Førstehånds erfaring med grusom hjernevasking ved Beijings kvinnetvangsarbeidsleir (Del 2)

Utspekulert, ondskapsfull psykiatrisk konsultasjon
 
Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Del 1: http://no.clearharmony.net/articles/200702/1514.html

Forord (forkortet)

Zhang gikk i juli 2003 ut av Beijings kvinnetvangsarbeidsleir. Det markerte slutten på hennes to år og fire måneders lange helvetesprøve. Siden juli 1999, for mer en sju år siden, har det kommunistiske regimet tatt i bruk alle de mest onde metoder for å brutalt forfølge Falun Gong-utøvere. Tvangsarbeidsleiren er en fasilitet hvor forfølgelsen er mest utstrakt, mest konsentrert, mest hyppig og mest ubarmhjertig. Alle navnene i denne artikkelen er virkelige, siden det vil være en hjelp for å avsløre og en opposisjon til forfølgelsen. Det er også en bønn om å stoppe forfølgelsen og etterforske forbryterne. Gjennom denne artikkelen har Zhang skrevet ned fakta, når de skjedde og om de fortsatt pågår.

2. Utspekulert, ondskapsfull psykiatrisk konsultasjon

Tvangsarbeidsleirene utfører systematisk og kontinuerlig mental totur av utøvere gjennom teoretisk veiledning. Det er et “psykiatrisk konsultasjonsrom” i 3. avdeling, og noen sa at alle vaktene på 3. avdeling har studert psykologi. Vanligvis har psykiatriske konsultasjoner til hensikt å redusere stress, løse mental lidelse og fjerne mentale barrierer slik at mennesker kan få tilbake mental helse. De ansatte bruker imidlertid sin kjennskap til psykologi for å “åpne” utøvere, noe som går imot den virkelige hensikten med psykiatriske konsultasjoner ved å vende det til en utspekulert og fryktelig form for mental tortur.

Denne mentale torturen varer hele tiden utøverne holdes i arbeidsleiren. Den er kontinuerlig og systematisk. Arbeidsleirens ansatte observerer utøvernes følelser, studerer utøvernes tanker og handlinger med de onde motivene og med profesjonelle psykologers øyne. De undersøker utøvernes håp og ønsker i arbeidsleiren, hver utøvers viljestyrke og utholdenhet, deres personlighet, styrke og svakhet, hobbyer og hva som er det verste de vet, og ting som gjør dem glade eller triste. De har også detaljert informasjon om hver utøvers utdanning, karriere, arbeidsplasser og bragder. De vet alt om utøvernes foreldre, brødre og søstre, ektefeller, barn, slektninger osv.

Så snart en utøver ankommer leiren, får de ansatte på alle avdelingene utøveren til å ta en skriftlig psykiatrisk test. De analyserer og studerer utøveren basert på resultatet, og de tar en fundamental avgjørelse om utøveren og sorterer utøverne inn i flere typer. Deretter lager de en steg for steg plan for å hjernevaske utøveren, basert på karakterene til hver individuelle utøver, før de gjør det første “gjennombruddet“. Nå vet de hver detalj om utøvernes objektive væremåte, bortsett fra hva som skjer inni utøverens hode.

I løpet av de følgende månedene tar de ansatte i leiren i bruk hvert eneste våpen i sitt arsenal av mental tortur. Falun Dafa-utøvere må holde ut utelukkende basert på sin oppriktige tro og forståelse av Dafa. De sikter seg inn på utøvernes svakheter og finner en sprekk. De avgjør når du skal presses på en viss måte, når du skal behandles med falsk godhet, når du skal lære en lekse, når de skal få dine foreldre og søsken til å angripe deg, når de skal gi deg skyldfølelse gjennom å manipulere dine barn, og når de skal få din ektefelle til å presse deg og true med skilsmisse. De påfører utøverne psykologisk skade, mens de kaller det psykiatrisk konsultasjon. Denne direkte ondskapen fortsetter til siste minuttet utøveren er på arbeidsleiren.

