Intervju med en Falun Gong utøver som er vokalist i den svenske gruppen ”Yellow Express”.

Da jeg hørte Anders Eriksson gi en solo tolkning av sin sang ”Walk on” på Wiens berømte Stephansplatz den 19. juni 2004 så var det vanskelig å gjette at en slik forestilling en gang ville vært utenkelig for ham å gi tidligere. Før han praktiserte Falun Gong, var den 37 år gamle svensken svært tilbakeholden med å opptre foran et publikum, spesielt med sitt eget material. Etter forestillingen i Wien som ble arrangert for å heve forståelsen for forfølgelsen av Falun Gong i Kina, så forklarte han for en Clearharmony reporter hvordan ting hadde endret seg. ”Før var jeg veldig redd for å opptre. Jeg spilte i band da jeg var rundt tjue. Jeg visste at jeg kunne synge da, men gjorde det ikke. Senere begynte jeg å synge i bandene, men jeg våget aldri å synge mine egne sanger, fordi de er som en del av meg. Da jeg skrev denne sangen, ’Walk on’ sendte jeg den til noen utøvere og ba om deres tilbakemeldinger. De syntes den var veldig bra og ba meg synge den under en utendørsaktivitet i København i september 2002. Jeg sa ’Jeg er ikke sikker på om jeg vil synge min egen sang.’ Men jeg gjorde det likevel. Det var første gangen jeg sang en av mine egne sanger foran et publikum.”

Anders arbeider med digital bilderedigering og har praktisert Falun Gong siden 1995. I 2003 startet han en gruppe ved navn ”Yellow Express” sammen med andre Falun Gong utøvere. Hensikten med gruppen var å bruke sin musikk som en måte å øke forståelsen om Falun Gong og forfølgelsen på. Nå har Anders begynt å gi solo forestillinger av noen av sangene ettersom det har vært vanskelig å få gruppen sammen de siste månedene. Anders påpeker også at det er mye enklere teknisk å sette opp en gitar og en mikrofon enn et helt band, og at noen mennesker foretrekker en solo sanger.

Anders beskriver hvordan han fant motet og inspirasjonen til å opptre foran store publikum gjennom praktiseringen av Falun Gong og ønsket om å heve forståelsen om forfølgelsen i Kina. ”Falun Gong gir deg mer indre ro, det hjelper deg å gi slipp på de konseptene som blokkerer deg. Jeg har lært å ikke være så kritisk til meg selv. Og jeg hadde tidligere heller ingen spesiell grunn til å lage musikk, bortsett fra at det var gøy, selvfølgelig. Nå har jeg flere grunner. Jeg har noe å skrive med en viktig melding. Jeg forsøker å skrive ting som samstemmer med det jeg praktiserer, med det jeg forstår og har blitt opplyst til i praktiseringen av Falun Gong. Det jeg har lært. Om livet. Også om forfølgelsen.”

Den selvsikre forestillingen som nådde hjertene til mange som stod å hørte på i Wiens solskinn, hadde en oppriktighet og beskjedenhet som samsvarer med en person som ikke ønsker å skryte eller søke berømmelse. Når jeg snakker med Anders er det rørende å oppdage at denne stilletalende svensken måtte overkomme mange indre prosesser for å holde denne forestillingen. En kan føle at han virkelig ikke gjør det for seg selv, ettersom det for ham kanskje ville vært enklere for ham å sitte stille hjemme, skrive sanger og gjøre opptak. ”Jeg har spilt med Yellow Express foran hundrevis og det har noen ganger vært veldig vanskelig. Jeg er ikke den type person som liker oppmerksomheten.” Han opptrer fordi han har noe han vil si og musikken er måten han kan si det på. ”Det tok en stund før jeg forstod hva jeg ønsket å gjøre med musikken min. Jeg har spilt og sunget en stund. I 1998 flyttet jeg til en annen by og mistet kontakten med bandet mitt. I 2003 gjorde Yellow Express to sangopptak på en CD, en av den ble kalt ”Walk On”. Det er en så klar melding i den sangen. Det er om de kinesiske utøvernes besluttsomhet. De står opp for sin tro i møte med tortur og fengsling. Jeg vil fortelle hele verden: Stopp Forfølgelsen!”

Akkurat som Anders har mange Falun Gong utøvere måttet møte sine verste redsler og overkomme alle slags indre hindringer, for å avsløre de onde handlingene til Jiangs regime. I Kina vises de uselviske og tapre handlingene til utøverne enda klarere. Faktisk så ble sangen ”Walk On” inspirert av historiene til utøvere som dro til Den Himmelske Fredsplass i Beijing for å appellere for en slutt på forfølgelsen.

Deres mot er typisk for så mange ukjente helter i Kina som kontinuerlig risikerer fengsling, tortur, bank og død for å opprettholde sin tro på Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Tusenvis som har gjort appeller på den Himmelske Freds Plass har blitt arrestert og torturert. Noen er ikke lenger i live, og kan regnes med i statistikken som har registrert nærmere 1000 dokumenterte forfølgelsesdødsfall.

Anders håper at mennesker føler den gode hensikten med det han gjør, ”Jeg håper at en kan føle medfølelsen i musikken og i forestillingen. Jeg tenker også på det når jeg tar opptak av det.” Men han skyver ikke bort det faktum at en må gi klar beskjed til Jiangs regime som forfølger Falun Gong: ”Når du henvender deg til regimet må du være veldig direkte. Vi kultiverer Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Sannhet er også veldig viktig.”

Før Anders sin forestilling ved samlingen på Stephensplatz, ble det holdt ulike taler som detaljert beskrev den forferdelige karakteren til forfølgelsen i Kina, og en torturutstilling etterlot tilskuerne uten tvil om situasjonen i Kina. Da den kom etter talene, utrykte ordene i sangen så enkelt det alle følte: ”Stopp Forfølgelsen.”