En utøver avslører de grusomme handlingene under forfølgelsen ved Harbin Kvinnefengsel i Heilongjiang provinsen.

[Kommentar: Det følgende er en Falun Dafa-utøvers sanne historie. Hele historien ble skrevet på to små tøystykker og smuglet ut av en annen utøver som ble løslatt, for å avsløre disse grusomme forbrytelsene til offentligheten. Kvinnen er fortsatt i Harbin Kvinnefengsel. Hun har vært "ulovlig internert" (1) i tre år.]

Om ettermiddagen den andre dagen etter det kinesiske nyttåret i 2003 besøkte jeg en medutøver. Jeg ble imidlertid arrestert av en politimann som gjemte seg i området. Med en gang politiet var sikker på at jeg var en Falun Gong-utøver, ble jeg satt i iskalde håndjern. Etterpå dyttet de meg inn i politibilen og satte en svart hette over hodet og ansiktet mitt, for i hemmelighet å føre meg til 1 Hongxia gaten i Daoli distriktet i byen Harbin. Tidligere hadde jeg ingen anelse hva dette mørke stedet var, men jeg lærte raskt at det er et sted for å avhøre og torturere Falun Gong-utøvere.

Jeg ble tatt til et rom i andre etasje. Med en gang jeg kom inn i rommet, lenket de meg fast i jernstolen (2). De brukte mange metoder for å torturere meg. Først slo de hodet og tinningene mine og så videre, mens de gjentatte ganger slo ansiktet mitt. Senere brukte de en elektrisk batong for å sjokke hendene og kroppen min, helt til hendene var opphovnet og numne med sår lignende brannsår. Senere tok de av meg jakken og bandt meg fast i jernstolen med et rep som var så stramt at det nesten kvelte meg. Det førte til at jeg fikk hjertebank. Jeg kunne nesten ikke puste. Så holdt de opp blusen min slik at hele overkroppen var bar. De brukte den elektriske batongen til å sjokke meg til det var streker med blod på brystet og ryggen. De torturerte meg med elektriske sjokk helt til midnatt. De satte den svarte hetten på meg igjen, redde for at om jeg så hvor dette skjedde, ville jeg avsløre det hele senere. På dette tidspunktet hadde jeg mistet bevisstheten på grunn av torturen. Jeg ble tatt på gangen i første etasje hvor sju eller åtte sterke unge politimenn satt og ventet på meg. De bandt meg fast i jernstolen, mens de hele tiden skjelte meg ut. Først brukte de den elektriske batongen til å sjokke meg. Siden dro de meg i håret og helte varm, sterk sennepsolje inn i nesen min. Den brennende følelsen gjorde nesten at jeg besvimte. Men samtidig fortsatte de å helle kaldt vann på meg, så fra tid til annen var jeg ved bevissthet, før jeg besvimte igjen. Jeg var søkkvåt, skalv og hadde krampetrekninger. Nå og da hørte jeg dem si til hverandre: "Klokka er nesten to, la oss gå og legge oss." Først da sluttet de å banke meg.

Jeg måtte ha på meg de våte klærne i et døgn. Jeg byttet til tørre klær i det mørke, onde stedet hvor jeg gjennomgikk umenneskelig tortur. Jeg skjelver hver gang jeg tenker på det. Den andre natten ble jeg sendt til den andre divisjonen ved interneringssenteret i byen Harbin.

For å protestere mot denne forfølgelsen, startet jeg en sultestreik. Den varte i sju måneder (208 dager). De brukte enhver taktikk for å torturere meg. (Utøver Liu Limei ble torturert på samme måte, men fordi hun fikk sennepsoljen i pusterøret, gikk det ned i lungene hennes. Det førte til at lungene gradvis ble dårlige, og hun døde i juni 2003).

De første dagene tillot de meg ikke å ha noen eiendeler, og jeg fikk bare lov til å sove på iskalde sengebord. Jeg fikk ikke lov til å bruke teppe og kunne bare dekke meg til med en jakke. En annen fange så at jeg var for kald til å sove og ga meg et teppe, men fengselsassistent Zhao Fengxia så det. Hun skjelte ut denne godhjertede fangen og beordret henne til å ta vekk teppet. Jeg sov på det kalde sengebordet i mange dager til familien min sendte meg en pakke. Da først fikk jeg sove med et teppe.