Jeg nektet å omvendes, og det resulterte i at jeg ble holdt på isolat lenge. Vaktene passet på meg døgnet rundt og beordret de innsatte om å skrive “overvåkingsdagbok” i hemmelighet. Der registrerte de min mentale tilstand etter at jeg ble ubehagelig vekket om morgenen, hvordan jeg spiste og drakk vann, hvor mange ganger jeg gikk på toalettet, hva jeg sa under hjernevaskingstimene og hva jeg sa resten av tiden, spørsmålene jeg var nærtagende for, mottagelig eller motsatte meg og de tingene jeg utrykket glede, tristhet eller sinne for. De registrerte i hemmelighet hver følelse og hver handling og rapporterte det til vaktene en gang om morgenen og en gang om kvelden. Noen ganger holdt de flere “angrepsmøter” og utdannings- og assistansemøter” på en dag, hvor vaktene hørte på de innsattes rapport over hvert aspekt av mitt liv den dagen. De ville raskt endre sin hjernevakingsplan og taktikker dersom det plutselig oppstod et problem.

De baserte sin strategi på den nyeste informasjonen om mine tanker og avgjorde på stedet å holde meg under “streng overvåkning,” brutalt slå eller torturere meg eller rope at de ville få meg til å føle meg “verre enn døden.” På den andre siden overøste de meg med falsk ros, sendte meg mat og drikke og slapp meg ut av isolatet. Leirens leder og alle vaktene feiret bursdagen min, og noen ganger arrangerte de to bursdagsselskaper for meg.

Ved siden av å ytre ville påstander og trusler, lyttet vaktene, observerte og instruerte tilstedeværende kollaboratørene (1) om å administrere hjernevasking. Etter en stund roper vaktene i hemmelighet ut kollaboratørene og innsatte og gir dem tips. Når kollaboratørene og innsatte returnerer til cellen, vil de endre seg og begynne å slå og sparke utøverne. Jeg utstod vanvittig mye tortur i hendene på disse menneskene fordi jeg holdt fast på min tro.

Da jeg tilfeldigvis oppdaget deres “overvåkingsdagbok”, ble jeg rystet over denne sjokkerende taktikken. De registrerte hvert ord og bevegelse, mine ansiktsuttrykk, hvor mange slurker vann jeg drakk, hvor mange ganger jeg gikk på toalettet og andre ting. Jeg sluttet å snakke med dem og så på ugjerningsmennene med et utrykksløst ansikt for å ødelegge deres allestedsnærværende kontroll.

Først påførte dette psykologiske angrepet meg enormt mye smerte. Jeg følte et usynlig, men utrolig tungt press som lå på meg når hver av mine tanker og handlinger ble registrert. Det er lett å få noen til å bryte sammen hvis de er plassert i denne tilværelsen over lengre tid. Det er mulig å ikke si et eneste ord i løpet av en dag eller en måned, men det er vanskelig å ikke lide et mentalt sammenbrudd hvis en ikke sier et eneste ord i løpet av to år i fengsel! En alminnelig person vil enten miste sin evne til å tenke rasjonelt eller bryte fullstendig sammen.

Jeg ble forvandlet til en fullstendig annen person etter to år. Jeg fikk nylig tilgang til all informasjonen som var skrevet om meg på Minghui/Clearwisdoms websider og så denne setningen: “Hun ble plaget over lang tid i arbeidsleiren… men ingenting kunne få henne til å endre sin tro. Til slutt sa en vakt: 'Vi kan ikke gjøre noe med henne.' Selv så jeg at hun ikke fikk lov til å sove før klokken 02.00 hver dag, og da hun skulle på toalettet, ble hun fulgt og holdt øye med av innsatte. Da jeg så henne, så hun allerede tunghjertet ut, med blanke øyne og hakket stemme.” Det er sant at jeg hadde en utydelig stemme, sakte bevegelser og blanke øyne. Imidlertid hadde jeg Falun Dafa i hjertet mitt hele tiden. Jeg kom gjennom det med mot og besluttsomhet. Jeg ble ikke gal. Jeg kom meg raskt gjennom å studere og gjøre øvelsene i Falun Dafa straks etter at jeg hadde forlatt arbeidsleiren.

