En ikke-utøver var øyevitne til grusomheter i Shuangcheng interneringssenter

Jeg praktiserer ikke Falun Gong selv. Under vil jeg fortelle hva jeg personlig var vitne til i Shuangcheng interneringssenter i Heilongjiang provinsen.

Fredag den 5. mars 2004 var den mest grusomme dagen i mitt liv og en dag jeg aldri vil glemme. Jeg var vitne til den mest skrekkelige tragedien i denne verden. Den grusomme torturen og drapet på Falun Gong-utøvere av politiet i Shuangcheng interneringssenter etterlot et uslettelig minne, dypt i mitt sinn. Hver gang jeg tenker tilbake på den ekstreme, grusomme scenen, får det meg til å grøsse ukontrollert, og hjertet mitt verker til bristepunktet.

Omtrent 10:30 den dagen dro en gruppe politimenn, ledet av Zhu Xiaobo, politifullmektig ved interneringssenteret, Falun Gong-utøverne Xiao Yali (kvinne) og Gu Xiuxian (kvinne) fra sin celle til en enecelle på østsiden for tvangsforing. Zhu Xiaobo tvang Xiao til å åpne munnen ved bruk av en universaltang. Xiao kjempet i pine og brakk to tvangsforingsinjeksjoner med sammenknuste tenner. Zhu Xiaobos medskyldige, Wang Jianwen, Guo Weiyu og leder Sun Shiyou, begynte rått og vilt å tvangsfore hjelpeløse Xiao. Hennes lidelser var ubeskrivelige. Disse slakterne, totalt frie for menneskelighet, holdt Gu Xiuxian nede på en tigerbenk (1), på samme måte som når man slakter en gris, for å tvangsfore henne. Gu ropte i dødskamp: "Stopp, vær så snill og stopp!" Zhu Xiaobo ropte: "Tvangsfor henne! Det gjør ingenting om hun dør av det." For å gjøre Zhu Xiaobo til lags økte politimennene Wang Jianwen og Guo Weiyu torturen av Gu. Etter mindre enn 5 minutter kunne Gu ikke lengre puste. Politiet flyttet henne ned på gulvet, og etter en liten stund sluttet Gu å puste.

Omtrent klokken ett om ettermiddagen kunne man høre Xiao Yilis klaging og stønning fra fengselsområdet. Imidlertid sa den ondskapsfulle Zhu Xiaobo at Xiao bare spilte og sa at ingen skulle bry seg om henne. Guo Weiyu benyttet seg av hennes sårbare situasjon og tvang henne til å skrive et "garantibrev" om at hun ville gi opp å praktisere Falun Gong, uavhengig av tilstanden hun var i. Det var ekstremt hjerteløst.

Omtrent klokken 9:00 neste morgen mottok Zhu Xiaobo rapporter om at Xiao Yali led av store smerter, men hun var totalt uanfektet og sa tilbakevisende at Xiao spilte lidende. Han dro sammen med lederen for interneringssenteret, samt Jin og Sun Shiyoum, for å delta i begravelsesarrangementene for Gu Xiuxian, uten å gjøre noe for Xiao.

Familiemedlemmene til Gu Xiuxian ba ikke om noen kompensasjon for hennes død, fordi de ikke hadde noen anelse om hvordan hun døde. Zhu Xiaobo og andre kunne ikke være mer fornøyde med seg selv og forlyste seg selv med mat og drikke og glemte fullstendig Xiao Yali. Samtidig rapporterte en medutøver til Huang, vakthavende fengselsvakt, om at Xiao Yali hadde smerter i brystet og hadde lite pust. Huang og Zhu Xiaobo er imidlertid av samme ulla og sa at Xiao bare spilte lidende. Kort etter klokken 18:00 den kvelden returnerte Zhu Xiaobo og Sun Shiyou etter å ha spist og kost seg. Da de så at Xiao allerede var nær døden, sa de til henne: "Slutt og spill!" og beordret henne til å gå. På dette tidspunktet hadde ikke Xiao flere krefter igjen. To innsatte bar henne til bilen. Hun døde kort tid etter at bilen begynte å kjøre. Politimennene fikk en dødsattest fra sykehuset før de transporterte kroppen tilbake til interneringssenteret.

Kroppene til Xiao Yali og Gu Xiuxian ble lagt i et iskammer i interneringssenteret. Rundt midnatt hørte mennesker ulykkelige skrik fra Xiao Yali, "Jeg gjorde ikke noe galt, jeg døde en urettmessig død." Skrikene ga gjenklang i den mørke natten nå og da, helt til neste morgen. Det skremte Jin, lederen for interneringssenteret, Zhu Xiaobo og Sun Shiyou. De var så redde at de i det hele tatt ikke klarte å sove den natten. Neste morgen ba Sun fengselsvakten Si Hui om å se om Xiao Yali fortsatt var i iskammeret. Si Hui gikk engstelig for å sjekke og rapporterte at hun fortsatt var der. Zhu Xiaobo og Sun Shiyou var svært lettet.

Xiao Yali og Gu Xiuxian hadde ikke gjort noen forbrytelser. De var simpelthen utøvere av Falun Gong, med en sterk tro på "Sannhet, Medfølelse og Toleranse." Hvorfor ble de så ubarmhjertig torturert? Er det fordi prinsippene "Sannhet, Medfølelse og Toleranse" bryter med kommunistpartiets regel om "Bedrageri, Ondskap og Vold"? De virkelige forbryterne, de korrupte kommunisttjenestemennene som tømmer statskassen ved å stjele, blir raskt forfremmet og er fri og ubundet fra loven. Dette avslører til fulle den onde naturen til det ondskapsfulle kinesiske kommunistpartiet (KKP). Korrupte tjenestemenn som røver kjøtt og blod til mennesker blir lovprist som "fremadskridende" personer. Landet er avhengig av å beholde denne gruppen av offentlige sikkerhetspoliti og dommerstaben som ikke viker tilbake for noe ondskap, for å opprettholde denne formen for "moralitet" og for å holde oppe regimets herredømme som vipper på kanten mot kollaps. Mennesker med samvittighet, vær snill å våkne opp og si adjø til det onde KKP, bryt gjennom mørket og hils velkommen begynnelsen av et nytt århundre.

KKPs regime er som et råttent eple. "Å holde det ferskt" kan bare forlenge det uunngåelige, det vil råtne fullstendig til slutt. Hvorfor ikke gjøre et fullstendig brudd med det nå og få et nytt liv? Hvorfor ledsage det til graven for ingenting?

Note

1. "Tigerbenken" – innsatte er tvunget til å sitte på en liten metallbenk som er omtrent 20 cm høy med knærne bundet sammen. Med hendene bundet bak ryggen eller noen ganger plassert på knæne blir de tvunget til å sitte oppreist og se rett frem uten å bevege seg i lange perioder. Se et maleri av en Falun Dafa-utøver som illustrerer denne torturmetoden på: http://www.falunart.org/artwork.php?&id=11 Se også illustrasjon på: http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2004/6/12/49036p.html

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://www.minghui.org/mh/articles/2006/4/23/125861.html