Selv om jeg hadde teppe, ble det å sove verre enn de tre foregående månedene med tortur. For å sove kunne hver av oss kun bruke en svært liten del av sengebordet, slik at vi bare kunne sove på siden. Det var ikke noe rom mellom oss: hode mot hode, en persons hake berørte den neste personens nakke, en arm under kroppen og hele kroppen stiv – akkurat som et lik. Ingen kunne snu seg. Ett teppe dekket fem mennesker. Vi fikk bare tillatelse til å snu oss en eller to ganger – alle samtidig. Jeg var i midten. Jeg kunne verken bevege meg eller puste. Jeg svettet over hele meg og var våt fra topp til tå. Denne måten å sove på er til og med mer smertefull enn å sitte, og det var ingen mulighet til å sovne. Jeg var for svak til å stå imot denne smerten, og det påførte meg stor lidelse.

Kriminelle innsatte banket og skjelte meg hele tiden ut etter ordre fra fengselspolitimannen Zhao Fengxia. Selv da jeg var svært svak, tvang de meg likevel til å sitte på huk helt til jeg besvimte. De tvang meg også til å ligge på det iskalde sementgulvet i toalettet, med ansiktet mot det skitne toalettgulvet.

Jeg samarbeidet aldri under tvangsforingen. Jeg kastet alltid opp, noe som gjorde dem svært sinte, og de prøvde å hindre meg fra å kaste opp. En gang brukte Zhang Ke en boks for å fange opp oppkastet. Etterpå tvangsforet han meg med det. Det var ondskapsfullt. En annen gang prøvde de å tvangsfore meg med urin, men de var redde for at urin ville forgifte meg, så de gjorde det ikke. Noen ganger ble jeg ekstremt dehydrert, hadde ikke noe blodtrykk og gikk ut og inn av bevissthet. Jeg ble gitt intravenøst drypp, men jeg fikk ikke tillatelse til å gå på toalettet under prosessen. Det tok fem til seks timer å tømme tre til fire flasker med veske. Noen ganger klarte jeg ikke å holde meg, og trusene mine var søkkvåte av urin. Jeg fikk ikke lov til å skifte og måtte sove i de våte trusene.

På grunn av den lange sultestreiken var min fysiske tilstand svært dårlig. Jeg hadde ofte hjerteproblemer og hjerterytmen steg. De tvangsforet meg med noen medisiner og ødela totalt tennene mine. Korsryggen og føttene mine var også alvorlig skadet. Dette førte til andre smertefulle symptomer, inkludert isjias og smerter i korsryggen.

Medlemmer ved Harbin 610-kontor: Zhu Kai, Fan Jiayuan, Zhang Jun (eller Li Jun) og så videre.

Fotnote:

1. "Ulovlig arrestert eller dømt": I motsetning til hva den tidligere kinesiske lederen Jiang Zemin, som startet forfølgelsen, og resten av Kommunistpartiet vil at verden skal tro, er Falun Gong IKKE ulovlig i Kina. Sikkerhetsdepartementet utstedte ikke konstitusjonelle restriksjoner mot Falun Gong da forfølgelsen startet i 1999. Ettersom det aldri er vedtatt noen lov i Folkekongressen, det eneste lovgivende organ i Kina, som forbyr Falun Gong eller gir politiet myndighet til å arrestere Falun Gong-utøvere som gjør sine øvelser eller sprer informasjon om sin praksis, manglet disse vedtak konstitusjonelt grunnlag.

2. "Jernstolen": er lagd av jernrør. Offeret blir satt fast i jernstolen med begge armene og føttene bundet fast i en lang periode, se illustrasjon på: http://www.clearwisdom.net/emh/articles/2002/1/9/17577.html

Kinesisk versjon tilgjengelig på: http://minghui.ca/mh/articles/2006/11/20/142856.html