En rørende erfaring jeg opplevde utenfor den kinesiske ambassaden i Frankfurt

Mens utenlandske media rapporterte bredt om det kinesiske kommunistpartiets spioner som infiltrerer vestlige land, var den kinesiske ambassaden i Frankfurt i Tyskland åpen for besøkende. Jeg hadde ønsket å gå til den kinesiske ambassaden for å vise noen bilder som avslører fakta om forfølgelsen foran den, som for å vise forbrytelsene de har begått. Ikke lenge etter at jeg kom stoppet et ungt par og begynte å se på bildene. Etter å ha lest artiklene som avslører den grusomme forfølgelsen av Falun Gong-utøvere som for øyeblikket finner sted i Kina, spurte den unge mannen, med hevede øyenbryn og vidåpne øyne: ”Trenger du hjelp eller penger?” Jeg forklarte, ”Det jeg gjør har ikke noe med penger eller donasjoner å gjøre. Jeg vil bare fremheve grusomhetene som det Kinesiske kommunistpartiet har begått mot de som praktiserer Falun Gong, noe som har blitt skjult for det kinesiske folket.

Etter å ha sett at de var genuint interesserte i det jeg hadde å fortelle, fortsatte jeg å si, “Jeg ble også bortført og misbrukt av politiet i Kina.” ”Men hvordan klarte du å rømme?” spurte jenta som stod stille ved siden av kjæresten og hørte på alt jeg hadde å si. Hennes stemme var myk og hennes store vakre øyne viste at hun var dypt fascinert av det jeg hadde å si. Jeg fortalte henne, ”Jeg kunne ikke overlevd uten å ha blitt reddet av støtten fra de som bor utenfor Kina, som har signert tusenvis av petisjoner for å få meg frifunnet. Jeg ville heller ikke ha blitt frifunnet, hvis det ikke var for støtten fra ulike regjeringer og menneskerettsorganisasjoner.

Jenta hadde mange spørsmål, som: ”Hva er Falun Gong?” "Hvorfor er det ikke lov å praktisere det i Kina?” "Hvorfor slo politimennene deg?”….Jeg hadde aldri forventet at selv om jenta var vakker, forsiktig og stille, at hennes tanker ville være så omtenksomme, nøyaktige og gjennomtenkte. Den unge mannen hørte på meg mens han lente seg lett fremover med munnent litt åpen og et seriøst utrykk i ansiktet.

Vår samtale var så lett og flytende som en mild bris som flyr mellom fjelltoppene, vår samtale var fylt med enkelhet, og slik ble alle spørsmålene besvart naturlig og letthjertelig. Da jeg så at de forstod, sa jeg for å oppsummere, som var tilsvarende til å si adjø til dem: ”Takk for deres forståelse.”

Jeg hadde aldri forventet at den jenta som hadde fomlet rundt i veska i over ti sekunder, ville ta ut en penn og spørre, “Hva med min underskrift?”

“Hvilken underskrift?” spurte jeg og følte meg litt forvirret.

Mens hun pekte på utøveren som ble torturert på et bilde, sa jenta med den myke stemmen sin: “Jeg vil gi min underskrift slik at jeg kan hjelpe og redde dem, akkurat slik du ble reddet:”

Da jeg hørte det, ble jeg lei meg fordi jeg ikke hadde petisjonen klar tidligere, jeg følte meg virkelig trist!

“Jeg lurte på om du kunne skrive den selv og skrive hva du ønsker,” sa jeg.

Det unge paret begynte å lete gjennom sine sekker og lommer en stund og til slutt fant de et papir. Alle tre satte seg på huk, jenta la papiret på kneet sitt og begynte å skrive forsiktig.

Jeg var virkelig overrasket over deres respons og kunne ikke la være å si: ” Jeg hadde virkelig ikke regnet med at jeg ville møte dere to, alt jeg tenkte på var å komme til den kinesiske ambassaden for å gi folk en mulighet til å finne ut om forfølgelsen. Jeg tenkte ikke på noe annet og regnet ikke med å møte dere to her.”

“Tror du ikke at det fremdeles er godhjertede mennesker i verden? Det er ikke bare et godt menneske i verden, men to,” sa den unge mannen med et stort smil. Jenta hørte på og smilte slik at hennes skinnende rene hvite tenner vistes.

Etter ha signert navnene sine med livlig og spenstig kalligrafi, gav den unge mannen meg papiret som de hadde skrevet navnene sine på, tid, sted, og hovedbeskjeden var: “Vi støtter Falun Gong og menneskerettigheter,” etterfulgt av deres signaturer.

Med en klar stemme, sa den unge mannen til meg: “Jeg ønsker deg større, større og til og med større lykke!” Hver gang han sa ”større” svingte han sin høyre hånd i været. Jenta nikket med sine klare smilende øyne.

Da jeg så dem gå bort i en slik strålende og fortryllende sol, tenkte jeg med meg selv: Takk, vår kjære Mester (respektfullt referert til grunnleggeren av Falun Gong, Li Hongzhi), for å gi så mange mennesker med forutbestemte skjebnerelasjoner en sjanse til å støtte Falun Gong. Det er fremdeles mange flere slike godhjertede mennesker i verden som venter på å vise sin støtte.