For å oppnå maksimal kontroll over utøverne og tvinge dem til å omvendes, samt for også å forsikre seg om at omvendte utøvere ikke går bort fra sine erklæringer (2) og returnerer til Dafa, krever leirens ansatte at Dafa-utøvere skriver en beretning om sitt liv, inkludert historier fra barndommen.

Utøverne tømmer naivt hjertene sine ut på papiret. De gjenforteller sine erfaringer og spirituelle endringer etter at de begynte å praktisere Falun Dafa, og beklager dypt feilene de gjorde tidligere. De bruker denne muligheten til å få en avslutning på en tid som er for smertefull å se tilbake på, utrykker anger for sine feiltakelser og finner på den måten noe trøst i hjertene sine. Men leirens ansatte bruker dette dokumentet som et dødelig våpen til å angripe utøverne med når enn de ser det passer. De gjør til og med offentlig narr av utøverne med uskyldige feiltakelser fra barndommen for å maksimalt traumatisere offeret og advare andre utøvere. Dette forstod ikke utøverne i begynnelsen. De ble lurt og brukt. Denne taktikken er virkelig foraktelig!

Blir mord ansett å være det mest onde? Er fysisk ødeleggelse den eneste formen for skade? Nei! Når en persons tanker blir kontrollert, blir hennes uskyldighet krenket, og den minste og siste plassen for å tenke fritt blir invadert. Når hennes tro er drept - hva er mer ondt, mer pinefullt og fortvilende enn dette? Det er den største forbrytelsen. Jeg vet at det mentale sammenbruddet til en utøver er et direkte resultat av psykologisk ødeleggelse og åndelig mord. I løpet av den tiden jeg ble holdt i arbeidsleiren, hørte jeg mer enn en gang om dette - at en utøver led av et mentalt sammenbrudd på den eller den avdelingen, de var utallige. På avdelingen for gruppetrening så jeg Liu Shuhua som ble torturert til hun ble gal. Jeg har siden aldri klart å slette dette fra minnet mitt.

Vi ble rene gjennom å kultivere Sannhet, Medfølelse, Toleranse. Et rent sinn manifesterer seg blant mennesker som renhet og besluttsomhet i å opprettholde sannheten. Men når vår tro blir krenket og drept over lang tid og hjertene våre blir skrelt med onde metoder, blir “galskap” den mest desperate protesten og plagsomme appellen, det er en levende død. Ved å ha sett Liu Shuhua, ble jeg veldig klar over smerten knyttet til dette åndelige mordet som er umulig å beskrive.

Jeg kan ikke i en eneste artikkel beskrive denne degenererte og onde “psykiatriske konsultasjonen” fordi denne alvorlige åndelige ødeleggelsen og dette åndelige mordet fremholdes fra begynnelsen til slutten. Og den kontrollerer og går gjennom hele prosessen til dette onde sentralnervesystemet - tvungen hjernevasking og “omvending.”

Fotnoter:

1. ”Kollaboratører:” Er tidligere utøvere som har snudd seg imot Falun Gong under hjernevasking og tortur. De blir deretter satt til å assistere under hjernevasking og tortur av andre utøvere.

2. ”De tre erklæringene": Utøvere blir tvunget under hjernevasking og tortur til å skrive ”Angre erklæring,” ”Garantierklæring” eller ”Atskillelseserklæring” som et bevis på at de har gitt opp sin tro. I erklæringen er utøveren tvunget til å innrømme at han anger på at han har praktisert Falun Gong, love å gi opp Falun Gong, og aldri igjen assosiere seg med andre utøvere eller dra til Beijing for å appellere for Falun Gong.

* * *

Facebook Logo LinkedIn Logo Twitter Logo Email Logo Pinterest Logo

Du er velkommen til å skrive ut og sirkulere alle artikler som er publisert på Clearharmony, men vennligst oppgi kilden.