”
Lin Xinagru var ikke blid over at Zhao Wang hadde blitt fornærmet på denne måten. Han gikk til Qin Wang og sa: “Zhao Wang har hørt at Qin Wang er god til å banke “fou” (en slags leire). Jeg har litt “fou” her, vær snill, Deres majestet, å slå litt “fou” for å blidgjøre oss.”
Med dette ble Qin Wang sint og nektet. Lin Xiangru kom over til Qin Wang med “fou” i hendene og gav det til ham. Qin Wang nektet, fremdeles rasende. Lin sa: ”Avstanden mellom Qin Wang og meg er bare fem skritt. Hvis du, Qin Wang, ikke slår “fou”, vil jeg heller dø og la blodet mitt sprute over deg.”
Qin Wangs vakter så at Qin Wang ble truet og trakk hurtig fram sverdene sine for å drepe Lin. Men Lin var overhode ikke redd. Med vidåpne øyne skrek han. Vaktene ble redde og rygget bakover. Qin Wang ble oppskaket og måtte slå “fou” flere ganger.
Lin vendte seg mot Zhaos skriver og fikk ham til å gjøre et notat i historiebøkene som sa: “I år xx, xx månded, xx dag hadde Qin Wang og Zhao Wang en bankett ved Mianchi. Zhao Wang beordret Qin Wang til å slå “fou”, til glede for Zhao.”
Alle ministrene fra Qin så at Qin ikke utnyttet Zhao, og sa: “Zhao Wang, vær så snill, gi de 15 byene i fødselsdagsgave til Qin Wang!” Lin Xiangru sa umiddelbart: “Vær så snill, Qin Wang, gi Xian Yang by (hovedstaden i Qin) til Zhao Wang i fødselsdagsgave!”
Gjennom hele banketten brukte Lin Xiangru sin modige og smarte klokskap for å kjempe mot ministrene i Qin, redde moderlandets verdighet og skape frustrasjon i Qin-plottet. På samme tid visste Qin at Lian Bo hadde en stor hær av tropper ved grensen, godt forberedt, han visste at han ikke kunne vinne, selv med makt. Qin måtte derfor sende Zhao Wang og hans sendebud hjem på en respektfull måte. Fra da av var det en periode med fred mellom Qin og Zhao.
Da Zhao Wang kom hjem igjen med Lin Xiangru, syntes han at Lin hadde gjort en fabelaktig jobb og utnevnte Lin til en Shang Qing, av en høyere rang enn Lian Bo, som ble veldig oppskaket.
Lian Bo tenkte at han hadde kjempet mange slag, risikert livet og ofret blod for å beskytte landet og folket, mens Lin Xiangru bare hadde brukt munnen, uten å møte prøvelser.
Han følte en dyp urettferdighet over at Lin hadde oppnådd en høyere rang enn ham og uttalte offentlig at straks han møtte Lin Xiangru, skulle han, hvor enn det var, fornærme Lin uten å nøle og uten nåde.
Noen fortalte Lin hva Lian Bo hadde sagt. Lin var ikke villig til å kjempe mot Lian og unngikk å støte på ham. Hvis det var fare for at han ville støte på Lian, gikk han ikke der. Hver morgen sa han at han var syk. Det var for å slippe å dra til palasset for å møte Zhao Wang, bare for å unngå å treffe på Lian.
En dag Lin var på vei et sted, så han Lian på lang avstand. Han endret hurtig retning og gikk en annen vei. Lins ledsager og ansatte ble ikke blide og syntes Lin var uverdig.
De dro for å treffe Lin og ba om at han ikke skulle arbeide med ham mer fordi de syntes Lin var feig. Lin ba dem bli og stilte spørsmålet: ”Mine folk, hvem tror dere er den mektigste og mest skremmende, Qin Wang eller general Lian Bo?”
Selvfølgelig er det ingen tvil om at Qin Wang er den mektigste, svarte de. “Vær snill og tenk etter. Mektig som Qin Wang er, fryktet hele verden ham. Men jeg turde å skjelle ham ut og fornærme ministrene hans. Hvordan kan jeg være redd for general Lian?
“Men jeg har vårt lands og folkets sikkerhet i tankene. Hvorfor tør ikke Qin, selv om landet er sterkt og mektig, å herse med Zhao som er et lite land? Bare fordi vi to er her. I militæret er general Lian som er kriger i verdensklasse, modig og alltid seirende. I politikken er jeg kvalifisert, i stand til å ta hånd om saker med klokskap, alltid seirende jeg også.”
Men hvis vi to kjemper mot hverandre, er det et gammelt ordtak som sier: “Hvis to tigre kjemper mot hverandre, vil minst en av dem bli skadet eller drept.” Hvem tror du da blir fornøyd? Qin vil gripe muligheten til å angripe oss, og da vil landet og folket vårt lide.
“Jeg vil heller være ydmyk og gi etter for general Lian og kun tenke på den totale situasjonen til beste for nasjonen.” Lins ansatte og ledsagere ble så dypt rørt at de tok lærdom av Lin og underkastet seg de også, og de var ydmyke for Lian Bos menn hvor enn de møtte på dem.
Da Lian Bo senere fikk høre hva Lin sa, ble Lian dypt rørt og følte seg skamfull. Han tok av seg på overkroppen, bandt en stokk fra vitex-busken (kyskhetstreet) på ryggen og ba noen føre ham til Lins bolig, der han bønnfalt Lin og ba om unnskyldning.
Han sa: “Jeg er ydmyk og mangler kunnskap. Jeg er lei meg for min dårlige oppførsel. Jeg visste ikke at ministeren var så sjenerøs og tilgivende ovenfor meg.” Lin så Lians sanne hjerte og løsnet personlig stokken fra Lians rygg og bad ham sette seg, og de to hadde en fortrolig samtale. Siden da ble Lin og Lian så nære venner at de sverget på at de ville dø samtidig.
Lin ble berømt i kinesisk historie. Han var klok, modig og smart og kunne håndtere forskjellige uventede situasjoner meget bra og bevarte landets interesser – bare noen få mennesker kan oppnå slikt. Historien hans kalles på kinesisk Wan Bi Gui Zhao, som betyr: hele jaden kom uskadd tilbake til Zhao.
Historien om Lin Xiangru som returnerer jaden intakt, er blitt fortalt i Kina i generasjon etter generasjon, helt til i dag. Ettersom Lin var veldig flink, ble han mest beundret for måten han var på, uten å skryte. Han var ikke stolt av seg selv, selv om han gjorde en fabelaktiv jobb for landet sitt. Fordi han alltid satte landets interesser først, taklet han fornærmelsene fra andre, for sitt land og sitt folk. Ærbarheten hos Lin beveget general Lian Bo, så han ønsket å slutte fred med ham.
Opprinnelig lagt ut på: http://www.theepochtimes.com/n2/china-news/stories-from-history-returning-the-whole-jade-without-damage-240740-all.html
http://www.clearharmony.net/articles/201205/58502.html
* * *
Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.
mer ...