En mor skriver til sin sønn fra fengsel: Min sønn, hvordan har du det?

Tiden flyr. Det er flere år siden jeg ble tatt bort fra deg. Du var en liten gutt da. Nå er du en flink og sofistikert student. Jeg er så glad! De elektriske gjerdene og den høye muren skiller oss. Jeg kan bare møte deg i mine drømmer og vise deg min sterke tro på sannheten.

Hver eneste dag de siste 7 årene har jeg tenkt på deg, som enhver mor i hele verden ville gjort. Da du vokste opp, ønsket jeg bare det beste for deg! Selv om jeg ikke kunne holde deg i armene mine, visste jeg at Sannhet-Medfølelse-Toleranse, kosmos sannhet, hadde slått dype røtter i ditt hjerte. Da du var 8 år gammel, var din mor heldig som begynte å praktisere Falun Gong. Jeg tok deg med til gruppestudie hver dag. Ved en konferanse der vi delte erfaringer, gikk du og noen få andre unge utøvere på scenen for å demonstrere meditasjonsøvelsen. Dere så veldig fokuserte og høytidlige ut. Jeg var så imponert, og jeg husker det tydelig, selv i dag.

En natt da du var 15, ble vi plutselig vekket om natten. Politimenn brøt seg inn i leiligheten vår, ransakte huset og førte meg vekk. Siden da har jeg ikke vært hjemme. Jeg var redd for de omtrent 100 Falun Gong bøkene i vårt hjem. Du var så smart at du tok med deg noen få bøker hver dag på vei til skolen og ga de verdifulle bøkene til medutøvere. Du tok med deg noen få hver dag helt til alle var i trygge hender hos andre utøvere. Dette er en hemmelighet mellom oss. Ingen andre vet om det. I de dagene var telefonen vår avlyttet, og politiet overvåket hjemmet vårt. Måten du vernet om Falun Gong gjorde meg så rørt at jeg gråt. Som mor ønsker jeg å takke deg! Hvordan kan jeg slutte å være bekymret for deg? Hvordan kan jeg prøve å finne unnskyldninger for å ikke gå sterkt og rettvis ned veien for kultivering - under denne umenneskelige forfølgelsen?

På grunn av forfølgelsen mistet du varmen fra vårt hjem, og du ble tvunget til å modnes tidlig. Min tapre sønn! Du ga ikke etter for motgangen som ble påtvunget oss. Du skrev til og med ofte til meg og kom på besøk for å oppmuntre meg. Jeg er så takknemlig for det! Jeg har lidd all slags tortur her. Det har vært som helvete på jord. I de mest ondskapsfulle omgivelsene har jeg sett enda tydeligere at grunnen til at en person kan overleve i denne vanskelige situasjonen, er fordi han eller hun har en sjel med en sterk tro! Hvor kom menneskene fra? Hvor er de på vei til? Det er Falun Gong som svarte på alle mine spørsmål. Og jeg fant håp i min kultivering. Er det ikke oppløftende at vi kan stå imot når Falun Gong blir svertet og behandlet urettferdig og mens Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) torturerer oss og prøver å tvinge oss til å gi opp vår tro? Så lidelsen er ikke uten verdi! Det ville imidlertid vært fryktelig om en person mistet sin utholdenhet og tro.

I denne brutale forfølgelsen begynte jeg å skjønne mer om livet. Mens jeg var presset til det ekstreme, fant jeg ut at jeg fortsatt kunne holde ut litt mer. Da jeg syntes det var vanskelig å slippe noe, fant jeg ut at jeg kunne slippe enda litt til. Min rett til å ta vare på mine foreldre og mitt barn ble tatt bort. Uansett har min tro på Falun Gong alltid vært med meg, og ikke noe kan forstyrre meg mer.

Vi ble satt i håndjern og jernlenker. Vi ble bundet fast til en tigerbenk (1). Det var så kaldt her, og vi fikk ikke lov å sove skikkelig. Dårlige mennesker forsøkte å hjernevaske oss. Med all denne fysiske torturen og forfølgelse av vårt sinn og ånd, forble imidlertid så mange av oss trofaste, selv mens vi ble urettferdig behandlet.

Fem år etter at jeg ble tatt fra deg, begynte du å studere, noe som betydde at du kunne begynne å besøke meg. I besøksrommet på den andre siden av det store vinduet så jeg ivrig etter det lille ansiktet som jeg kjente så godt. Tiden har dog forandret oss begge. Du er nå voksen! Du ser så trygg og rettvis ut. Jeg var så glad! Du er ikke lenger en liten gutt, men en mann. Dine første ord til meg under det møtet var: "Mamma, du har vært så tapper!"

Du har sagt i dine tidligere brev: "Skyene er borte, og solen kommer frem. Plantene står i blomst ved leiligheten vår. Hele bygningen er omringet av duften av blomstene. Plantene blomstrer for mamma. De ønsker mamma velkommen hjem. La oss sammen gjøre oss klar for den vakre fremtiden!"

Sammen med brevet sender jeg mine beste ønsker for deg!

Vær så snill og send videre mine hilsninger til andre i familien!

Til slutt: Jeg ønsker at dine drømmer blir oppfylt!

Mamma i fengsel

Note

1. "Tigerbenken" – innsatte er tvunget til å sitte på en liten metallbenk som er omtrent 20 cm høy med knærne bundet sammen. Med hendene bundet bak ryggen, eller noen ganger plassert på knærne, blir de tvunget til å sitte oppreist og se rett frem uten å bevege seg i lange perioder. Se et maleri av en Falun Dafa-utøver som illustrerer denne torturmetoden på: http://www.falunart.org/artwork.php?&id=11 Se også illustrasjon på: http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2004/6/12/49036p.html

Kinesisk versjon: http://minghui.ca/mh/articles/2009/11/7/212068.html